Vil sikre alle lønn som fortjent

Når et firma tilbyr å pusse opp huset ditt mye billigere enn andre aktører, er det noen andre som betaler prisen. Det er for eksempel den polske mannen som må sove i bilen fordi han tjener for lite til å ha et sted å bo. Hvis han våger å si fra om forholdet, risikerer han både å miste jobben og å bli kastet ut av landet. Det er fordi arbeidsgiver ikke har betalt skatt for ham, noe som ville gitt ham rettigheter. Frelsesarmeen jobber målbevisst for å bedre vilkårene for folk som blir utnyttet i arbeidslivet, både på Migrasjonssenteret og Filemon, som er et Safe House for menn Som leder på Frelsesarmeens Safehouse for menn, Filemon, møter Leif Tore Solberg menn over 18 år som har blitt identifisert som offer for menneskehandel. Mennesker i en slik situasjon har rett til å søke om å få innvilget en refleksjonsperiode. Blir den innvilget, får man arbeids- og oppholdstillatelse i Norge i seks måneder, rett til advokat, et trygt sted å bo, samt økonomisk sosialhjelp fra Nav.

– Det som er vanskelig, er at veldig mange av dem som henvender seg til oss ikke kvalifiserer til å få denne rettigheten. Det de er utsatt for, regnes ikke som alvorlig eller grovt nok, juridisk sett, sier Solberg.

Han treffer stadig folk som har blitt utnyttet i arbeidslivet, er utsatt for sosial dumping og opplever elementer av menneskehandel. Det er sårbare personer med få alternativer. Mange godtar dårlige bo- og arbeidsforhold fordi de ikke vet om rettighetene sine, som kravet om minstelønn. Mange blir avhengig av at arbeidsgiveren er redelig, noe som blant annet innebærer å betale skatt for arbeidstakeren og å melde vedkommende inn i arbeidsregistret i Nav. Dette er en forutsetning for å opparbeide seg rettigheter til stønad og sykepenger. For å kunne tilby kunden en billig tjeneste, er det flere uredelige arbeidsgivere som kutter ut slike utgifter.

– Dermed har man ikke noen rettigheter om man mister jobben eller blir utsatt for skade. Man kommer heller ikke med i folketrygden der man kan få sykepenger.

Mange lever i et parallell-samfunn uten å ha forutsetning for å forstå hvordan spillereglene i arbeidslivet er. Disse menneskene tenker kortsiktig, tar imot kontanter, bor uverdig, lever i dårlige arbeidsforhold og blir utnyttet. Man våger ikke å sette de kravene man kan sette, for da vil arbeidsgiver bare bytte deg ut med en annen.

Rettsløs

– Hva slags hjelp kan disse mennene få på Filemon om de ikke kvalifiserer til å få innvilget en refleksjonsperiode?

– Da er det lite vi kan bidra med, og det er veldig vanskelig for oss. Rettighetene i dag er svært begrenset for den store massen. Hvis arbeidsgiver skylder deg penger og du har jobbet uten kontrakt, er det å kreve inn pengene som regel helt håpløst fordi arbeidsgiver kan nekte. Vedkommende kan henvende seg til politiet og kontakte en advokat, men det krever jo penger, og dermed blir man taper på det området også. Verken Arbeidstilsynet eller politiet hjelper enkeltindivider med å kreve inn penger. Dermed blir man rettsløs, sier Leif Tore.

Mange blir avhengig av å ha gode støttespillere som Frelsesarmeens migrasjonssenter, Caritas og Kirkens Bymisjon. Alle disse er aktører som hjelper folk som blir utnyttet i arbeidslivet selv om de formelle rettighetene ikke er på plass.

– Hvilke endringer skulle du gjerne sett i det offentlige systemet for at forholdene kunne blitt bedre?

– Det som er på trappene nå, er å lovregulere lønnstyveri. Det vil si at det kan bli mer straffbart å stjele penger fra en arbeidstaker. I dag ligger bevisbyrden hos arbeidstaker. Det skulle også blitt gitt mer kunnskap om arbeidslivet til de som kommer til Norge. Både de som er arbeidstakere og de som er arbeidsgivere burde hatt et pliktig informasjonsopplegg om hvordan arbeidslivet i Norge fungerer. I dag er alt basert på tillitt, og systemet er lett å misbruke.

Han synes det er fortvilende at lovverket som beskytter de mest sårbare, ikke er på plass. Like fortvilende synes han det er at noen i samfunnet bidrar til dette systemet, ved å kjøpe tjenester de innerst inne vet er for billige til at alt ikke er redelig.

– Det kan være rengjøring, bilpleie og alle servicer som er altfor billige. Det er et vanskelig og kontinuerlig arbeid å få til en holdningsendring i befolkningen, sier han.

Viktig prosjekt

Frelsesarmeens migrasjonssenter er et hjelpesenter for utenlandske borgere med begrensede sosiale rettigheter. Senteret ble opprettet for å hjelpe fattige tilreisende, og de siste tre årene har senteret opprettet flere prosjekter for ulike grupper, som papirløse migranter og arbeidsinnvandrere som har opplevd forskjellige former for arbeidsutnyttelse.

– Den største gruppen som kommer til oss er arbeidsinnvandrere som er polsk- og russisktalende, forteller Aleksandra Czech, konstituert leder ved senteret. Hun ser mye grov arbeidsutnyttelse og sosial dumping.

– Hvis folk ikke får hjelp når de trenger det, er risikoen høy for å havne i en enda mer alvorlig situasjon, noe som er moderne slaveri og menneskehandel. Det kan igjen føre til problemer som rus og hjemløshet.

I 2019 fikk senteret støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet for å opprette et prosjekt med fokus på forebygging av menneskehandel og arbeidsutnyttelse. Hun ser at forebyggende arbeid har stor betydning.

– Vi har både digital og oppsøkende patrulje. Vi skriver innlegg på ulike utenlandske informasjonssider. Der gir vi informasjon til folk som lurer på noe som gjelder arbeidsmiljøloven og situasjoner på arbeidsstedet. Vi har også utviklet en rådgiving- og veiledningskompetanse for disse gruppene der miljøterapeuter hjelper dem som blir utnyttet, sier Aleksandra.

Senteret også fått med seg flere advokater i nettverket sitt. Noen saker tar advokatene gratis (pro bono). Andre hjelpetrengende får innvilget fri rettshjelp, mens noen fortsatt må dekke advokathjelpen selv. Migrasjonssenteret har støttet noen av disse ved å betale enkelte gebyrer.

– Hvis en person forteller om arbeidsutnyttelse, sender vi krav om lønn til arbeidsgiver, anmeldelse til politiet og avtaler et møte med advokat for å kartlegge om dette er menneskehandel. Og om det er det, så hjelpes de videre.

De som «ikke finnes»

Ofte er situasjonen slik at folk har jobbet for et firma som har gått konkurs, og de har fortsatt utestående lønn.

– Vi hjelper mange i en slik krevende situasjon. Når arbeidsgiver ikke rapporterer inntekten, har ikke arbeidstaker rettigheter og «finnes ikke» i Norge. Det er en utrolig vond opplevelse for mange, sier Aleksandra.

I 2019 var det 55 personer som meldte inn en sak til Migrasjonssenteret. Hver sak gjelder som regel flere personer, og i de fleste tilfellene gikk disse sakene videre i rettsapparatet. I 2020 hadde senteret 93 saker. Mellom 150 og 200 personer fikk bistand i a-krimsaker.

– Vi har hatt svært gode resultater. Folk får ofte de pengene de har krav på fra arbeidsgiver, de får juridisk bistand, og vi hjelper dem med å søke dagpenger og jobb. Vi ser også gode resultater av at folk har blitt mer bevisste på hva det vil si å være en arbeidstaker i Norge. Det gir en god mestringsfølelse å komme seg ut av utnyttelse. Folk blir sterkere på det nye arbeidsstedet. Da er de mer informert slik at de kan unngå å havne i samme situasjon igjen, sier Aleksandra.

Høring på Stortinget

Hun er glad for at arbeidet nytter, men samtidig møter hun også folk som har gitt opp. De har mistet troen på at en anmeldelse av et dårlig arbeidsforhold vil få konsekvenser. Også Aleksandra er glad for at det har vært en høring i Stortinget om å innføre lønnstyveri som et nytt begrep i arbeidsmiljøloven. Frelsesarmeen ble bedt om innspill og leverte et felles høringssvar fra Migrasjonssenteret, Filemon og Slumstasjonen.

– Høringssvaret ble koordinert av Petra Brooke, som leder Frelsesarmeens arbeid mot menneskehandel. Det er et godt eksempel på samarbeid på tvers av forskjellige avdelinger i Frelsesarmeen. I høringssvaret var vi tydelige på at vi håper lønnstyveri blir innført i lovverket, slik at arbeidsgivere som driver ulovlig kan straffes. I dag er det noen arbeidsgivere som ikke er redde for noe. Det er svært lukkede miljøer, og det er viktig at de kommer fram i lyset. Aleksandra tror man må vente noen år før man ser resultater av en eventuell lovendring.

– Hvis vi får noen domfellelser, ser folk at det skjer noe. Vi har også sagt i høringssvaret at det hadde vært bedre om begrepet lønnstyveri ble innført i straffeloven. Da er det politiet som må følge opp. Hvis lønnstyveri blir plasser i arbeidsmiljøloven, kan man risikere at det ikke blir tatt like alvorlig fordi det er uklart om det er Arbeidstilsynet eller politiet som skal etterforske brudd. Uansett er dette et skritt i riktig retning. I tillegg ønsker vi også en endring i fri-rettshjelp ordningen slik at man får rett på fri rettshjelp når arbeidsmiljøloven brytes.

Det nytter

Aleksandra ser at det er større vilje i samfunnet til å bedre forholdene for folk som utnyttes.

– Da vi varslet om dårlige forhold for jordbærplukkere i 2018, var det ingen som brydde seg om det. Både politiet og Arbeidstilsynet svarte: «Det er bare slik det er når man har uavklarte arbeidsforhold, dessverre». Da vi varslet om akkurat det samme forholdet to år senere, fikk vi et skikkelig svar både fra politiet og Arbeidstilsynet, og saken fikk stor oppmerksomhet i media. Det er en god utvikling som vi håper vil fortsette. ▪