Fastetiden – hva er det?

Fasten – eller fastetiden – er en 40 dagers periode før påskehøytiden. Koblingen til påsken gir oss en liten pekepinn på at fastetiden er knyttet til den kristne tradisjonen. Det er et fast innslag i kirkeåret, selv om dens plass og uttrykk varierer i de ulike kirkesamfunnene.

Når er den kristne fasten?

I 2023 er fasten i perioden fra 22. februar (askeonsdag) til 8. april (påskeaften).

Perioden utgjør sju uker fordi søndager ikke telles med i de 40 dagene. Den avsluttes på påskeaften, dagen mellom langfredag og 1. påskedag. Om man teller tilbake i tid, så havner man på askeonsdag, altså det som er starten av fasten. Askeonsdag kommer tre dager etter fastelavnssøndag som er den siste søndag før fastetiden begynner. Henger du med?

Fastetid kan for mange være en betydningsfull periode, uansett om du er kristen eller ikke. Det å faste er ikke en særskilt kristen tradisjon, og det er generelle fordeler – som går utover de religiøse. For ved å ha en fastetid skapes det også større rom for refleksjon, for eksempel over eget liv, over forbruk av ressurser og kanskje over eksistensielle spørsmål.

Hvorfor feirer vi påske?

Hva betyr «faste» og hva innebærer det?

På originalspråkene betyr ordet «faste» ganske enkelt «å stenge», «avstå» og/eller «gi avkall på». Selv om et flertall av referanser til og eksempler på faste betyr å avstå fra mat, væske eller begge deler, kan det også bety å avstå fra andre ting som opptar vår oppmerksomhet, vårt fokus og vår tid. Det å avstå fra enhver form for kos eller fornøyelse kan utgjøre en legitim faste. Her er noen eksempler på hva faste kan innebære:

• Vende oppmerksomheten bort fra fornøyelser
• Ofre noe du verdsetter
• Nekte deg selv det du ønsker deg eller har lyst til/på
• Sette til side det som er uvesentlige av saker og ting
• Sette av tid, energi og ressurser som normalt sett ellers brukes på en aktivitet eller et engasjement
• Koble av fra det dagligdagse

Fasting som tradisjon

Bibelen har over 70 direkte referanser til fasting, men å faste – det vil si å unngå å spise mat og/eller drikke – var ganske normalt i gamle kulturer, og da fasting først forekom i Bibelen, var den allerede en etablert del av livet blant mange folkeslagene. Fra den tidligste antikken har folk – spredt over hele verden – av en eller annen grunn avholdt seg fra mat og drikke i kortere eller lengre tid, som enkeltpersoner eller som del av et fellesskap. Derimot er det ikke alltid så åpenbart hva motivasjonen var, men som med mennesker i Bibelen, er det sannsynlig at mennesker fastet når de var i sorg over et dødsfall, eller når de var fortvilet over noe forferdelig som har skjedd.

Faste er en disiplin som Guds folk har praktisert i både Det gamle og Det nye testamentet og gjennom kirkehistorien. Det første eksemplet på faste i Bibelen er i 2 Mosebok 34 da vi ser at Moses gikk 40 dager og netter uten mat eller drikke. Dette var i anledning at han fikk paktens ord på Sinaifjellet. Hvorfor gikk Moses uten mat og vann? Vi er ikke spesifikt fortalt hvorfor han gikk uten mat og vann, men det er signifikant at Gud i løpet av denne tiden åpenbarte seg selv og sin vilje til Moses for sitt folk.

Hvorfor markeres fasten?

Hvert år mellom fetetirsdag og påske oppfordres vi til å tenke over vårt liv og følge Jesu eksempel (se Lukas 4,2) ved å faste. Fasten er både en tid til å minnes Jesu lidelse og død i påsken, og en tid til å forberede seg til denne høytiden. Forberedelsen skjer ved å bruke tiden på refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botsgjøring, med mer.

I ulike trostradisjoner har fasten ulik lengde, innhold og ritualer, og den skjer på ulike måter. Vanligvis avstår man fra mat og eventuelt drikke, men man kan, for eksempel, slå av tv-en eller mobilen, avstå fra rekreasjonsaktiviteter, kutte ut engasjement på sosial medier, og så videre.

Bibelen har ulike eksempler på fastens betydning:

• Kong David forklarte i Salme 69,11 at han gråt og fastet og tanken er at han ydmykte seg selv innfor Gud (Salme 35,13 og Esra 8,21).
• Faste gjør det mulig for Den hellige ånd å avsløre din egen åndelige tilstand, noe som kan resultere i anger, omvendelse og et forvandlet liv (Salme 51).
• Den hellige ånd vil levendegjøre Guds ord i hjertet ditt og Guds sannhet vil bli mer meningsfylt for deg (Nehemja 9,1–3).
• Faste og bønn åpner våre hjerter og sinn for å motta visdom og veiledning fra Gud. (Esra 8,21–23).
• Faste og bønn er en måte vi tjener, ærer og tilber Gud (Lukas 2,37 og Apg 13,2).
• Faste kan forvandle bønnelivet ditt til en rikere og mer personlig opplevelse. (1. korinterbrev 7,5, Apg 13,2).
• Faste kan resultere i en dynamisk personlig vekkelse i ditt eget liv – og gjøre deg til en kanal for vekkelse til andre. (Jesaja 58,6-7).
• Når du faster, vil du oppdage mer tid til å be og søke Guds ansikt. (Nehemja 9,1–3).

Fastetiden er en mulighet til å styrke egen tro og bringe oss nærmere Gud. Det er også en mulighet for å vise solidaritet med dem som sliter og bekjempe selvopptatthet. Gjennom fasting og bønn kan vi få en bedre forståelse av de utfordringene mange mennesker i verden opplever hver dag.

Fastetiden har en lang tradisjon i kristendommen, men du trenger ikke være kristen for å delta. Dette er en mulighet for deg å reflektere over ditt eget liv og tenke over de tingene du ellers tar for gitt. Fastetiden er også en mulighet for å styrke sjelen, og være mer bevisst på eget forbruk.

Hvordan markeres fastetiden?

Fastetiden kan være en spennende periode for alle, uansett om du er kristen eller ikke. Det handler om å frigjøre tid og oppmerksomhet fra dagligdagse ting for å gi disiplinert fokus til saker som man ikke vanligvis har tid til – vesentlige og store ting som livets retning og livets formål.

Her er noen kreative aktiviteter du kan prøve under fastetiden:

• Bønn: Gi tid til en bønnpraksis hver dag, med fokus på takknemlighet, omvendelse og bekjennelse.
• Fastepartner: Skaff deg en «fastepartner» slik at dere kan dele erfaringer og støtte hverandre.
• Fasteutfordring: Utfordre deg selv til å gjøre en handling av selvoppofrelse eller generøsitet hver dag i fastetiden.
• Fastetjeneste: Ha en time hver dag med musikk, bønn og refleksjon som fokusere på påske.
• Fasteveldedighet: Spare – ved å gi opp noe – og bruk midler til en veldedig sak, og oppfordre andre til å bidra til saken i stedet for å kjøpe luksusvarer.
• Fastekunst: Gi uttrykk for dine tanker og refleksjoner gjennom tegning, skriving eller andre kunstformer, og dele din kreativitet med andre.
• Fastemat: Begynn eller/og avslutt fastetiden med en ‘fastemiddag’ for å dele sunne, enkle måltider og samtale om fasten.