Forfremmet til herligheten

Med oberstlt. Kolbjørn Engøys forholdsvis hastige bortgang har en veteran innen Frelsesarmeen lagt ned sverdet. Det er bare noen uker siden han fylte 96 år. Et fall og en brukket lårhals med påfølgende operasjon gikk tilsynelatende greit, men om morgenen 27. september sovnet han stille inn. Kvelden før hadde han sagt til de nærmeste at han «hørte klokkene», og om hjertet stanset, skulle de la det stanse. Han hadde sinnsro, trygghet og tillit i troen.

Kolbjørn Engøy var fra Stavanger. Han ble tidlig med i Frelsesarmeen i hjembyen, og 20 år gammel begynte han ved Frelsesarmeens krigsskole. Da hadde han allerede i ett år tjenestegjort som assistent ved Frelsesarmeens menighet i Eidsvoll. Dette var i den store kadettkullenes tid, og for skoleåret 1947/48 måtte gruppen deles i to. «The King`s Messengers» ble dermed både «Kongens budbærere» og «Kongens sendebud». I januar 1948 fikk han sin første ordre, til Åmot i Modum.

Som assistent ved Lillehammer korps ble han kjent med den unge frelsessoldaten Ragnhild Olsberg, og i 1955 giftet de seg og fikk sin første ordre sammen: Til Nakskov i Danmark. De fikk fire barn sammen. Arbeidsoppgavene førte dem en rekke steder. I 1975 fikk Engøy ordre som prosjektleder for planleggingen og åpningen av Frelsesarmeens drabantby-menighet på Stover. Senere fortalte han ofte hvor fortvilet han ble over denne oppgaven da han fikk den, men også om hvor rik velsignelse han erfarte at den førte med seg.

Ekteparet Engøy hadde flere oppgaver innen Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid, både som divisjonsungdomssekretærer og territoriale ungdomssekretærer, både i Danmark og Norge. Den siste oppgaven var som leder i Sentraldivisjonen. Etter pensjoneringen i 1992 flyttet de til Ragnhilds hjemby Lillehammer. Her deltok de aktivt i menighetens arbeid, og tok også ansvar for virksomheten på Ringebu.

Ragnhild gikk bort i 2016, og etter en tid flyttet Kolbjørn til Oslo. Her gledet han seg over fellesskapet med andre, pensjonerte frelsesoffiserer. Så sent som i Krigsropet som kom ut uka før han døde ble han intervjuet om dette.
Både Ragnhild og Kolbjørn var personer det var lett å bli glad i. Det er først og fremst takknemligheten over hva de fikk være for mange av sine medmennesker som fyller en ved meldingen om at de nå er borte – men hjemme hos Herren.

Nils-Petter Enstad

Kolbjørn Engøy begraves på Vestre Gravlund tirsdag 10. oktober kl. 12