Julens stille hjerteslag
«Om vi bare går i vante spor, kan vi fort gå glipp av de livgivende pulsslagene fra julens hjerte», skriver general Lyndon Buckingham, Frelsesarmeens verdensleder, i sin julehilsen.
Under videoen finner du en norsk oversettelse av teksten.
Scenen var velkjent: En julegate full av lyslenker, juledekorasjoner og julemusikk, og et mylder av mennesker som gledet seg over julestemningen. Helt i enden av gata lå et ganske mørklagt hus, hvor de hadde satt opp en liten julekrybbe ved porten. De forbipasserende la knapt nok merke til den, og tenkte nok at julegata og juleutstillingen var tilbakelagt når de kom så langt som til dette huset. Men der, ved hageporten, sto det en billedlig framstilling av julens stille hjerteslag. Det var ingen oppsiktsvekkende utstilling. Det var ingen blinkende lys eller stemningsskapende bakgrunnsmusikk. Bare en stille påminnelse om Han som ble født for å bli vår frelser. Noen ganger lurer jeg på om det ikke er fort gjort for noen og enhver av oss å gå glipp av julas stille hjerteslag. Det faste fokuset vårt ligger kanskje et annet sted, og dermed kan vi komme til å gå glipp av det viktigste og mest sentrale budskapet av dem alle.
Hver av de fire evangelie-forfatterne beskriver julens hendelser på forskjellige måter. Noen vil kanskje si at det bare er Markus og Lukas som inkluderer julebudskapet i fortellingene sine, men egentlig rommer alle de fire evangeliene hver sin unike vinkling på juleevangeliet.
Jul i evangeliene
Markus-evangeliet, som sannsynligvis er det eldste av evangeliene i Det nye testamentet, inneholder ikke noen skildring av Jesu fødsel eller barndom. I stedet er Markus sitt juleperspektiv inkludert i de aller første ordene i boka hans: «Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.» (Mark 1,1) Helt fra starten presenterer han Jesus som Guds sønn. Det er de gode nyhetene oppsummert og komprimert.
Johannes-evangeliet inkluderer heller ikke noen fortelling om Jesu fødsel, men viser oss hvordan opprinnelsen til jula kommer fra Guds hjerte. «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (Joh 1,14)
Matteus starter sin fortelling med en lang liste over familietreet til Jesus, og det er enkelt å hoppe over denne delen av kapitlet. Dermed kan vi gå glipp av noe virkelig viktig. Inkludert i denne slektslista finner vi fire kvinner, som alle viste oss en sterk tro, samtidig med at samtiden og omgivelsene dømte dem hardt. Tamar – som lurte svigerfaren sin til å gjøre henne gravid. Rahab – en prostituert som hjalp de israelittiske spionene. Ruth – en foraktet innvandrer. Bathsheba – kjent for sine utroskapshistorier. Og altså Maria – en ugift mor. Alle disse kvinnene er en del av familiehistorien til Jesus. Han som senere skal identifisere seg sterkt med «syndere». Jesus er knyttet til mennesker som oss, vi som på tross av tilkortkommenhet og vaklende dømmekraft, viser tro. Matteus trekker deretter parallellen til Jesus som Immanuel – «Gud med oss» – i vår menneskelighet. Alt dette skriver han om før han introduserer tre velkjente personer i julefortellingen sin: De tre vise menn. De som kommer for å finne Kongen som er født.
Lukas-evangeliet har med fortellingen om englene som annonserer for gjeterne at Jesus, Frelseren, er født. Han som er Kristus, Herren! Nyheten ble ikke gitt til personer man kanskje i utgangspunktet kunne ha gjettet eller forventet at skulle få beskjed. Gjeterne sto lavt i samfunnets anseelse, på grunn av jobben de hadde. Også for disse, som levde helt i randsonen av samfunnet, kom Jesus som frelser.
Julens stille hjerteslag
Hvert enkelt av de fire evangeliene gir oss altså ulike vinklinger på julefortellingen. Om vi bare går i vante spor, kan vi fort gå glipp av de livgivende pulsslagene fra julens hjerte. Denne julen kan vi på nytt løfte fram hvor aktuelle evangeliene er, når de forteller at Jesus kom til oss. Han som kom for alle syndere og alle utstøtte. Han som alltid har vært, men som kom for å være Immanuel – «Gud med oss». Han som kom for å bli vår frelser.
La oss midt i alt som skjer på denne tiden av året, også innstille våre egne hjerter på å falle inn i rytmen fra julens stille hjerteslag og realitetene knyttet til hvem Jesus faktisk er. Guds sønn. Ordet som ble menneske og tok bolig iblant oss. Vår konge. Vår frelser. Vår Herre. «Vår Gud, Immanuel.» Gud velsigne deg denne julen, og gjennom hele det nye året som kommer!
General Lyndon Buckingham
Frelsesarmeens verdensleder
RELATERTE SAKER
-
Lansering av CAMEO-rapport
Siden høsten 2023 har det vært forsket på CAMEO-programmet, som ble utviklet som et rehabiliteringstiltak for eldre innsatte. Nå kan du bli med på lanseringen av rapporten – enten fysisk i Bergen eller digitalt på Teams – torsdag 16. januar.
-
Forfremmet til herligheten
Vi lyser fred over major Rolf Knedal sitt minne.
-
Velkommen til Frelsesarmeens årskongress!
Godt nytt år! Vi gleder oss til alle gode møtepunkter og muligheter for å dele tro og liv i 2025!