Stien til livet

Hvilke stier har du gått som du husker med glede? Stien gjennom buskaset til fotballøkka som barn, for eksempel. Stien til det reneste vannet, den fineste utsikten, de beste opplevelsene. Vi liker disse smale veiene som har ført oss til små og store oppdagelser som har gjort livet rikere, og vi er glade for at vi fant dem. Uansett terreng går stien der mange mennesker, ett for ett gjennom mange år og generasjoner, har funnet den beste og smarteste ruta mot et mål.

«Trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den», sa Jesus. (Matt 7,14) «Den smale veien» blir ofte feilaktig oppfattet som «en vei som er så vanskelig å gå at det er få som har lyst til det eller klarer det». Men en smal vei er jo en sti, og stier er noe fint! Vi liker stier! Jesus snakker om den gode, smale stien som fører til livet. Den livsveien som ved troen på Jesus fører deg inn i Guds plan for livet ditt, inn i de gjerningene som Gud på forhånd har lagt ferdige for at du skal kunne gå inn i dem. (Ef 2,10) Denne smale veien snirkler seg gjennom alle dagene dine, helt inn i evigheten, helt hjem til Gud, når du går den sammen med Jesus, i troen på ham.

Den smale veien er ikke vanskelig å gå. Utfordringen, sier Jesus, er å finne ut hvor den begynner. Det er heller ikke vanskelig, hvis man først ønsker å finne den. Han har nettopp gitt tilhørerne oppfordringen: «Let, så skal dere finne!» og forsikringen: «Den som leter, finner!» (Matt 7,7) Jesus har lagt starten på stien like foran den enkelte av oss, og kalt oss til oppgaven det er å hjelpe andre å finne den, finne Jesus. «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg», (Joh 14,16) sa Jesus til vennene sine i den siste, lange samtalen han har med dem før han gir livet sitt på korset, og gjennom dette åpner veien for oss helt inn i Guds nærhet. Etter dette har livet vårt et mål, og Jesus er veien dit. Troen på Jesus er stien hjem.