Gud handler i historien

Folk har kommet til Jerusalem langveisfra for å feire påske. I alle hjem skal de i tråd med gode tradisjoner spise påskemåltidet sammen. Det er en smak av noe som virkelig har hendt, med de samme ingrediensene som alltid. Alt har en dyp symbolikk, og er en påminnelse om at Gud en gang førte folket sitt ut av slaveriet i Egypt. Som en del av måltidet skal de drikke livets beger, frihetens beger, velsignelsens beger og håpets beger – slurker mettet av symbolikk og historie: Historien om hvordan Gud en gang grep inn og reddet folket sitt fra ufrihet og undertrykkelse. De vet det ikke, og heller ikke vennene hans har ennå helt forstått det Jesus gang på gang forteller dem, men denne påsken skal han frelse dem igjen. På en annen måte, på et enda dypere plan. Redningsplanen gjelder ikke bare dem, men alle, også deg.

Hvil livet ditt i Guds ord, og lev deg inn i det som om du er til stede: Det er påske i Jerusalem. Du er invitert til påskefest. Det er Jesus som inviterer. (Lukas 22,7–20) Alle de beste vennene dine er der. Maten står på bordet: Lammelåret, persillen og saltvannet, mursteinssalaten, eggene og de bitre urtene. Gjennom dette kjenner dere smaken av tårer, slit, slaveri, smerte og offer. Hva har du grått dine tårer for gjennom livet? Hva har vært spesielt tungt eller vanskelig? Hva har vært din største smerte? Fortell det til Jesus.

I løpet av måltidet deler dere i tråd med tradisjonen fortellingen om hvordan Gud en gang grep inn og reddet folket sitt ut av undertrykkelsen og inn i friheten. Samtidig forteller Jesus en parallell fortelling om frelse og utfrielse, i presens og futurum, nåtid og framtid. Alle de symbolske ingrediensene i det tradisjonelle påskemåltidet får en helt ny mening og handler nå om ham og det livet, den friheten, den velsignelsen og det håpet han vil gi deg del i gjennom det som nå skal skje. Gud handler på nytt i historien, for å frelse deg.