Potensialet i en eikenøtt

Det er snart påske. Underveis mot Jerusalem underviser Jesus om talenter og tjeneste, forvaltning og vekst. En talent var en sølvmynt verdt 6000 drakmer, og én drakme var en vanlig dagslønn. Det var store verdier tjenerne i lignelsen fikk å forvalte – «etter evne».

I et intervju med Krigsropet, snakket metodistpresten, kunstneren og familieterapeuten David Kvebæk (1933–2013) en gang om talentene Gud har gitt oss å forvalte – talenter i betydningen evner og muligheter. Kvebæk sa: «Jeg har en enkel tro. Jeg tror Gud har skapt meg, og har lagt mange potensialer og muligheter ned i meg. Jeg tror ikke han har skapt noe i meg som han ikke kan bruke, og jeg tror han har stor interesse av at jeg skal ta det i bruk for ham. Jeg vil at han skal hjelpe meg å realisere de ressurser som han har lagt ned i meg. Se bare hvilke muligheter Gud har lagt ned i en eikenøtt! Den kan bli til et helt måltid for et ekorn, eller den kan falle i jorden, dø, og bli til et eiketre! noe stort, sammenlignet med en liten nøtt! Dette treet kan produsere titusenvis av eikenøtter, som igjen kan bli til en skog av eiketrær! Når vi ser alle de mulighetene Gud har lagt ned i en liten eikenøtt, da blir det svimlende for meg å tenke på de muligheter Gud har lagt ned i et menneske, og hvor lite vi egentlig lar ham hjelpe oss med å bruke. Å være kristen, handler om å være Guds barn, og la Gud som har skapt deg, inspirere alt han har lagt ned i deg!» sa David Kvebæk.

Jesus utdyper temaet under påskemåltidet. ( Joh 15,1–17): Vi er grenene, han er vintreet. En forsikring om at det å bære frukt for Gud ikke handler om prestasjon: «Bli i meg, så blir jeg i dere! Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.» (v 4–5). Tenk, så spennende: Når vi «blir i Jesus», og lar livet, kraften og Ånden fra ham gjennomstrømme alt vi er, vil dagliglivet vårt som en naturlov bære «frukt som varer» (v 16).