Grunntanken i vårt arbeid

Frelsesarmeen satser på vårt boligsosiale arbeid ved å utvide de virksomhetene hvor vi allerede er til stede, i tillegg til at vi har satt oss et mål om å utvikle nye tilpassede boligtilbud og tilbud om forebyggende oppfølging.

Dette gjør vi for å gi mennesker med rusutfordringer en god hverdag ut fra den enkeltes forutsetninger – og bidra til at mennesker med rusutfordringer på boligmarkedet får bistand til å skaffe seg bolig og beholde egen bolig.

En viktig hovednøkkel er individuelt tilpassede løsninger som gir håp og mestring for en bedre framtid. Her erfarer vi det er mangel på nødvendig støtte og et tilrettelagt hjelpeapparat, spesielt i overgangsfaser fra institusjon/soningsopphold og inn i egen bolig.

Hva trengs?

Vi mener at det er et sterkt behov for et mer differensiert tilbud med ulike type boligkonsepter. Med dette så mener vi tilpassede oppfølgingstilbud til de med egen bolig, med vekt på en dynamisk forebyggende oppfølging. Målgruppen er mennesker i sårbare overganger - som er nylig løslatte eller nylig er blitt rusfrie. I tillegg må denne type løsning også på plass for mennesker som har et høyt funksjonsnivå i tillegg til rusutfordringer, hvor målet ikke nødvendigvis er å bli rusfri.

Hvorfor trengs et mer differensiert tilbud?

Boligsosialt arbeid i Frelsesarmeen vektlegger å se enkeltmennesket i en helhetlig kontekst. Behovet for bistand må tilpasses individet, med et tilgjengelig hjelpeapparat. Vi erfarer at dette gir mennesker trygghet, tilhørighet og håp for framtiden – tre viktige elementer for økt psykisk, fysisk, sosial og åndelig helse.

Vi erfarer flere typiske utfordringer som er gjengangere for målgruppen, hvor hjelpeapparatet i større grad må tilby individuell hjelp:

• Relasjonelle utfordringer etter et langt liv i aktiv rus/som innsatt
• Unngår å be om hjelp/bistand av familie/tidligere nettverk
• Tabu knyttet til kriminalitet, rus og/psykisk helse som fører til ekskludering i arbeidsliv og i det sosiale liv
• Det er vanlig å kjenne på skam over å ikke vite hvordan man «lever og bor» i egen bolig, og hva som er forventet av deg
• Mange strever med å få en god struktur i hverdagen, og har utfordringer med å møte opp til avtaler med hjelpeapparatet
• Ensomhet og manglende nettverk bidrar til isolasjon
• Økonomiske utfordringer og gjeld, og føle seg fastlåst i en ond sirkel
• Utfordringer med å skaffe seg en verdig bolig selv i det private markedet
• Mange får avslag på søknad om bostøtte, og blir avhengig av supplerende sosialstøtte for å kunne betale husleie, dette gjelder spesielt de med minstepensjon/trygd.
• Liten kunnskap om egne rettigheter, utfordrende å navigere seg i byråkratiet/Nav-systemet

Hjelpeapparatet må kartlegge og jobbe med alle utfordringer samlet, og sørge for å gi rett oppfølging til rett tid. Hjelpekonakten må ikke avbrytes for tidlig, og hjelpeapparatet må ha en høy grad av fleksibilitet for å kunne jobbe forebyggende tilpasset det behovet som er til enhver tid.

Svingdørspasienter

Konsekvensen av fragmenterte tjenester og mangelfulle tilbud er tydelig: Altfor mange får tilbakefall til rus og/eller kriminalitet. Vi får «svingdørspasienter» og mennesker som går inn og ut av rusbehandlingsinstitusjoner og/eller fengsel.

Dette er kostbare påkjenninger for det enkelte mennesket, i tillegg til at det kostbart samfunnsøkonomisk.

Ved at vi som samfunn i høyere grad anerkjenner de utfordringene som målgruppen opplever, så kan vi også bli i bedre stand til å samarbeide på tvers av organisasjoner, etater og fagfelt. Denne oppgaven er særdeles viktig nå som politiske føringer fører til stadige nedleggelser av institusjoner og lavterskeltiltak. Hvor skal disse menneskene bo og leve?

Rusbehandling har i dag færre plasser, kortere innleggelse og mer sekvensiell oppfølging (inne/ute), noe som betyr at boligen blir en viktig behandlingsarena.