Dag Inge Ulsteins tale under åpningen av Gatehospitalet i Bergen

Tekst: Dag Inge Ulstein

Det er tungt å være syk og det er enda tyngre når du er både syk og usett. Når du blir møtt av en pekefinger, ikke av en hjelpende hånd. Når du er rammet av en sykdom som skiller seg sterkt fra andre sykdommer. Når sykdommen din er sammensatt på en slik måte at den mangler en klar diagnose eller består av mange sykdommer. Eller når sykdommen ligger helt eller delvis skjult bak en fasade – lag av rus. Når det ikke strekkes ut noen hjelpende hånd eller når den hjelpende hånden ikke rekker helt bort til deg. Men i dag gjør det det: For Gatehospitalet åpnes her i Bergen. Det skrives et stykke historie som vil komme rusavhengige i hele Bergensområdet til gode. Og dét er jeg – i likhet med alle dere – veldig, veldig glad for. Derfor setter jeg utrolig pris på invitasjonen til å komme hit og få dele denne dagen med dere.

Som dere vet, har det tatt tid å finne egnede lokaler til Gatehospitalet. Tilbake i 2015 var Kristelig Folkeparti pådriver for å bevilge midler til opprettelsen av gatehospitalet. Frelsesarmeen fikk oppdraget året etter. I 2018 kjøpte Frelsesarmeens Eiendommer AS denne nedlagte skolen på Garnes. Det tar tid å få alle godkjenninger på plass, men nå er ventetiden endelig over. Og dét er bra, for dette tilbudet er det stort behov for.

Som nevnt: Rusavhengige får svært sammensatte helseproblemer som resultat av lange liv med rus. Forskning viser at mange rusavhengige lever 15 til 20 år kortere enn resten av befolkningen. Dette er en urett vi ikke kan finne oss i. Vi har et godt utviklet helsevesen i Norge, men vi kan ikke godta at noen faller utenfor fordi deres diagnose er for uklar eller deres plager for sammensatte. Når det finnes syke som ikke får hjelp av den øvrige helsetjenesten, er det vår plikt å gjøre noe. For slik kan vi ikke ha det.

Gjennom mange år har Gatehospitalet i Oslo vært et verdifullt tilbud til rusavhengige med sammensatte helseutfordringer og behov for omsorg. For 16 år siden åpnet helseminister Ansgar Gabrielsen det første gatehospitalet i Norge. Tiltaket var like banebrytende som det var nødvendig. Dette viser hvorfor Frelsesarmeen og andre ideelle organisasjoner er så utrolig viktig i helsevesenet vårt og hvorfor regjeringen er så opptatt av å legge til rette for deres bidrag. Det sivile samfunnet var med på å legge grunnlaget for Norges velstand og velferd. Flere av de første sykehusene på 1800-tallet ble startet og drevet av ideelle. De var drevet av et ønske om å hjelpe de aller svakeste på en tid hvor det å være fattig kunne være forbundet med enda større stigmatisering skyld og skam enn i dag. Kirkens Bymisjon i Oslo var i 1868 med på å starte den første utdanningen av sykepleiere her i landet. Noe senere ble Diakonhjemmet grunnlagt for å utdanne sykepleiere i det som ble kalt «nødens rike» – ikke minst i tøffe og voldelige miljøer.

Også har vi Frelsesarmeen, da. Dere har vært i Norge siden 1888 og driver alt fra barne- og ungdomshjem, mødrehjem, eldrearbeid, familiegjenforening («Ettersøkelsen»), barnehager, flerkulturelt arbeid, slumstasjoner, fengselsarbeid, arbeid blant døve og blinde og behandlingstilbud for rusavhengige. Og – ikke minst – omsorg for rusavhengige. Frelsesarmeen har skjønt at den beste formen for omsorg ikke alltid trenger å være så komplisert. Selv for mennesker med de mest kompliserte lidelser kan fotballkamper eller et fengselsbesøk utgjøre en stor forskjell. Det er å ta hele mennesket på alvor. Det samme kan en varm dusj og en varm suppe eller varme møter med mennesker i velferdssenteret deres. Dere beviser hver dag at «suppe, såpe og frelse» er mer enn et fiffig slagord. Men det er et knakende godt slagord!

Her ved Gatehospitalet skal det først og fremst handle om å forstå sykdom og lindre lidelser. Som sagt: Rus skjuler sykdom, derfor er et tilrettelagt tilbud nødvendig for denne pasientgruppa som et komplement til det øvrige helsetilbudet. Lindrende behandling og omsorg kan være et godt supplement der andre tilbud ikke strekker til. Mennesket bak rusen må ses. Da kan vi fjerne stigmaet som burde ha forsvunnet for lenge siden.

Frelsesarmeen bekrefter nok en gang at dere ikke bare er idealistiske og solidariske – men også profesjonelle, oppdaterte og aktivt med i helseutviklingen. Her vil dere gi pleie og behandling av helseproblemer på døgnbasis – med et konsept spesielt tilpasset en sårbar pasientgruppe. Medisinsk døgnpleie ved alt fra underernæring til fysisk utmattelse eller når helsen kollapser helt. Ideelle aktører som dere er en uvurderlig brikke i velferdssamfunnet vårt. Derfor vil regjeringen styrke samspillet med dere ideelle ytterligere. I plattformen vår står det at vi vil «ta i bruk alle gode krefter for å sikre pasientene helsetjenester med høy kvalitet, mer valgfrihet og større mangfold».

De gode kreftene – det er dere. Og mangfoldet – det er her. På Gatehospitalet.

Arbeidet med rus og psykisk helse er Stortinget opptatt av, og svært viktig for regjeringen. Vi er langt fra i mål, selv om ventetiden på behandling er redusert og styrket tjenestene gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet. Men de offentlige tjenestene kan ikke løse alt. Vi trenger dere. Dere er viktigere enn noensinne.

Det er ikke bare i Norge at det er en nær sammenheng mellom sykdom og fattigdom. I mitt daglige arbeid som utviklingsminister er satsingen på helse noe av det aller viktigste jeg driver med. Skal vi utrydde all ekstrem fattigdom i verden innen 2030 som er det ambisiøse målet vi har satt oss er det avgjørende å sørge for at sykdom ikke hindrer folk i å arbeide seg ut av fattigdom. Vi har jobbet mye med vaksiner og mødrehelse, men i høst ble Norge det første landet i verden som la fram en internasjonal strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer som rusavhengighet, kreft, luftveissykdommer og mentale helseplager.

Men like viktig som å kjempe for bedre helse og bekjempe fattigdom der ute er det å gjøre det her hjemme. Ingen skal utelates. Og i dag åpnes et nytt kapittel i denne kampen. Og enten det er i Bagdad, Bamako, Beirut eller Bergen, gjelder det å strekke ut en hånd til de mest utsatte og sårbare.

Å se de usette. Møtes i øyehøyde. Også når de ligger nede. Og dét er en evne som ligger i ryggmargen til Frelsesarmeen. Det er derfor regjeringen har bevilget 29 millioner kroner til drift av Gatehospitalet i år.

Jeg ønsker jeg dere lykke til med det viktige arbeidet her i Tunesvegen – og erklærer Gatehospitalet i Bergen for åpnet!