– Dårlig boligpolitikk gir langvarig fattigdom
Matkøene til Frelsesarmeen har økt enormt det seneste året, prisene stiger kraftig og flere sliter psykisk på grunn av dårlig økonomi. Nå vil Frelsesarmeen endre boligpolitikken for å få flere ut av fattigdomsspiralen.
- Dårlig boligpolitikk er grunnen til at veldig mange låses inne i en spiral av fattigdom som de aldri kommer seg ut av, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.
I februar kom Fafo med sin rapport Veldedighet i velferdsstaten om matkøene til Frelsesarmeen. Rapporten fra forskningsstiftelsen pekte blant annet på boligsituasjon og gjeldsbelastning som hovedårsaker til at folk ikke klarer å forsørge seg selv.
Vil gjøre det ulovlig å bo dårlig
Frelsesarmeen har derfor jobbet frem en boligmelding med en rekke forslag for å gjøre boligpolitikken mer verdig.
Den ideelle organisasjonen vil ha på plass en minimumsstandard på utleieboliger og at det etableres et boligtilsyn som skal avdekke ulovlig dårlig kvalitet på boligene.
Videre vil organisasjonen ha på plass et lovfestet tilbud om forebyggende og helsefremmende besøk hos eldre og generelt en bedre oppfølging av livs- og bosituasjonen til de som risikerer tilbakefall til rus, kriminalitet og økonomiske problemer.
- Historiene vi hører når vi er på hjemmebesøk gjør at vi ser med bekymring på den omfattende nedleggelsen av sykehjem og andre tilpassede institusjoner for eldre, sier seksjonsleder i Frelsesarmeens eldreomsorg, Rona Therese Reistad.
Vil ha bedre tilbud til de som strever med rus
Frelsesarmeen vil også ha egne sykehjemsavdelinger for mennesker som sliter med rusutfordringer og tettere oppfølging av denne gruppen. I dag finnes det ikke noe godt tilbud til eldre i aktiv rus som ofte har en atferd som ikke passer inn i et vanlig sykehjem. Dette er en gruppe som også eldes raskere med alle problemer det fører med seg.
Frelsesarmeen mener videre at alle som har utfordringer med rus må bli fulgt opp bedre.
- Mennesker som nylig har gått gjennom rusbehandling eller er nylig løslatt møtes ofte med en forventning om å klare seg selv. De får en bolig og en nøkkel. Hvordan skal et menneske som har vært løsrevet fra samfunnet i flere år klare å orientere seg, og bygge opp livet på nytt - da trengs god og tett oppfølging. Det er også god samfunnsøkonomi, sier Signe Haukvik Haugen i Frelsesarmeens rusomsorg.
Mange bor dårlig
SSB anslår at 3,5 prosent av befolkningen er vanskeligstilte på boligmarkedet, som vil si at de sliter med å skaffe seg bolig eller bo kvalitetsmessig godt.
Frelsesarmeen ser dette blant annet gjennom Familiebosatt der de jobber for å finne bedre og tryggere boliger til barnefamilier.
- Vi møter dessverre jevnlig barn og foreldre som bor i helseskadelige leiligheter, sier leder for Familiebosatt, Ida Sollien Kjeldal.
En fersk undersøkelse Respons Analyse har gjort for Frelsesarmeen viser at en av tre nordmenn sliter med indre uro og nervøsitet på grunn av egen økonomi og hele 20 prosent har slitt med søvnløshet flere ganger det siste halve året, av samme grunn.
- Altfor mange får ikke den oppfølgingen og hjelpen de trenger. Det å bo dårlig kan få store konsekvenser, sier Sollien Kjeldal.
Tall fra SSB fra 2019 viste at 72 prosent av husholdningene som var vanskeligstilte på boligmarkedet var barnefamilier. Antallet har økt med 13,6 prosent fra 2015 til 2019.
Større andel i Oslo
Tall fra 2022 viser at i Oslo er det nær en av tre som leier boligen de bor i. En av fem bor trangbodd i hovedstaden og 6 prosent regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet her.
Trangbodde husholdninger regnes som trangbodde dersom antall rom i boligen er mindre enn antall personer, eller én person bor på ett rom, og dersom antall kvadratmeter er under 25 kvm per person.
«Nei nei, jeg vil ikke ha bursdag hjemme, da finner de ut at jeg deler rom med mamma» sier et av barna i en familie som har fått hjelp av Frelsesarmeens Familiebosatt i Oslo.
En alenemor i hovedstaden har fortalt oss noe lignende:
«Jeg isolerer meg, leiligheten er så dårlig at jeg vil ikke invitere noen hit. For barna mine er det det samme. Hvis jeg blir invitert til andre, vil jeg ikke gå, for da må jeg invitere dem tilbake».
- Vi har gang på gang sett barnefamilier bo med mugg, fukt, råte, veggdyr, trekk, manglende rømningsvei, ikke tilfredsstillende kjøkken og uhygieniske forhold på utsiden med sprøytespisser og søppel. En standard de som kan takker nei til, forteller Sollien Kjeldal.
RELATERTE SAKER
-
Frelsesarmeens boligsosiale melding
Se Frelsesarmeens politiske oppfordringer til dagens og fremtidens boligsosiale arbeid.
-
Holder liv i fars tradisjon med Julegryta
– Han måtte ha den 1000-lappen til Frelsesarmeen hver jul, sier Gerd Johanne Kjærstad (83). Snaut to år er gått siden hennes livsledsager døde, men den lilla seddelen "hans" havner fortsatt i Julegryta.
-
Egil fikk dronningen på sengekanten
– Det er trygt og godt at dere finnes, sa H.M. Dronning Sonja da hun besøkte Frelsesarmeens gatehospital på vei inn i juleferien.