Anna Rebecca Solevaag Helge Byre Myklebust
Rebecca Solevåg og Helge Byre Myklebust var de norske delegatene på den internasjonale Frelsesarmeens første konferanse om seksualitet og samliv.

De viktige samtalene

Hvordan forholder Frelsesarmeen seg til seksualitet og samliv? Det var det store spørsmålet da Frelsesarmeen nylig arrangerte et historisk første symposium.

• Foto: Frelsesarmeen
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Med ressursmaterialet «Let's Talk – about human sexuality» oppfordret Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter (IHK) i 2018 til åpne og inkluderende samtaler om seksualitet og samliv. Dette ble gjennomført i alle divisjoner i territoriet Norge, Island og Færøyene før pandemien.

Fra 30. juli til 6. august i år møttes 100 delegater fra hele den internasjonale Frelsesarmeen i Singapore for å fortsette samtalene om tema som ekteskap, likekjønnede forhold, samboerskap, partnervold, tvangsekteskap og pornografi. Rebecca Solevåg og Helge Byre Myklebust var norske delegater på den internasjonale samlingen.

Solevåg, som er soldat i Frelsesarmeen i Stavanger, professor i Det nye testamentet, og ved VID Vitenskapelige høgskole, var også invitert til å holde et innlegg om temaene homofobi og heteronormativitet.

– Det som er spesielt med dette symposiet, er at man samler mennesker fra hele verden og prøver å få til en samtale mellom mennesker fra ulike kulturer og kontekster. Her er det ganske forskjellige spørsmål knyttet til seksualitet, som oppleves som presserende i hverdagen, sier Solevåg.

Utfordrende, men givende

Frelsesarmeens offisielle ekteskapssyn er at det skal inngås mellom en mann og en kvinne. I flere afrikanske land der Frelsesarmeen arbeider er temaer som flerkoneri – polygami – det som diskuteres mest når det gjelder Frelsesarmeens syn på ekteskapet. I Norge kan både heterofile og homofile samboende, samt mennesker i likekjønnede forhold og ekteskap, jobbe i Frelsesarmeen, delta i menigheten og bli tilhørig-medlem. Men det stilles spørsmål ved at disse ikke kan bli offiser («prest») eller soldat (uniformert medlem).

I den internasjonale Frelsesarmeen blir denne debatten spesielt utfordrende siden homofili i mange land er forbudt ved lov. Enkelte land har også dødsstraff for dette. På konferansen var det flere deltakere som aldri før hadde diskutert homofili.

Klarer vi å leve med uenighet på andre områder, burde vi klare å leve med uenighet rundt spørsmål knyttet til samliv, også.
– Rebecca Solevåg, soldat i Frelsesarmeen i Stavanger og professor i Det nye testamentet

– Samtalene var på mange måter utfordrende, men det var imponerende at IHK klarte å legge til rette for at det faktisk ble gode samtaler. Konferansen var veldig godt planlagt og gjennomført, sier Solevåg.

Hver dag var det et felles innlegg før samtalen fortsatte i grupper som besto av folk i ulik alder, med ulike lederstillinger, og fra ulike land. Gruppene presenterte sine hovedpunkter for fellesskapet. Dette materialet skal systematiseres og presenteres for generalen (Frelsesarmeens verdensleder) og IHK på en internasjonal konferanse i høst. To hele dager ble brukt til å bygge tillit i gruppene, der man fortalte om seg selv og satte ord på forventninger og bekymringer.

– Noe av det nyttigste ved konferansen, var disse samtalene. Jeg tror alle som var der fikk mer respekt for at vi vil det samme, selv om vi har forskjellige standpunkter, sier Solevåg.

De resterende dagene var hovedtemaene homofili, pornografi og ekteskap.

– Hva var det vanskeligste å snakke om?

– Temperaturen var høyest den dagen vi snakket om homofili. Noen er bekymret for at Frelsesarmeen skal gå i en mer liberal retning når de opplever at Guds ord og Frelsesarmeens ekteskapssyn forplikter dem til å holde stand. Andre er opptatt av å inkludere mennesker som lever i homofile samliv på en bedre måte, sier Solevåg.

I forkant av symposiet hadde Frelsesarmeens general Brian Peddle gitt uttrykk for at Frelsesarmeens nåværende ekteskapssyn ikke skal endres. Premisset for konferansen var hvordan man likevel kan være så inkluderende som mulig overfor mennesker som velger andre rammer rundt sitt samliv.

– Flere av konferansedeltakerne var uenige i Frelsesarmeens nåværende offisielle ekteskapssyn, og syntes det var utfordrende å snakke om inkludering innenfor de rammene som var gitt. Jeg er en av dem som tenker at ekteskapssynet er modent for vurdering, særlig i forhold til likekjønnet ekteskap. Jeg mener det er umulig å si at vi skal «forkynne budskapet om Jesu kjærlighet uten diskriminering» når vi står på det ekteskapssynet vi har, sier Rebecca Solevåg.

Håper på gode ringvirkninger

Solevåg presiserer at hennes foredrag ikke handlet om hennes personlige syn, men at hun snakket faglig og informativt om hva homofili er; en legning som ikke kan endres. Hun understreket også at Frelsesarmeen i Lets talk-materialet tar avstand fra konverteringsterapi.

– Jeg snakket om at det finnes holdninger i samfunn over hele verden som gjør at homofile blir diskriminert på ulike måter. Heteronormativitet og homofobi handler om usikkerhet rundt hvordan man skal forholde seg til folk, eller forakt for folk som er homofile. Homofobi kan i verste fall resultere i overgrep og terror, noe det gjorde 25. juli i Norge, der to mennesker ble drept i et angrep under Pride-markeringen.

I foredraget presiserte hun at Frelsesarmeens ledelse i Norge i etterkant av angrepet uttrykte støtte til alle som føler seg forfulgt og redde, samt at Frelsesarmeens internasjonale ledelse har gjort det samme etter andre angrep rettet mot homofile.

– Det vi i alle fall må forplikte oss til i Frelsesarmeen, er at vi i ikke skal være en homofob kirke. Vi kan ikke være en kirke som sprer negative holdninger mot homofile. Vi må tilstrebe oss på å være et trygt sted for dem som ønsker tilhørighet i Frelsesarmeen. Jeg mener også at alle må utfordre sine holdninger og tenke gjennom hvordan vi forholder oss til mennesker vi er uenige med.

Emmanuel phaeton ZF Ik Ux RTW Hk unsplash
Ill.foto: Unsplash

– Hva håper du ringvirkningene av denne første konferansen skal bli?

– At vi kan klare å bli mer inkluderende ved å ønske alle velkommen på en bedre måte enn før. Jeg håper også at det nå har blitt lagt et grunnlag som gjør at Frelsesarmeen ikke vil bli splittet som kirke på grunn av spørsmål knyttet til seksualitet.

Solevåg påpeker at det også er andre etiske temaer som medlemmer og offiserer i de 133 medlemslandene ikke er enige om. For eksempel hvordan man stiller seg til militærtjeneste og væpnet konflikt, abort og dødsstraff. Likevel klarer man å leve med ulike syn på dette.

– Klarer vi å leve med uenighet på andre områder, burde vi greie å leve med uenighet rundt spørsmål knyttet til samliv, også. Det jeg er opptatt av, er at sårbare mennesker ikke skal lide på grunn av den uenigheten.

En skala av tilnærminger

Major Helge Byre Myklebust var den andre norske delegaten på konferansen. Han er til daglig leder av Frelsesarmeen i Bamble og Porsgrunn, og er nestleder i Etisk råd i Frelsesarmeen. Han verdsatte fokuset på inkludering. Spesielt gruppesamtalene synes han var nyttige, der han møtte folk fra Latvia, Kongo, New Zealand, Singapore, England, Pakistan, Jamaica og Zambia. Aldersmessig var deltakerne fra 18 til 65 år, og kom fra alle nivåer av lederskap i Frelsesarmeen, fra ungdomsleder til å være ansatt på IHK-hovedkvarteret.

Han presiserer at ingen på konferansen hadde autoritet til å endre eller bestemme noe, men at arbeidet som ble gjort, likevel er svært viktig siden
det blir tatt videre til ledelsen.

– Hvordan være én Frelsesarmé i 133 land og likevel ha rom for forskjeller?

– Å finne en vei til å være én armé, ikke bare internasjonalt, men nasjonalt, territorialt og lokalt, er viktig for meg. Jeg tror det er en grunn til at Jesus ba oss om å være ett. Det hadde vært et kjempetap om Frelsesarmeen skulle dele seg på grunn av samlivsetiske spørsmål.

Det er viktig å ta seg tid til samtaler internt, og at man i den samtalen er forsiktig med å tillegge andre motiver, men tar jobben med å lytte.
– Helge Byre Myklebust, leder for Frelsesarmeen i Bamble og Porsgrunn


For å unngå det, mener han det er viktig å ha gode samtaler der man virkelig lytter til hverandre.

– Dessuten må vi ha fokus på det aller viktigste; at folk får møte Jesus gjennom fellesskapene våre.

Personlig synes han at debatten om samliv er vanskelig, spesielt den som handler om likekjønnede samliv.

– Debattklimaet er særlig vanskelig i Norge, fordi man ofte tillegger hverandre motiver som nødvendigvis ikke er der. Bare det å snakke om konservativ og liberal side, synes jeg er forstyrrende, for man har ikke to syn. Det eksisterer en hel skala av tilnærminger i samlivsetiske spørsmål.

Han mener at Frelsesarmeens grunnleggende utgangspunkt i debatten om samliv må være at det er «nåden som bærer», at å ta imot Guds kjærlighet og tilgivelse er nok til å bli et Guds barn.

Myklebust understreker at man i debatter om vanskelige temaer, alltid bør være bevisst på at det er Gud selv, og ikke andre mennesker, som bestemmer hvem som kan bli Guds barn. Og Bibelen sier faktisk at: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst». (Romerne 10,13)

– Det er det som er det første og avgjørende steget. Hvordan man skal leve som kristen er ikke uviktig, men det er steg nummer to. Det er underordet, og må være underordnet.

Myklebust påpeker at alle kirker krever at lederne skal leve etter den etikken som fellesskapet har kommet fram til, og som de mener er riktig tolkning av
Bibelen.

– Men vår utfordring er at vi drar livsstilkravene ned på medlemsnivå, slik at de ikke bare gjelder for offiserene, men også soldatene. Selv om jeg ser mange gode sider ved soldatskapet, så ligger det en utfordring der som mange andre kirker unngår.

Myklebust håper at Frelsesarmeen som kirke i større grad vil våge å engasjere seg for enkeltmennesker.

– Vi må tilby oss å være medvandrere. Ikke bare overfor de som har en annen legning enn majoriteten, men også i alle mellommenneskelige forhold, sier
Helge Byre Myklebust.


RELATERTE SAKER