«Det er helt sant!?»

«Alternativ sannhet», scene 1:

Vi lever i en tid der «fake news», falske nyheter, og såkalt «alternative fakta» har blitt et stort tema. I disse dager ser vi ikke minst eksempler på hvordan krigspropaganda konsekvent omskriver rystende fakta og forsøker å kneble sannheten fullstendig. Uansett saksområde handler alltid «alternative sannheter» om dette: Hvis sannheten ikke passer ens egne synspunkter og agenda, finner man på en ny forklaring som ikke er sann, men som passer bedre til det man vil oppnå.

Man dekker gjerne over egen skyld ved å påstå at andre har skylda, planter ofte konspirasjonsteorier og propaganda som trigger mistro, mistillit og mistenksomhet, og bygger gjerne opp under usikkerhet og utrygghet, forenkling og fornektelse. Det usanne blir framstilt som sant for å ødelegge for den egentlige sannheten, eller for å bestride at det i det hele tatt finnes en sannhet. («Alle eier sin egen sannhet.» «Alt er like sant.») Med andre ord: Det handler enten om å juge så man (nesten) tror det selv, eller med vitende og vilje påstå at noe sant er usant, og at noe usant er sant.

«Hva er sannhet?» spør Pilatus retorisk da Jesus er ført fram for ham, etter å ha blitt arrestert i Getsemane-hagen skjærtorsdagsnatta. (Joh, 18,38) I denne fortettede fortellingen hvor alt står på spill, følger vi en dyp, eksistensiell samtale som er like relevant i 2022. Hvordan kan vi vite at noe er virkelig sant? Er ikke all sannhet flytende og relativ, farget av våre egne ønsker, vårt eget ståsted, våre egne preferanser – eller finnes det noe grunnleggende sant, noe som alltid har vært sant, og som alltid kommer til å være det?

Hvorfor griper ikke Gud inn og redder Jesus, om han virkelig er «konge»? Og utledet av dette: Hvorfor griper ikke Gud oftere inn og redder oss, når det onde og vonde rammer? Hvem er Gud i vår virkelighet? De kjempestore, vanskelige spørsmålene henger liksom i lufta og dirrer. Også Pilatus handler ut fra en uoversiktlig miks av politiske «hensyn», egen samvittighet og ansvarsfraskrivelse, og overgir til slutt Guds sønn til korsfestelsen, lidelsen og døden – han som er «veien, sannheten og livet» (Joh 14,6). Sannheten – dømt til døden? Livet – dømt til døden? Hva har vi igjen å holde fast i da, om det ikke går noen vei videre?

«Alternativ sannhet», scene 2:

Graven er tom – det er et faktum! Jesus er oppstått fra de døde og har vunnet over døden for oss, akkurat slik han sa! Maria Magdalena har til og med møtt ham, lys levende! To engler rullet steinen foran graven til side. De romerske soldatene som var satt til å vokte graven, har litt av hvert og fortelle sine overordnede: «Mens kvinnene ennå var på veien, kom noen av vaktene inn til byen og fortalte overprestene alt som var hendt.

Overprestene og de eldste kom da sammen, og de ble enige om hva de skulle gjøre. De gav soldatene mange penger og sa: «Dere skal si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov. Skulle landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.» De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag.» (Matt 28, 11–15) Myndighetene bestemmer seg altså for å sette i gang propaganda-maskineret. De velger «fake news»-metoden, for å legge lokk på det som faktisk er sant: Jesus lever! Hvilken nyhet, og hvilken sannhet, kjøper du?

«Alternativ sannhet», scene 3:

«Alternative fakta.» «Konspirasjonsteorier.» Metoden er altså på ingen måte ny. Det er vel egentlig et av de eldste triksene i boka, bokstavelig talt fra tidenes morgen. Selve urfortellingen om de aller første menneskene i Edens hage, spenner opp det virkelig store lerretet: Et plott der Guds konkurrent, framstilt som en sleip slange, sår tvil og usikkerhet i Adam og Eva gjennom det berømte spørsmålet: «Har Gud virkelig sagt …?»

I samtalen som følger, planter konkurrenten en idé om at Gud prøver å lure dem, at han holder viktig informasjon skjult, at han ikke snakker sant … Det lanseres påstander som avfeier fakta som løgn og tilliten til Gud som grunnløs. Denne samtalen sår dermed tvil om selve grunnlaget for det nære og tillitsfulle forholdet mellom Gud og menneske. Det er ingen spoiler å fastslå at det valget de første menneskene tar på bakgrunn av denne «fake news»-praten, får enormt negative konsekvenser: På vegne av oss alle sammen velger de første menneskene seg selv og oss alle ut av Guds nærvær og inn i den virkeligheten der også det onde og det vonde er en realitet. Så var det altså sant, allikevel, det Gud hadde realitetsorientert dem om i forkant. Vi kan jo bare ta et blikk rundt oss i verden, og se selv.

Så hva har dette med påsken å gjøre? Alt, egentlig! Jesus kom for å gi oss valget tilbake, og dermed gi hver enkelt av oss muligheten til å ta dette eksistensielle grunnvalget om igjen for vår egen del. Han river ned alt det som skiller oss fra Gud, og åpner veien for deg helt inn i Guds nærhet. Du er ikke lenger prisgitt andres feilvalg i Eden for lenge, lenge siden, du kan ta valget om igjen for din egen del, i dag, hvis du vil! Vil du det? Riktig god påske!

hilde.dagfinrud.valen@frelsesarmeen.no
fra Krigsropets påskehefte 2022