Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år

Folk haster forbi med fulle gaveposer. Jingle Bells, White Christmas og andre julelåter konkurrerer om oppmerksomheten fra de ulike butikkene som frister med gode tilbud.

Midt i dette intense førjulskaoset på et av hovedstadens travleste varehus, Oslo City, står det et litt spesielt juletre.

Det er pyntet med runde papirlapper. Der har familier som trenger hjelp til jul skrevet barnas juleønsker. Som «Gutt sju år ønsker seg dobbelt penal», «Jente fire år ønsker seg babydukke» og «Jente tretten år ønsker seg gavekort».

– Folk er utrolig gavmilde, sier hovedkoordinator Heidi Jørgensen på Sammen Frelsesarmeen Grønland.

Disse lappene kan hvem som helst plukke med seg, kjøpe det som personen ønsker seg, og levere gaven på senterkontoret til Oslo City.

Senterleder Elisabeth Lohk sørger for at gavene havner hos Frelsesarmeen.

– Barna får en konkret ting de ønsket seg. På forhånd har foreldrene fått en liste med ulike ønskeforslag til rundt 300 kroner, sier Heidi.

Hun tror giveren gir mer enn bare selve presangen – man gir også omtanke.

Kanskje var det nettopp du som reddet jula for gutt på fire som ønsket seg en radiostyrt bil?

I fjor jul ble over hundre lapper tatt ned fra ønsketreet, gaver pakket inn og etter hvert lagt under treet i mange hjem rundt om i Oslo-området. Heidi vet at det betydde veldig mye, både for barna og foreldrene.

Hun forklarer at mange av familiene som benytter seg av tilbudet hos Frelsesarmeen på Grønland ikke har en stor, utvidet familie.

De er kanskje bare fire; foreldre og to barn. Eller to; mor og barn.

– Når man da får en ekstra gave under juletreet, betyr det utrolig mye. Spesielt hvis det er en gave barnet har ønsket seg en stund. Man får ikke bare en gave, men også en følelse av at man ikke er alene i Oslo eller Norge, sier Heidi.

Hun tror følelsen av å vite at «noen har tenkt på meg og barnet mitt» er minst like viktig som selve gaven.

Fikk hjemmestrikkede sokker

Det blir også lagt en del andre gaver i posene som Frelsesarmeen hadde fått fra ulike aktører. I fjor donerte Outland en hel pall med leker, spill og bøker. De ble fordelt i gaveposene sammen med sokker – både fra Pierre Robert og hjemmestrikkede. Sistnevnte hadde privatpersoner sendt til Sokker som varmer, et samarbeidsprosjekt mellom ukebladet Familien og Frelsesarmeen.

Heidi syntes det ble en veldig fin kombinasjon.

– Familiene bestemmer selv om de vil komme og hente gavene alene, slik at man kan velge å si at gaven er fra foreldrene, eller om man vil ha med barnet slik at det forstår at det er Frelsesarmeen som har ordnet gaven til dem.

Også i Tønsberg har Frelsesarmeen fått gaver fra et ønsketre på kjøpesenteret (saken fortsetter under).

Heidi er glad for at det for andre år på rad ble ønsketre på Oslo City. Så langt har hun delt ut 150 nye gaver, og det flyter innimellom helt over av følelser:

– Flere av foreldrene har begynt å gråte fordi de er så takknemlige, sier Heidi.

Trenger å gi noe tilbake

Samarbeidet med senteret oppsto i fjor, da Heidi tok kontakt med senterlederen angående plassering av julegryta på Oslo City.

Elisabeth fortalte da at de hadde en idé om et ønsketre. Hun hadde nemlig hatt et slikt tre i samarbeid med Frelsesarmeen i Drammen, da hun var leder av kjøpesenteret Gulskogen.

– Midt i den travleste førjulstida tar mange seg tid til å kjøpe en gave til et barn man ikke kjenner. Hvilken verdi ligger i det?

– Hvis man har med seg egne barn når man kjøper denne gaven, så blir det nesten som å legge en gave under julegrana. Man viser egne barn gleden ved å gi, og barna ser at det er en egenverdi i å hjelpe andre barn.

Heidi forteller om en viss "julenisse", en ung mann som håndverker på dagtid og gjør gode gjerninger på kveldstid. Dette deler han glimt av bl.a. på Instagram (magnusskarprud).

Nylig møtte hun ham tilfeldig på Oslo City, der han egenhendig plukket ned en rekke lapper fra ønsketreet. Tallet er nå oppe i rundt 30.

Dagen etter at hun møtte ham, ble han med som frivillig på ungdomstilbudet Se Grønland og laget video fra arbeidet.

Heidi Jørgensen ser at det fortsatt er mange som har dårlig råd. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for andre kvartal, publisert i juli i år, svarte en av seks nordmenn at de regner seg selv som fattige.

Fattigdomsbarometer for tredje kvartal viste at 24 prosent av befolkningen forventer å få dårligere økonomi det neste halve året. Denne uken ble det klart at mange isolerer seg i jula på grunn av dårlig økonomi.

Likevel er det mange som gir til veldedige organisasjoner.

Heidi tror det er noe som skjer i desember.

– Folk trenger rett og slett å få gi. Frelsesarmeen er en seriøs aktør, så folk stoler på at gaven kommer i de riktige hendene.

Familiene på Sammen snakker høyt sammen om ulike tema, også økonomi. De har et eget spill som heter Pengesnakk som handler om å planlegge privatøkonomien godt. I tillegg har de hatt et kurs om samme tema.

Ifølge Heidi gjør deltakerne det de kan for å få endene til å møtes. Likevel går det ikke alltid rundt. I fjor var det 62 familier som fikk julegaveønsker oppfylt fra ønsketreet, så langt i år gjelder det 90.

– Det er kjernefamilier med dårlig økonomi som er første prioritet, sier Heidi og forteller at Frelsesarmeen hvert år må ta en skjønnsmessig vurdering av hvilke familier som trenger julehjelpen mest.

Hun beskriver Sammen som et delingssamfunn. Og mange av de som mottar noe, ønsker å gi noe tilbake i form av frivillig innsats. For eksempel valgte flere av familiene som ønsket seg noe via ønsketreet å stå julegrytevakt for Frelsesarmeen utenfor kjøpesenteret.

– Småbarnsforeldre generelt har jo ikke god tid heller, men likevel velger mange av disse foreldrene å gi av tiden sin. Det er sier mye om hva Sammen betyr for dem.

Hvorfor hjelpe Frelsesarmeen?

Elisabeth tok initiativet til dette spesielle juletreet i 2023 fordi hun ønsket at senteret skulle vise at de bryr seg om barn og ungdom i juletida: – Jeg tror at også våre kunder har tid til å stoppe opp og bry seg. Fordi jeg har gjort dette tidligere, vet jeg at det er en stor giverglede blant folk.

Hun tror mange setter pris på å få muligheten til å gi en personlig gave – med varme og omtanke. De har møtt mange glade givere, som gjerne har brukt ekstra tid på å skrive et kort og gjøre det lille ekstra. Noen har sørget for flere presanger, eller kjøpte gaver som kostet mer enn 300 kroner.

– Folk får et litt spesielt forhold til den man gir til når man står med en lapp i hånda som forteller at: «jente ti år ønsker seg et skjerf». Selv synes jeg også det er fint å kjøpe noen gaver fra ønsketreet og tenke på at noen skal få dem på julaften. Ønsketreet blir veldig spesielt og personlig.

– Det er mange gode hjelpere der ute. Hvorfor valgte du akkurat Frelsesarmeen?

– Flere Steen og Strøm-senter har i mange år samarbeidet godt med Frelsesarmeen, både når det gjelder julegryta og andre aktiviteter før jul. Jeg synes Frelsesarmeen er en seriøs aktør, og vi vet at det vi gir kommer fram. De deler mange bilder og historier med oss som viser at gavene blir satt pris på. Dessuten er det viktig for oss å støtte lokalmiljøet vårt, sier Elisabeth.

Hun vet at det i Gamle Oslo, den bydelen senteret ligger i, rommer mange lavinntektsfamilier, som trenger litt ekstra hjelp til jul. Hun er spesielt opptatt av å hjelpe disse ungdommene.

Utviklingen bekymret henne. Bydelen topper statistikkene, når det gjelder ungdom som havner i gjenger, rusmiljø og kriminalitet.

– Jeg så jo at det var mange ungdommer også som ønsket seg noe via ønsketreet, og det er litt oss. For vi har mange ungdommer som går på senteret, sier Elisabeth.

Før fjorårets ønsketre ble satt opp, var det flere som fortalte henne at dette kom ikke kundene til å ha tid til – her på det travle senteret.

– Men det ser vi jo at de har tid til, sier Elisabeth.

I år startet de derfor litt tidligere, den 18. november, og holder på helt fram til 22. desember.

– Vi ser også at givergleden er enda større de siste dagene før jul, legger hun til.

Hun synes samarbeidet med Frelsesarmeen er fint, og vil gjerne bygge videre på det.

– Når noe blir en tradisjon, kan vi få enda mer ut av samarbeidet vårt. Det er nok mange som bare tenker på Oslo City som et kjøpesenter hvor folk er travle, men mange bruker senteret som et møtested der de tar en kopp kaffe. Da tror jeg at et slik ønsketre er med på å mykne opp stemningen, og folk ser at vi på senteret også bryr oss om det som er rundt oss, sier senterlederen.

Og Frelsesarmeen på Grønland er ikke ferdig med utdelingen enda.

– Erfaringsmessig holder vi det gående helt fram til lillejulaften, smiler Heidi.