Hver sjette nordmann opplever seg selv som fattig

– Vi er bekymret over konsekvensene av at mange sliter med å få endene til å møtes. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer svarer mange at de legger seg sultne, ikke får betalt regninger på grunn av pengemangel og spiser mindre og dårligere mat, sier koordinator for Frelsesarmeens sosiale arbeid, Irene Mathisen.

Mathisen har i mange år jobbet med matutdeling i Frelsesarmeen, både som leder av Oslo slumstasjon og det siste året har hun reist rundt i landet og bistått andre matutdelinger i Frelsesarmeen som har utfordringer med økte matkøer.

Frelsesarmeen har omlag 70 steder som deler ut mat rundtomkring i Norge.

Barnefamilier sliter

I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for andre kvartal svarer 1 av 3 foreldre at de sliter med å få endene til å møtes.

– Barnefamilier utgjør om lag halvparten av de som kommer til våre matutdelinger i Norge. Vi vet at denne gruppen har det spesielt tøft økonomisk og det er dessverre fortsatt over 100.000 barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, sier Mathisen.

Før sommeren meldte Frelsesarmeens at det har vært en dobling av folk som ber familie og venner om nødvendig økonomisk hjelp.

Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen som sådan, foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir. Fattigdomsbarometeret andre kvartal ble gjennomført i mai 2024, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1001 personer over 18 år.

Forsøker å få folk ut av matkøen

Matkøene til Frelsesarmeen har økt kraftig de seneste årene.

– Vi prøver så godt vi kan å få folk ut av fattigdomsspiralen. Frelsesarmeen skal være mer enn en matpose og vi jobber derfor hardt for å få folk ut av våre matkøer. Det kan være ved å gi økonomisk veiledning, hjelpe folk inn i arbeid eller være en brobygger over til NAV, sier Mathisen.

Frelsesarmeen er gjennom Fretex Norges største arbeidsinkluderingsbedrift og hjelper folk inn i arbeid gjennom blant annet jobbspesialister og tiltak som «Med håp i bagasjen».

– Samtidig er det viktig å huske at mange i våre matkøer ikke kan jobbe, det er mange som er uføre og minstepensjonister. Vi prøver imidlertid å gi folk med ulike utfordringer jobb i flere av våre tjenester i Frelsesarmeen, eller i bedrifter som kan legge til rette for de, sier Mathisen.