Et godt STED å være

– Vi opplever stadig at flere ønsker støtte til å endre hverdagen, noe som viser hvor verdifullt dette tiltaket er for byen.

Vi er i Vadsø. Nesten så langt nord-øst du kan komme i Norge.

Her har Frelsesarmeen arbeidet siden 1892. I 2017, ble Stedet startet. En rusfri møteplass for fellesskap og læring. Nå er det i virksomhet på femte året. Mye av suksessen kan nok skyldes Freddy Akerhei, lokal ildsjel og daglig leder på Stedet Vadsø. Men før Freddy kunne tre inn i rollen, måtte han oppdage nye sider ved seg selv.

Fra maskiner til mennesker

Freddy er en voksen mann med en lang yrkeskarriere bak seg – blant annet 30 år i avisa Finnmarken. Han begynte som trykker og endte opp med ledelse, IT og administrasjon. Så tok han sluttpakke med intensjon om å nyte friheten. Det ble fort kjedelig.

– Det var rart å ikke skulle gå på jobb, og jeg kjente at livsgleden sank.

Han begynte å arbeide for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Her fant han en ny vår. Det ga mersmak å jobbe med mennesker, og snart var han miljøarbeider innen rus og psykiatri.

Freddy opplevde plutselig at hans måte å tilnærme seg mennesker på, og det arbeidet han gjorde, påvirket i positiv retning.

– Jeg hadde vært arbeidsleder tidligere, men dette var annerledes.

Så da Frelsesarmeen i 2017 søkte etter daglig leder til sitt nyopprettede tilbud Stedet, meldte Freddy sin interesse. Han fikk jobben.

Her var han sjefen og kunne utvikle Stedet dit han ville. Og det var litt av et tilbud som ble utviklet.

– Stedet Vadsø er et lavterskeltilbud til personer over 18 år som sliter, eller har slitt med, rusproblemer. Vi tilbyr en trygg og rusfri møteplass der man i fellesskap tar stegene videre, og gir også arbeidstrening noen timer i uka, sier Freddy.

I dag tilbyr Stedet blant annet individuell veiledning, samtaler og hjelp, ukentlig matfellesskap, felles aktiviteter som strikke- og hobbykafé, samt laksefluebinding, turer og utflukter, malerkurs og bowling.

Freddy innrømmer at det var skremmende å ta på seg sjefsrollen.

– Jeg kjente på det da jeg låste opp døra til lokalet vi skulle bruke for først gang. Ville det komme folk? Hvem ville komme?

Pøbelungen

Møt Rudolf Kristoffersen, mannen som nærmer seg 66 krevende leveår. Han har sluttet å drikke, slått seg til ro, og er fast bruker av Stedet i Vadsø.

Her har han felleskap og venner. For Rudolf har livet nemlig vært tøft.

Han vokste opp i det som den gang het «Brakkebyen». Far og mor. To brødre og en søster. Han begynte tidlig med det han selv kaller «jævelskap» med naboene.

– Hvorfor?

– Jeg vet ikke. Hadde vel ikke så mye annet å gjøre.

Rudolf forteller at han for eksempel tok klærne fra folk som hadde hengt dem ut til tørk, tråkket dem godt ned i bakken og hang dem skitne tilbake på snorene.

Straffen var alltid hard. Far trakk ned buksa på gutten og gav ham ris med beltereima.

Når vi spør om smerten, om det gjorde vondt, blir han stille en stund før svaret kommer.

– Ja.

Smerten fra slagene var ikke bare fysisk.

– Etter at far døde, gjorde jeg som jeg ville. Jeg begynte å drikke da jeg 14 år, drakk etter hvert det jeg fant, om det så var rødsprit.

Han drev med kriminalitet og sonet dommer i fengsler over hele landet. Rudolf sier at fengselstiden var god.

Fengselet ble et fristed. Han fikk pause fra drikkingen og kunne spare dagslønna slik at han fikk betalt gammel gjeld. Fristedene har alltid betydd mye for Rudolf.

I et rotløst og krevende liv, hvor han i perioder også har vært uteligger, var det to faktorer som var viktige: Ei hytte på fjellet – og Frelsesarmeen.

– På hytta kunne jeg slappe av. Fiske, ha det godt og plukke multebær. Rudolf understreker: – Mye multebær.

På Frelsesarmeens lokale har han fått sovet og spist kveldsmat og frokost. På Stedet har de blitt en liten gjeng. Her er Rudolf blant venner.

Suksesshistorien

For Freddy er det fineste med jobben når mennesker kommer inn i lokalet med selvfølgelighet og føler seg hjemme. At de går til kjøleskapet og finner det de trenger.

– For meg handler det om en tillit til Frelsesarmeen. Brukerne beskytter hverandre. Ingen stjeler.

Stedet har en krets på omtrent 30 personer kommer regelmessig. Før pandemien kunne det være 15 til 20 personer på onsdagsmiddagen. Freddy kaller det en suksesshistorie.

– Noen har klart å slutte med rus, forlatt miljøet og kommet seg videre i livet. Flere har flyttet for å kunne starte på nytt. Personer som aldri har eid noe som helst, har skaffet og eier egen bolig, noen har fått kjæreste.

Freddy kommer med en innrømmelse:

– Hadde jeg visst tidligere hvordan det er å jobbe med mennesker, hadde jeg skiftet fra datateknologi til mennesker for lenge siden.

– Har jobben gjort noe med deg som menneske?

– Jobben gir meg glede hver dag. Jeg ser fram til å komme meg ned på Stedet om morgenen, og når dagen er omme går jeg hjem med et smil om munnen. Jeg vet at jeg har gjort så godt jeg kan. Gjennom folkene som går her, opplever jeg at vi har lyktes.