Familiefattigdom kan ramme alle

– Dette høres kanskje feil ut, men jeg har lært sønnen min (11) at en tomflaske betyr to kroner. Hver gang vi ser en flaske, så henter vi den, forteller Lisa med trist stemme. Vi har anonymisert Lisa av hensyn til personvern.

Når vintermørket senker seg over byen, og gatene lyser av vindusutstillinger og julepynt, da er også Frelsesarmeens små sorte gryter å se i bybildet. For mange er Julegryta en betydningsfull og tradisjonsrik måte å gi, for småbarnsforeldre som Lisa er hjelpen fra Julegryta essensielt for å få familiebudsjettet til å gå rundt.

Til tross for at Lisa er nyutdannet helsefagarbeider med toppkarakterer, så sliter hun med å få endene til å møtes. Hun har søkt på stilling etter stilling, men opplever bare avslag.

– Jeg er aleneforsørger, og det gjør at jeg ikke kan være like fleksibel på arbeidstider som de uten barn, eller som har en å dele forsørgeransvaret med, forteller Lisa.

Nå er Lisa en av mange foreldre som får hjelp fra Frelsesarmeens slumstasjon på Rodeløkka i Oslo.

– Jeg får ekstra mat hver uke takket være Frelsesarmeen. Jeg får også hjelp med klær og sko til sønnen min, og hjelp til jul. Når jeg trengte en vinterjakke til sønnen min, fikk jeg et gavekort av Frelsesarmeen, og handlet en kjempefin og varm jakke, forteller Lisa.

Frelsesarmeen i Oslo ser at det nå er mange foreldre som Lisa som står i vanskelige valg.

– Vi møter mange fortvilte mammaer og papper. Vi opplever dessverre for ofte å høre fra foreldre at de har måttet sende barna på skolen uten skolemat. Dette sier noe om hvilken krisesituasjon folk er i nå, sier Irene Mathisen ved Frelsesarmeens slumstasjon på Rodeløkka i Oslo.

Mange sliter rundt høytider

Høytider som påske, eid og jul kan være en tøff tid for mange.

– Det å handle ekstra god mat, finklær eller gaver til barna ser vi at kan være helt uoverkommelig for mange. Vi er veldig takknemlig for alle som gir i Julegryta. Pengene går rett til dem som trenger det mest, forteller Mathisen.

I fjor ble det lagt et rekordbeløp i grytene med godt over 56 millioner kroner samlet.

– Takket være julegrytemidler kan vi også gi nødvendig hjelp året gjennom. Etter sommeren er en typisk tid med ekstra trøkk, hvor barna har skutt i været og klærne er blitt for små. Vi opplever foreldre som kommer hit, og mangler penger til mat, fordi de har prioritert å kjøpe skolesekk og skoleklær – noe som er svært forståelig, det blir fort synlig om barnet ditt kommer med for små klær eller slitt skolesekk, forteller Mathisen.

Pengene i julegryta sender også flere hundre barn og voksne på ferie hvert år, blir til norskundervisning og økonomikurs, som bidrar til viktig integrerings- og inkluderingsarbeid.

– Innimellom er det også viktig å kunne sørge for noe utover de basale behovene, som at en far kan ta med seg dattera si på kino, eller at en mor kan ta med sønnen sin på svømming, eller en god ferieopplevelse. Dette er ikke selvsagte ting for alle, påpeker Mathisen.

Alle kan havne i en vanskelig situasjon

Mathisen forteller at å spørre om hjelp er skambelagt for mange. Hun vektlegger at juletider kan være tøft for alle.

– Vi møter mange med ulike bakgrunner. Hvem som helst som kan ha behov for hjelp, det kan være en du kjenner, som naboen din. En fellesnevner for dem alle er at de står i svært vanskelige økonomiske valg. Som å velge mellom mat på bordet, eller nye sko til barna. Vi vil at foreldre skal slippe å ta slike vanskelige valg mellom mat, og utstyr til barnehagebarn, sier Mathisen.

Lisa håper at de som måtte være i samme situasjon som henne, skal kjenne at de ikke er alene.

– Jeg deler min historie fordi det kan være ensomt og tungt å bære en slik byrde. Men du skal vite at det er ikke flaut å spørre om hjelp. Alle kan havne i en vanskelig situasjon, og vi alle prøver å gjøre tingene riktig, vektlegger Lisa.

– Det er mange eldre, enslige forsørgere og studenter som spør om hjelp. Mange har hatt god inntekt, og hatt lån deretter. De er gjerne permitterte eller har mistet jobben. De har kanskje vært nødt til å ta opp kredittlån. Det er også viktig å understreke at mange av de som hadde det tøft fra før, har det enda tøffere nå, forteller Mathisen.

Lisa kommer aldri til å gi opp, selv om hindrene kan virke store til tider.

– Jeg får styrke til å fortsette når jeg tenker på sønnen min, jeg vil at han skal få en bedre framtid. Jeg tenker at jeg skal overleve, og at jeg er nok ikke er den eneste som sliter med å betale regninger. En eller annen gang skal jeg nok få meg en jobb, jeg må bare prøve å være sterk, forteller Lisa.