– Det er vondt å be om hjelp til mat

Førjulstiden byr på hektiske handlegater, brente mandler, juletrær og syv sorter – men også på bekymringer.

– Det er vondt at man ikke får det til selv, for det er jo det man vil hele tiden: være selvforsynt. Det er en nedverdigende følelse å be om hjelp. Tungt og veldig, veldig flaut, sier «Aina».

Vi møter alenemoren i en kirke i hennes nærmiljø. «Aina» har 30% fast stilling i eldreomsorgen og tar alle ekstravakter hun kan få. Vi har valgt å holde «Aina» anonym av hensyn til datteren. Enn så lenge har hun klart å holde den ekstremt trange økonomien skjult for henne.

– Jeg har laget en fasade om at «det her går bra», forteller «Aina».

Først gangen hun fant veien til Frelsesarmeen var for fem år siden da hun var student. Datteren fylte år, og «Aina» hadde hverken penger til gave eller kake. Begge deler ble levert på døra fra Frelsesarmeen.

– Jeg husker at jeg fikk en dukke som jeg kunne gi i bursdagsgave til henne. Hun elsker dukker, så hun ble kjempeglad. Det betydde alt i hele verden for meg fordi jeg fikk se jenta mi glad og fornøyd.

Legger seg sultne

– Vi har mye å gjøre hele året, men akkurat inn mot jul er pågangen merkbart større, sier Belinda Andersen, diakonmedarbeider i Frelsesarmeen. Hvert år bidrar midler fra Julegryta til at folk som trenger det, får en fin julefeiring.

I en undersøkelse Opinion har gjort for Frelsesarmeen før jul, er det mange som oppgir at de sliter med økonomien.
Så mange som 1 av 5 nordmenn svarer at de er bekymret for om de har råd til å feire jul i år, med alt den inneholder av julemat, julegaver og sosiale sammenkomster.

• Fra 3. til 4. kvartal har de som svarer at de har utfordrende økonomi økt fra 23 til 27 prosent.

• I denne gruppen er det hele 3 av 5 som svarer at de er bekymret for at de ikke har råd til jul i år.

Blant de med utfordrende økonomi svarer:

• 8 av 10 (82%) at de har kjøpt mindre mat, eller mindre sunn mat det siste halve året
• og 1 av 4 har lagt seg sulten den siste tiden.

Å leve med utfordrende økonomi påvirker alle i husholdningen, også barna.

– Vi ser at barn som vokser opp med foreldre som strever med økonomien, ofte blir mer isolerte enn andre barn. Foreldre og barn som vokser opp med vedvarende lavinntekt, har også større risiko for psykiske lidelser, kronisk stress og utenforskap, forteller sier Belinda.

Faste utgifter betales først

«Aina» kjenner seg igjen i undersøkelsen fra Opinion. Og datteren er en del av en større statistikk: Ifølge Statistisk sentralbyrå lever over 100.000 barn i dag i familier med vedvarende lavinntekt.

– Det første jeg gjør når jeg får lønn er å betale alle de faste utgiftene først, for uten tak over hodet eller strøm i veggen så har vi ingenting. Da har vi ikke noe sted å være eller noe varme. Det blir derfor hardt prioritert, og så må jeg bare gjøre det beste ut av den lille summen som er igjen.

Alenemoren har flere ganger sett seg nødt til å be om hjelp til mat fra Frelsesarmeen. På det meste tre-fire ganger i året.

– Det kan være når jeg bare har en banan og kanskje noe smør til brødskivene. Da er det vanskelig å stå opp fordi jeg vet at dette er alt jeg har til matpakken til jenta mi.

«Aina» knuger hendene hardt rundt en hvit papirserviett. Tårene sitter løst og Belinda gir henne etterlengtet klem.

– Selv om det er sårt og skamfullt, er det samtidig trygt og godt. Jeg blir møtt med en sånn åpenhet, sier «Aina» takknemlig.

Møter opp med bankutskrift

I fjor stod et historisk høyt antall nordmenn i matkøer landet over. Frelsesarmeen ser daglig at nøden er stor i hele landet.

Noen eldre hopper over et måltid for å spare inn der de kan. De med barn uroer seg for å ha nok til mat og varme klær. I disse dager spør mange om hjelp for aller første gang.

– Mange mennesker forteller oss at de faktisk gruer seg til jul på grunn av økonomien. En høytid som skal være til glede, har blitt til sorg for mange, forteller diakonmedarbeideren i Frelsesarmeen.

Selv om hun har vært med på dette i mange år, skjærer det dypt i hjertet når hun ser fortvilelsen i folks øyner. Noen møter opp med kontoutskrifter for å vise at de ikke sløser eller bruker pengene feil.

I dag gir Belinda en kurv med mat og omtanke til «Aina» og datteren. Inn mot jul, deles også ut matkurv med julemat. Det hender også at Frelsesarmeen reiser hjem til eldre eller folk de vet sitter alene.

– De blir ofte like glade for besøk som for julematen, selv om de selvsagt setter veldig stor pris på̊ en matkasse med ribbe, medisterkaker, frukt, litt god sjokolade og godteri til jul.

Og innimellom all nøden finnes det lyspunkt og varmende solskinnshistorier.

– Noe av det som rører meg veldig er når mennesker som tidligere har fått hjelp av oss til jul kommer tilbake noen år senere for å gi en gave til noen som trenger det. De vet hvor tøft det er å ikke ha noe, sier Belinda.


Undersøkelsen fra Opinion ble utført i uke 41 og 42 med et landsrepresentativt utvalg over 18 år.