Her trykker skoen i Norge
Fersk rapport viser 91 hull i velferdsstaten, og 109 tiltak som kan fylle dem. – Mange trenger å bli sett og hjulpet, vektlegger sosialsjef i Frelsesarmeen Lindis Evja.
I Norge er det fremdeles mange som trenger å bli sett og hjulpet. Vi har nå samlet alle våre ferske inntrykk og forslag til hva som bør gjøres– Sosialsjef i Frelsesarmeen Lindis Evja
Den norske velferdsstaten er omfattende og tar godt vare på de fleste av oss. Det er likevel for mange mennesker som ikke får den hjelpen de behøver på grunn av manglende tilbud og oppfølging, mener Frelsesarmeen.
– Frelsesarmeens folk er til stede landet rundt, og jobber kontinuerlig med å gi folk en verdig hverdag. Du finner dem gatelangs, i folks hjem eller på et av våre tilbud, væresteder eller nærmiljøkirker. De møter folk i alle aldre fra alle samfunnslag, og de ser at mange har komplekse utfordringer. Gjennom Frelsesarmeens arbeid og tilstedeværelse, har vi avdekket en rekke hovedutfordringer der hvor mennesker faller mellom to eller flere stoler, forteller kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen Geir Smith-Solevåg.
Frelsesarmeen har derfor samlet alle sine ferskeste inntrykk i et dokument som innspill til stortingsperioden 2021-2025, «Der skoen trykker». Her beskrives 91 hovedutfordringer som utsatte grupper ofte opplever, sammen med 109 forslag til tiltak.
– Dette er nåværende status for Norges sosiale utfordringer sett med Frelsesarmeens øyne. Vi lister her opp hva vi ser ulike mennesker sliter med, samtidig som at vi kommer med forslag til konkrete løsninger og klare politiske oppfordringer som kan bidra helt eller delvis til å løse disse utfordringene. Vi ser også at mange av disse utfordringene har blitt forsterket under koronapandemien, forteller Evja.
Basert på rapportering fra frontlinjen
– Vi har mange fagfolk og engasjerte medarbeidere som jobber der ute i frontlinjen, og dokumentet er basert på deres innspill og erfaringer. Vi har en stor kunnskapsdatabase om hvor skoen trykker i dagens samfunn, sier Smith-Solevåg.
Våre ulike fagfolk fikk spørsmål om hva de ville ha sagt dersom de ble stående fast med Erna Solberg i heisen i 10 minutter, og resultatet er dette dokumentet,– Kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen Geir Smith-Solevåg
Et eksempel på utfordringer som det pekes på, er blant annet hvordan lavinntektsfamilier ofte havner nederst på lista hos utleiere og ender opp med de dårligste leilighetene.
– Vi ser at mangel på kommunale boliger gjør at mange barnefamilier må ut i det private utleiemarkedet og blir da ofte nedprioritert til fordel for andre med mer stabil inntekt og livssituasjon. Vi ser dessverre mange barnefamilier som bor i leiligheter med mugg, råte, manglende rømningsveier og problemer med strøm. Disse leilighetene kan være finansiert av Nav, og bidrar til at useriøse utleiere tjener penger på en uverdig måte. Vi mener det trengs en strengere regulering av utleiemarkedet og en systematisk kvalitetssikring, så vi unngår å oppleve at så snart vi hjelper en familie ut så kommer det bare inn en ny familie som sliter med akkurat de samme problemene, sier Evja.
Et annet eksempel er at innsatte har kun 20 minutter å ringe for ukentlig.
– Det betyr at mange innsatte må prioritere hvem de skal holde kontakten med, og har du flere barn eller andre nære relasjoner så blir det fort utfordrende. I tillegg betaler de innsatte dyrt for den ringetiden de får, mye dyrere enn hva folk ellers pleier å betale via private telefonabonnement. Vi ser det trengs en modernisering av de innsattes muligheter til kontakt og kommunikasjon med nettverket sitt. Dette vet vi også har et viktig forebyggende aspekt med tanke på å redusere risikoen for tilbakefall til kriminalitet - eller sagt på en annen måte; for at det skal være enklere å komme tilbake til et normalt hverdagsliv og bli der, påpeker Evja.
– Å løfte stemmen er ikke noe nytt
Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, ble rystet av de sosiale utfordringer han så i England. Han stiftet Frelsesarmeen i 1865, og så på nært hold barn og kvinner som arbeidet under forferdelige arbeidsforhold. Han så sykdom og fattigdom, og hadde et stort hjerte for de bostedsløse.
Han utgav i 1890 sammen med William T. Stead «I det mørkeste England, og veien ut», som var en barsk rapport fra og en sosialpolitisk reformplan med bolig, utdanning og arbeid i fokus for å bekjempe fattigdom og sosiale problemer. 130 år senere er det fremdeles folk som faller mellom alle stoler og som velferdsstaten vår ikke klarer å fange opp godt nok
– Det å være en stemme for de som ikke har ressurser til løfte stemmen selv av ulike grunner, er viktig for oss og ligger blodet vårt. Frelsesarmeens folker ute hver eneste dag, og observerer og aksjonerer for å møte de behov vi ser. De tilbyr praktisk hjelp, meningsfulle hverdager og fellesskap. De har identifisert mange behov, og kommer til å fortsette med å identifisere behov og gjøre noe med dem. Samtidig ønsker de å samarbeide godt med våre myndigheter, og de sitter på verdifull kunnskap som politikerne våre bør lytte til, forteller Evja.
Hvor trykker skoen for utsatte mennesker?
I over 150 år har vi jobbet i samfunnets randsoner, for å avdekke behov og møte dem på best mulig måte. Det som motiverer oss, er troen på Guds kjærlighet og enkeltmenneskets unike verdi. Men selv i Norge er det fremdeles mange som trenger å bli sett og hjulpet.
Les «Der skoen trykker»RELATERTE SAKER
-
VM i gatefotball: Skal forsvare Norges ære i Seoul
– Det å representere landet sitt i et VM, og stå på banen med flagget på brystet og synge nasjonalsangen, det er så utrolig stort, sier trener Cathrine Johansen. Frelsesarmeens gatefotball ble hennes redning.
-
Nordmenn tror ikke på økonomisk vendepunkt
Hver fjerde nordmann mener de vil få dårligere råd det neste halve året. Det viser Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for tredje kvartal.
-
Den livreddende gaven fra Liv
Frelsesarmeen mottok over fem millioner i arv fra Egersund-kvinnen Liv Kjos-Hanssen, øremerket Gatehospitalet i Oslo. Hvorfor ønsket hun å hjelpe en sårbar gruppe 50 mil hjemmefra?