– I Krigsropet er det litt «jul hele året»

– Det er fascinerende å se hvor kjapt de klarte å få en redaksjon på beina, og at de helt fra første stund prioriterte å utgi bladet ukentlig, sier sjefredaktør Hilde Dagfinrud Valen.

For i januar 1888, kun fire måneder etter at Frelsesarmeen ble startet i Norge, var «Krigsraabet» Nr. 1, Årgang 1, på gata. Den julen ble det også startet en ny tradisjon som har vært uavbrutt siden.

– Juleheftet har utkommet hvert år, selv under verdenskrigene, sier Valen om bladet som lever i beste velgående – vel inne i sitt 136. leveår.

Hun er den tredje kvinnelige Krigsropet-redaktøren etter Anna Bøe, og til neste år kan Valen feire 20-årsjubileum i stillingen.

Heldigvis har hun aldri vært i nærheten av den dramatikken som han som satt i redaktørstolen i 1944 opplevde:

– Krigsropets redaktør ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten fordi Krigsropet i varme ordelag, og som eneste publikasjon, hadde gratulert kong Haakon VII med dagen i spaltene. Det halvåret Krigsropet-redaktøren satt fengselet på Grini, er eneste gang i historien vår at Krigsropet utkom «bare månedlig».

Og da denne redaktøren slapp ut, var han modig nok til å gå på igjen med ukentlige utgivelser.

– Juleheftet vårt var mer populært enn noen gang under krigen, ikke minst fordi «Stemmen fra London», i radiosendingene folk lyttet til på de illegale radioene, hadde løftet fram Krigsropet som forbilledlig under motstandskampen.

Det var trolig på grunn av redaktørens uredde gratulasjon av Kongen, men tradisjonen med julehefter har generelt fått et oppsving igjen på det norske markedet de siste årene, og nå utgir flere store forlag julehefter.

Årets opplag av Krigsropets juleutgave er på 25 000 eksemplarer, noe som er 5000 flere enn i fjor.

– Men vi er stolte av å være «eldst» med god margin. Og ettersom vi har utgitt Juleheftet i 135 år, er vi både en del av norsk kulturhistorie og flere generasjoners juletradisjoner. Hvert år er det mange som kommer bort til selgerne våre og forteller at «oldeforeldrene mine, besteforeldrene mine og foreldrene mine kjøpte alltid Krigsropets julehefte, så det må jeg bare ha.»

Tenker Juleheftet året rundt

– Når begynner egentlig jula i Krigsropet?

– I Krigsropet har vi litt «jul hele året», ved siden av at vi lager et nytt magasin ukentlig – med 41 utgaver i året. I desember er vi allerede i gang med å innhente autentisk julestoff og dokumentarer til neste års julehefte, som vi skriver ut i løpet av året. I vinterhalvåret sikrer vi oss gjerne gode vinterreportasjer, i juni planlegger vi mye av det kommende Juleheftet, og særlig september og oktober er travle måneder fram til deadline.

Deretter skal bladet designes, trykkes og sendes ut til selgerne rundt om i det ganske land i begynnelsen av november.

– Hva tror og håper du Juleheftet betyr for folk der ute?

– Jeg tror og håper at Juleheftet vårt er fullt av den riktig gode julestemningen, og gjennom årene har vi fått mange tilbakemeldinger fra leserne om at magasinet har blitt til både tro, håp, trøst, kunnskap og inspirasjon. Slike tilbakemeldinger blir alltid til stor oppmuntring for oss! Det er viktig for oss å formidle innholdet i den kristne trua på en måte som er relevant i vår tid, og formidle på en god og folkelig måte det jula egentlig handler om. Det ser vi betyr noe for folk.

Valen kan fortelle at i «gamledager», da det ikke var så vanlig med fargebilder, var det mange som kjøpte Krigsropets julehefte og rammet inn forsiden og baksiden og hang den som kunst på stueveggen – ettersom dette var spesialbestilte kunstverk i farger.

– Helt fra slutten av 1800-tallet og det neste hundreåret, gjorde Frelsesarmeens soldater og offiserer en iherdig innsats med å spre Krigsropet, og ikke minst Juleheftet, til de mest grisgrendte strøk, øverste fjellbygder og ytterste fiskevær. De gikk milevis med sekken full av Krigsropet, og vi har bilder av at de tok seg fram på både truger og ski, fra gård til gård.

Du kan høre mer om Krigsropets historie og særtrekk i et intervju med Hilde Dagfinrud Valen i Perlepodden. For hva var poenget med Krigsropet før – og nå? Burde bladet skifte navn, eller gir det mening også i vår tid? Denne podkasten finner du på Spotify, Apple eller PlayPilot med flere.

Fast spalte i 135 år

Juleevangeliet har en selvsagt plass i ethvert julehefte fra Frelsesarmeen. Ifølge Valen kan hun helt fra de eldste årgangene gjenkjenne mange av kvalitetsingrediensene hun mener alle gode julehefter bør inneholde: Gode og rørende intervjuer, skikkelig julestemning, vakre illustrasjoner og reportasjer om organisasjonens sosiale arbeid.

– Som Frelsesarmeens magasin har vi fortsatt er unik mulighet til å dokumentere den virkeligheten vi daglig ser på nært hold gjennom arbeidet vårt, og som det er viktig at alle kjenner til. Alle juleheftene gjennom historien speiler egentlig det som er de tre hovedområdene for innholdet vårt: «Kultur, tro, samfunn». De som laget Juleheftet i gamle dager tok pulsen på samfunnet i sin tid, akkurat slik vi gjør det i vår tid.

– Hva betyr Juleheftet for deg rent personlig?

– Etter så mange år er Juleheftet en del av årsrytmen min, og dermed «selve livet». Det er alltid stas når alt har landet, og bladet kommer rykende ferskt fra trykkeriet. Gjennom alle år, når jeg har stått julegrytevakt, er det spesielt fint å se hele det mangfoldet av mennesker som putter Juleheftet i veska for å ta det med seg hjem – alt det gode jeg vet at vi har fylt bladet med. Jeg håper så veldig at det vi formidler kan bli til noe hyggelig og positivt, til noe som «er større enn seg selv», på en eller annen måte.

Fornøyd med årets miks

Juleheftet for i år er på 80 sider og er fylt til randen av julestemning (se video under):

Redaktøren lister opp følgende gode julesaker fra Krigsropets redaksjon:

• Kåre Conradi snakker om utenforskap og fellesskap, med utgangspunkt i årets store julefilm: «Den første julen i Skomakergata».
• Inger Lise Rypdal, som spiller rollen som Dronning Fjellrose i «Jul i Blåfjell», forteller om tro og juleglede.
• Krigsropet har fulgt fakkeltoget opp Karl Johans gate, til den tradisjonsrike julegrantenningen på Universitetsplassen i Oslo.
• Dronning Maud hadde et helt spesielt forhold til Frelsesarmeens julegryte og besøkte den hvert år.
• HKH Kronprinsesse Mette-Marit og HKH Kronprins Haakon ble i fjor med på dugnad og pakket julegaveposer på Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo.
• Utstillingen «I troens tjeneste», på det nye Nasjonalmuseet, byr på vakker kunst – ikke minst relatert til juleevangeliet.
• Dokumentar om en arbeidsdag med karene som jobber med vedproduksjon på Jobben, et arbeidstilbud i regi av Frelsesarmeens rusomsorg.
• Juleartist Yngvil forteller om sangen hun har skrevet, «Holder pusten i desember», som er Frelsesarmeens offisielle julelåt i år.
• Hos Frelsesarmeen i Sarpsborg er det travel førjulstid med matutdeling, gaveutdeling og julegryter.
• Leserne kan gjennom en egen grafikk se hvordan pengene som kommer inn i julegrytene blir til stor nytte for medmennesker.
• Christian Kielland fra Moss forteller om «reisen til sjelefreden» – om sin leting etter meningen med livet og jakten på indre fred.
• Krigsropet var også med da Frelsesarmeen stelte til jul i Bergen fengsel.
• Julekryssord og annet «smått og godt» i årets julehefte.

– Hva av dette er du mest fornøyd med da?

– Det jeg er aller mest fornøyd med er selve «miksen» av stoff i årets julehefte. Jeg synes vi har fått til en god bredde og helhet som gir den ordentlig gode julestemningen, sier Valen.

Og tro det eller ei, men i romjula finner Valen fram julenummeret og leser det på nytt. Det magasinet hun har brukt omtrent hele det siste året på å lage.

– Ja, det gjør jeg, enda jeg på ulike stadier i prosessen har lest det mange ganger før, smiler hun.

For det blir ingen jul blant granbar og gløgg uten akkurat dette Juleheftet.