
– Så klart julegrana skal skinne!
I dag har vi vært hos ordfører Marianne Borgen for å planlegge årets julegrantenning i Oslo.
Tradisjonen tro vil juletreet på Universitetsplassen i Oslo også i år lyse opp gjennom adventstiden for å minne oss om julens budskap og om å vise omsorg for dem som trenger vår hjelp. Det skal mer til enn en pandemi for å stoppe en mer en 100 år lang tradisjon, men en folkefest med fakkeltog og gang rundt juletreet etter normal oppskrift vil det ikke bli.
Det Marianne Borgen og vi er skjønt enige om er at vi skal finne en god måte å samles på - hver for oss - slik at vi alle kan være med på tenninga av grana. Vi vil ta vare på tradisjonen og dele fellesskapet rundt lysene, varmen, håpet og kjærligheten - men i en trygg korona-tilpasset form. Hvordan det i praksis skal foregå vil vi komme tilbake til.

Frelsesarmeens initiativ
I 1919 tok Frelsesarmeen initiativ til å sette opp en Julegran på Universitetsplassen i Oslo. Det var daværende sosialsjef i Frelsesarmeen, Othilie Tonning, som sto bak ideen. Dette var det første utendørs juletreet i Norge og ideen spredte seg raskt til andre byer og tettsteder rundt om i landet, mange steder i nært samarbeid med Frelsesarmeen. Julegrantenningen er også startskuddet for den årlige innsamlingen i Frelsesarmeens julegryter.
Julegryta er en lokal innsamling der midlene som samles inn brukes av Frelsesarmeen lokalt til å hjelpe vanskeligstilte gjennom hele året. Bidragene gjør det mulig å hjelpe i form av mat, klær, fyringsved, ferie- og fritidstilbud, veiledning og samtaler, gode møteplasser, fellesskap og nettverk eller annen økonomisk hjelp. Hjelper blant annet barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister, ensomme eldre og mennesker med rusproblemer.
RELATERTE SAKER
-
Slår helsealarm: Folk får ikke sove og har mindre fremtidstro
Folk som nå sliter med å få endene til å møtes sover mindre, er mer ensomme og har mindre tro på fremtiden.
-
– Gjenbruk er blitt en del av motebildet
– Jeg elsker Fretex, sier Ulrikke Falch, skuespiller, forfatter og samfunnsdebattant, mest kjent fra NRK-serien «Skam». Allerede som 11-åring begynte hun å kjøpe rare plagg og briller.
-
Bohemen i Armeen
Astrid Hansen sa en gang takk og farvel til Frelsesarmeen. Hun skulle aldri tilbake. Hvordan endte hun da opp som leder for arbeidet på Færøyene?