Livet til «Reidar» kjennes ensomt og svart
Med din hjelp, kan vi gjøre tilværelsen litt lysere.
«Reidar» er i sin beste alder. Han har lite nettverk, men har barn og barnebarn han gleder seg over. De har ikke kontakt ofte, men regelmessig. Så slår koronapandemien til. Barn og barnebarn kommer sjeldnere på besøk. Til slutt sees de ikke i det hele tatt av frykt for smitte.
I løpet av pandemien har det blitt lite stimuli i hverdagen for Reidar. De få telefonsamtalene blir fylt med prat om pandemi, vaksiner og økende smittetall.
Livet føles som en nedadgående spiral. Leiligheten oppleves trangere, rommene mindre.
Ensomhet og stillhet er øredøvende.– Reidar
Dagenes kontaktpunkt har blitt å sitte alene på benken i nærområdet og se på folk gå forbi.
– Livet kjennes svart, forteller han trist.
Gaveinntektene gjør det mulig
Takket være våre givere kan vi invitere Reidar inn. Gavene vi får hjelper oss å skape sosiale møteplasser (både fysisk, digitalt og per telefon) over hele landet.
En kaffekopp, gåtur eller telefonsamtale er så mye mer enn «bare» et kontaktpunkt. Man blir også sett eller hørt. Her utveksles små og store tanker, trivielle samtaler om vær eller viktige ting som savnet av nærvær.
Dette kan hjelpe mennesker som Reidar å ta et skritt ut av ensomheten, oppleve gode øyeblikk og etablere vennskap. Det er en gave med større ringvirkninger enn hva det blotte øye kan se!
RELATERTE SAKER
-
![]()
Kjærlighet og vaskebøtter
– Det å stå på en plattform og tale, er ikke noe for meg, men jeg har hatt min egen plattform gjennom hele yrkeslivet likevel, sier major Åse Nystuen. Hun valgte skurebøttas evangelium som sin vei.
-
![]()
Gatelegen
For Gatehospitalets overlege har livet dreid seg rundt både stetoskop, trommestikker og estetikk.
-
![]()
«Gud velsigne dine hender»
For 130 år siden flyttet de to første norske slumsøstrene inn i et lite hus på Vaterland i Oslo. De skulle lindre nød og være et vitnesbyrd om at noen bryr seg. På oppdrag fra Gud.
