Når teologi, regler og liv utfordres

Hvordan lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT+) generelt – og likekjønnede samliv spesielt – inkluderes i kirke og menighetsliv, har vært diskutert i Norge gjennom flere tiår. Dette ble ikke minst aktualisert av Ekteskapsloven fra 2009 samt debatten som har gått i frikirkene.

– Norge er imidlertid fortsatt ett av bare 29 av 195 land i verden hvor det er mulig å gifte seg lovlig med en person av samme kjønn, sier territorialleder for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene, kommandør Knud David Welander.

– Og som en internasjonal bevegelse til stede i mer enn 130 land, forholder Frelsesarmeen seg til dette.

Høyt under taket

Sjefsekretær (nestleder) Bente S. Gundersen, som også er leder for Frelsesarmeens etiske råd, påpeker at det er høyt under taket for ulike ståsteder i Frelsesarmeen.

– Folk hos oss kommer fram til ulike konklusjoner som i kirkelandskapet for øvrig, sier hun.

Etisk råd har siden 2018 på initiativ fra Frelsesarmeen internasjonalt, gjennomført samtaler om likekjønnet ekteskap i en kristen kontekst, landet rundt med flere hundre av Frelsesarmeens folk; et engasjement som vil bli tatt opp igjen når pandemien er over. Hensikten med samtalene er en grundig, "inkluderende og god samtale" hvor man opparbeider seg "evne og mot til å være uenige og respektere hverandres ståsted", som det sto i invitasjonene.

– Og det er viktig å ta med seg at dette er spørsmål som lodder dypt, påpeker hun.

– Både mennesker som er mot likekjønnet ekteskap og de som er for, har resonnert seg fram til standpunktet sitt gjennom bønn, bibelstudier og granskning av egen samvittighet.

– I Frelsesarmeen er det høyt under taket for ulike meninger, og vi er opptatt at vi skal ha respekt for hverandre og de ulike ståstedene, selv om det kan være krevende.

Kommandøren vektlegger konteksten Frelsesarmeen står i:

– The Salvation Army, som vi er den norske delen av, har et offisielt og felles ekteskapssyn over hele verden hvor man legger til grunn den tradisjonelle tolkningen av Bibelen, som sier at ekteskapet er skapt for en mann og en kvinne. Dette er posisjonen til så godt som alle globale kirkesamfunn, og er også viktig for mange i Frelsesarmeen i vårt territorium. Denne tolkningen ligger til grunn for regelverket om hvem som kan bli soldater (uniformerte medlemmer) og offiserer (prester) hos oss.

LHBT+ varmt velkomne

Han understreker at det ikke påvirker hvem som for øvrig kan være med i eller får hjelp fra Frelsesarmeen – den gis til alle uten forbehold.

– Vi gir hjelp til alle uten forbehold. Men vi inkluderer også i bevegelsen for øvrig, slik at LHBT+ hos oss er velkomne både til å bidra, være med i ulike sammenhenger og å lede. Det følger av at engasjement i Frelsesarmeen ikke er begrenset til soldatskap og offiserskap.

– Det er viktig å være tydelig på at LHBT+ er varmt velkomne i Frelsesarmeen. Som deltagere i våre gudstjenestefellesskap, som frivillige, som tilhørigmedlemmer, som deltagere i barne- og ungdomsaktiviteter, som ansatte og som ledere.

Etisk råd-lederen påpeker at det er mulig å stå sammen i arbeidet selv om man har ulike syn, også i spørsmålet om likekjønnet ekteskap.

– Og som samtalene landet rundt har vist; vi er et oppdragsfelleskap, og ikke et meningsfellesskap, sier hun.

– Vi jobber sammen om å «forkynne evangeliet om Jesus Kristus og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering» – uavhengig av hva vi måtte mene om ulike teologiske spørsmål.

– Bør endre praksis

Men hvordan kan Frelsesarmeen si at de møter «menneskelige behov uten diskriminering», når man som trossamfunn ut fra diskrimineringsloven har rett til å ha egne regler for hvem som kan være uniformert medlem (soldat) eller prest (offiser) i bevegelsen? Handler «menneskelige behov» bare om alle de andre rollene som allerede er åpne for homofile? Noen ganger settes denne utfordringen på spissen.

Marta Maria Espeseth, offiser og lærer ved Frelsesarmeens offisersskole, meddelte at hun ønsket å leve i et forpliktende, likekjønnet forhold. Ettersom det ikke er rom for at hun som offiser gjør dette innenfor Frelsesarmeens regelverk, ble hun tilbudt å bruke kompetansen og erfaringen i en sivil stilling som forskningsleder for Frelsesarmeen istedenfor å fortsette som offiser.

– Jeg ønsker å være offiser, og jeg mener det er på høy tid at Frelsesarmeen justerer regelverk og samlivsetikk slik at mennesker som lever i likekjønnede forhold kan være soldater og offiserer, sier hun.

– Helt fra jeg var barn har jeg opplevd Guds kall til tjeneste i Frelsesarmeen, og jeg har levd mitt liv som juniorsoldat, soldat og offiser i Frelsesarmeen i sammenhengende 53 år. At jeg ikke skal kunne bære min uniform og leve under offisersforpliktelsen opplever jeg som dypt urettferdig og svært inngripende. Jeg har opplevd den uventede nåde og velsignelse det er å kunne fullbyrde sitt liv i kjærlighet sammen med et annet menneske. Det skulle ikke være noe til hinder for at jeg burde ha muligheten til også å fullbyrde mitt kall som offiser i Frelsesarmeen.

Kommandør Knud David Welander understreker at Frelsesarmeens kirkelige fellesskap er åpne for alle, også uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell orientering.

Han forstår likevel at dette kan klinge hult når ikke alle medlemskapsformer er åpne for alle.

– Praktiseringen av vårt interne regelverk har medført smerte for enkeltpersoner, ikke minst alle som har følt at de har måttet skjule den de er. Det erkjenner vi, og det er vi lei oss for. For oss er det viktig å ivareta den enkelte så godt vi kan, innenfor de rammene vi har. Vi ønsker en åpen dialog, og å finne så gode praktiske løsninger som mulig.

Marta Maria Espeseth påpeker at Frelsesarmeen helt fra starten har praktisert frigjørende, erfaringsbasert og kontekstuell bibellesning, for eksempel i synet på kvinners plass i kirken og i synet på sakramentene.

– Disse måtene å lese Bibelen på har preget vår teologidannelse fra begynnelsen og fram til nå. I spørsmålet om å anerkjenne likekjønnet samliv kan Frelsesarmeen bruke akkurat samme argumentasjonen som man i 150 år har brukt for å begrunne kvinners rett og plikt til å forkynne og være kirkelige ledere.

– Jeg beklager at Frelsesarmeen ikke har myket opp dette internasjonale regelverket, men jeg anerkjenner måten Frelsesarmeen i Norge har møtt meg på, fra toppen, ledelsen, offiserskolleger, personalavdelingen, personalråd. Jeg føler meg akseptert, inkludert og møtt med omsorg og omtanke. I alt det motsetningsfylte, er jeg overbevist om at ingen kan ta fra meg mitt kall og min innvielse. Derfor gleder jeg meg til å gå inn i nye oppgaver i Frelsesarmeen, samtidig som jeg håper og tror at det vil skje endringer i det internasjonale regelverket, sier hun.

Ulike syn på ledelsesnivå

Territoriallederen forteller at Frelsesarmeens internasjonale standpunkt bare rommer én definisjon av ekteskapet, men at det både på grasrota og helt opp til lederrådet i territoriet er ulike syn på temaet generelt og spesielt på i hvilken grad inngåelse av et likekjønnet ekteskap behøver å få konsekvens for offiserstjenesten.

– Her er det viktig at vi respekterer og er rause overfor hverandres ståsteder og finner gode løsninger innenfor det regelverket som finnes, sier han.

Marta Marias nye ansvarsområde er å videreutvikle og koordinere forskningsinnsatsen som gjøres på mange forskjellige områder og fagfelt i Frelsesarmeen. Hun skal også ferdigstille doktorgraden sin, om Frelsesarmeens sosialpioner Othilie Tonning.

– Jeg ser dette som en ny og spennende jobb der jeg får brukt min kompetanse og får bidratt til Frelsesarmeens oppdrag. Kunnskap og refleksjon har en viktig funksjon i samfunnet i dag for å unngå polarisering. Jeg tror jeg der har gode forutsetninger for å bidra, og tror det vil gagne Frelsesarmeens arbeid.

Sjefsekretæren bekrefter at hun er svært godt kvalifisert for stillingen.

– Vi setter pris på og verdsetter å få med Marta Marias engasjement, kompetanse og ønske om å bidra også i det videre arbeidet for vårt felles oppdrag. Koordinering og videreutvikling av forskningen knyttet til Frelsesarmeen er et viktig område for oss, og det er godt å vite at det er i gode hender.

Tydelig avstand fra vold og trakassering

Territoriallederen påpeker at dette ikke bare er et spørsmål om interne forhold i trossamfunn, men om samfunnspolitiske spørsmål.

– Bevegelser som har et konservativt teologisk syn må også ta inn over seg de utfordringene som homofile har møtt og fortsatt møter, også i vårt eget land, uttaler territoriallederen.

Han viser til at homofile er overrepresentert blant økonomisk vanskeligstilte, at arbeidsledighet og uførhet er mer utbredt blant homofile, at dobbelt så mange homofile er ensomme (SSB 2021), at skeive flyktninger i Norge er spesielt utsatt for vold (NTNU/Nordlandsforskning 2020) og at 20 % av norske menn er negative til at homofile holder hender i offentligheten (BUFDIR).

– Som en bevegelse som alltid har hatt spesiell omsorg for utsatte grupper, er det viktig at vi har oppmerksomhet også rundt disse problemstillingene. Fordi vi som bevegelse har et tradisjonelt syn på ekteskapet, er det ekstra viktig å ta tydelig avstand fra alle former for homofobi, hatprat, homoterapi, vold mot og trakassering av homofile.

Frelsesarmeen har flere steder i verden – også i Norge – hjelpetiltak som har LHBT+ som målgruppe.

– Slik jeg forstår Frelsesarmeens teologi handler ikke dette spørsmålet om menneskers frelse, men om etikk og livsvalg og de ulike synene på likekjønnet ekteskap, sier sjefsekretæren.

– Hos Frelsesarmeen er det heller ikke begrenset til at det bare er offiserer og soldater som kan bidra i eller lede gudstjenester, forkynne eller ha andre oppgaver i tilknytning til gudstjenestelivet.

Dialog og respekt

Lederne ber om respekt i diskusjonene videre.

– Siden temaet har så mange perspektiver og nyanser, er det viktig at vi ikke går ned i skyttergravene, sier Knud David Welander.

– Det tjener alle parter om vi får til en god samtale med innestemme. Når overbevisningen er sterk på begge sider, er det desto vanskeligere å få til. Ikke desto mindre er det nødvendig, avslutter kommandøren.