Nesten 1 av 3 ligger søvnløse på grunn av økonomien
Det seneste året har andelen nordmenn som svarer at de har opplevd søvnløshet på grunn av sin økonomiske situasjon økt fra 20 til 30 prosent.
– Frelsesarmeens fattigdomsbarometer har aldri før målt så mange som sliter med søvnløshet i takt med at økonomien har blitt strammere. Dette er ikke lenger et øyeblikksbilde, men vi ser at dårlig livskvalitet har bitt seg fast over tid. Mange nordmenn har hatt en vanskelig økonomi i flere år og det går utover alt fra søvn og sinn til fremtidstro, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.
Da Frelsesarmeen i fjor vår begynte å måle hvordan den økonomiske situasjonen påvirker folks psykiske helse, svarte hver femte nordmann at de av og til, ganske eller svært ofte har opplevd søvnløshet på grunn av sin nåværende økonomiske situasjon.
Vi vet at økonomi og psykisk helse henger nøye sammen og Frelsesarmeens fattigdomsbarometer fortsetter å bekrefte at folks økonomiske situasjon rammer folks livskvalitet.– Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen
Ett knapt år senere svarer nesten hver tredje nordmann det samme.
– Vi ser at mange også sliter med nedstemthet, ensomhet og håpløshet. Dette er alvorlige tall, sier Herikstad.
Verst for sliterne
– Vi vet at økonomi og psykisk helse henger nøye sammen og Frelsesarmeens fattigdomsbarometer fortsetter å bekrefte at folks økonomiske situasjon rammer folks livskvalitet. Verst er det for dem som allerede har dårlig råd og som ofte opplever søvnløshet, depresjoner og manglende tro på fremtiden, sier Herikstad.
23 prosent av befolkningen svarer at de har utfordrende økonomi i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer fra første kvartal.
I denne gruppen er det over tre ganger så mange som sier de ganske eller svært ofte har opplevd søvnløshet mot befolkningen generelt. 34 mot 11 prosent.
Fattigdomsbarometeret viser videre at halvparten av de med utfordrende økonomi (50%) svarer at de ganske eller svært ofte har opplevd indre uro eller nervøsitet på grunn av sin nåværende økonomiske situasjon, mot 16 prosent i befolkningen generelt.
I Frelsesarmeen møter vi daglig mennesker som er i en fortvilet situasjon, og vi ser med egne øyne hvordan økonomien preger psyken deres.– Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen
Over 40 prosent av de som sliter økonomisk opplever ganske eller svært ofte håpløshet (manglende på tro på fremtiden) nedstemthet og tiltaksløshet. Blant befolkningen generelt svarer 13–14 prosent det samme.
Treffer fortvilede mennesker
– I Frelsesarmeen møter vi daglig mennesker som er i en fortvilet situasjon, og vi ser med egne øyne hvordan økonomien preger psyken deres. Vi prøver å hjelpe til så godt vi kan og vil oppfordre alle til å ta en ekstra prat med noen som kan ha det vanskelig. Det er også utrolig viktig at helsevesenet lokalt og nasjonalt fanger opp de som er i fare for alvorlige psykiske lidelser, sier Herikstad.
Hvert kvartal måler Frelsesarmeen og Opinion hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir.
Målinger av folks psykiske helse knyttet opp mot økonomi ble første gang gjort for Frelsesarmeen i mai 2023, da av Respons Analyse. Alle målinger er uført blant et landsrepresentativt utvalg på minst 1000 personer over 18 år.
RELATERTE SAKER
-
Spiller sitt livs rolle
Å jobbe med de døde har bragt Hans Marius Hoff Mittet (49) tilbake til livet. Som gravferdskonsulent får han bruk for alt han lærte i showbiz. – En begravelse er storytelling, der en koker 84 år med levd liv ned til 45 minutter. Det er brutalt og tøft, men virkelig en ære.
-
Kjærligheten, sorgen og håpet
Tone og Frank. Det blide, morsomme, varme offiserparet som hadde viktige oppgaver i Frelsesarmeen. De som trodde at de hadde mange år igjen sammen. – Det gikk helt bra med oss, helt til det ikke gikk bra i det hele tatt, sier Tone.
-
Hjelper jobbsøkere med å lykkes
Marwa hadde søkt over hundre jobber og fått like mange avslag. Hun var langt nede da hun banket på døra til veilederne hos Frelsesarmeen. Men nå smiler hun: – Jeg har gått fra null til ett hundre prosent håp.