Advent – et vindu til sjelen

Like sikkert som at dagene i Norges langstrakte land blir kaldere og mørkere ved årets slutt, stiger forventningene om julens gleder. Ordet «advent» betyr ankomst, og i år som i fjor, og i flere generasjoner før vår egen levetid, har Ola og Kari Nordmann tent lys de fire siste søndagene før julaften, i glede og forventning over Kristi fødsel, han som lyser opp verdens mørke.

– Advent er en forberedelsestid for julens budskap, forteller Miriam Kjellgren, teolog og assisterende korpsleder i Templet korps (nærmiljøkirke) – Frelsesarmeen i Oslo sentrum.

– Den minner om at Gud ble menneske, og forteller oss at Gud er her nå, midt iblant oss.

Kongens ankomst

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far,

full av nåde og sannhet.

( Johannes 1,14)

Her kan du lese mer om Krigsropet

Gud tar de uventede veiene

– Når evangelieforfatteren Johannes skal forklare hvem Jesus er, og hvordan han kom til jorden, så beskriver han det som at Gud tok sin bolig iblant oss, sier Miriam engasjert.

– Mennesker har til alle tider spurt om hvor Gud holder til. Er Gud i skyene? I et tempel? I kirka på søndager klokka 11, eller kanskje bare hos de fromme og vellykkede? Men påstanden i den kristne fortellingen er altså at Gud bor blant oss, hos deg og hos meg.

Miriam forteller videre hvordan Gud valgte å sende gledesbudskapet om Jesu fødsel, om Messias' ankomst, til en flokk gjetere, en lavtstående gruppe i samfunnet, sett på som fattige og skitne av andre. Maria blir Jesu mor – en ung, ukjent landsbyjente som ingen vet hvem er. Likevel kommer konger fra Østen for å knele foran barnet. Guds sønn blir ikke født i et slott, som en adelig. Messias, Frelseren, kom for alle, ikke for noen få.

– Fortellingene viser oss hvem Gud er, og minner meg om, i mitt eget liv, at Gud er der hvor jeg ikke forventet ham.

– Hva sier det om Gud, at han gjorde seg svak som et menneske, og valgte en brokete vei for seg selv, blant de fattige og statusløse?

– Det er typisk at Gud tar de uventede veiene. Det ser vi om og om igjen i Bibelen. Gud er fri, og er ikke bundet av våre forventninger og merkelapper. Og så sier det oss at hvert menneske, og hver livssituasjon, kan romme Guds nærvær – også der hvor folk flest ikke ser stort mer enn mørke og håpløshet.

– Har du erfaringer fra ditt eget liv, som demonstrerer lyset som adventstiden symboliserer?

– Et av barna våre har en funksjonshemning. Det betyr blant annet at han ikke vil kunne gjøre alle de tingene som vi ofte tror er nødvendige for å leve det vi kaller et godt liv, forteller Miriam.

– Det kan noen ganger se ut som en lang rekke med tap. Men jeg har sett at en forunderlig, fri og god Gud er til stede i vårt liv, hos sønnen min, og skaper uventet glede og uventede muligheter langs hele veien. For meg er Guds skapende nærvær et lys.

Sjelens vindu

Miriam siterer de berømte ordene fra Leonard Cohens klassiske låt Anthem:

There is a crack in everything

That’s how the light gets in.

(Det er en sprekk i alle ting

Det er slik lyset kommer inn)

Når julen nærmer seg, tenker hun at Guds lys ofte skinner i noe som ligner sprekker i vår travle hverdag. I adventstiden er det som om et vindu åpner seg i sjelen til mannen i gata. Mennesker stimler sammen til kirkene for julekonserter med salmesang, til julegudstjenester i sin lokale kirke, og putter gjerne en slant eller to i Frelsesarmeens julegryter.

– Undervurderer vi julens hellige betydning for folk flest?

– Selv om mye handler om tradisjoner, barneminner og julens «magi», så tror jeg det stikker dypere. Plutselig er mange åpne for at livet består av mer enn hus, velstand, karriere og alt det andre vi er så opptatt av, sier hun.

– Og lysene, musikken og minnene er med på å åpne opp vinduet til sjelen. Folk blir ofte berørt av møtet med kirken og de kristne fortellingene i julen.

Hvile i Gud

Miriam, som selv er leder i en av Frelsesarmeens nærmiljøkirker, møter mange mennesker i høytiden. Kvinner, menn og barn som kun går på gudstjeneste én gang i året, fyller gjerne også Frelsesarmeens store menighet, Templet, for å synge julen inn, og for å høre juleevangeliet.

– Jeg tror veldig mange opplever at det er godt å være her, og jeg opplever det som en ære å møte alle som kommer, og deres ulike liv. Selv om ikke alle har på seg merkelappen «kristen», så er det jo flere lag hos oss alle sammen, forteller hun.

– Jeg prøver å oppmuntre de jeg møter til å utforske disse sprekkene og dette lyset som vi kan ane i adventstiden. Hva er denne lengselen jeg føler på? Hva er dette større som jeg aner nærværet av? Kanskje det kan få en betydning for livet mitt – også i januar?

– Tror du det finnes mer tro hos nordmenn enn det vi antar? Det kan virke som at en del tenker at det å være kristen er ensbetydende med å være en bestemt type «kirkemenneske».

– Jeg tenker at troen på Gud er noe vi gjør i fellesskap, og derfor trenger vi kirken, til tross for dens mange brister. Men når det er sagt, tror jeg det er helt riktig at gudstroen er mye mer til stede hos mange enn de kanskje selv, og kirken, er klar over, sier teologen.

– Hvorfor trenger vi Gud?

– For å vite hvem vi dypest sett er. For å få hvile i – og bli utfordret av – at du er skapt og elsket av Gud, uansett hvem du er eller hva du har gjort. Og for å være med på det store forsoningsprosjektet som Gud driver med, forklarer Miriam.

– Det vi ser gjennom skapelsen, gjennom Jesu oppstandelse, og gjennom menneskehetens historie, er at Gud skaper om og om igjen, liv og atter liv, selv når vi føler at alt ser mørkt og umulig ut. Gud gjør umulige ting hele tiden, og gjerne gjennom mennesker ingen forventer noe av. Det er håp for oss alle.

«Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.»

( Johannes 1,5).

Gud er der

Lyset fra de lilla adventslysene i kransen blir sterkere jo mørkere det blir ute, og mange har for lengst hengt opp adventsstjernen i vinduet. I advent symboliserer lillafargen at himmelen møter jorden. Julesalmer som Deilig er jorden og Glade jul vil fylle eteren fra mang en radiokanal i flere uker, og snart skal juletreet pyntes. Vi gleder oss over Adventus Domini, som betyr «Herrens komme». Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. ( Johannes 1,18)

– Jesus er Guds ansikt. Han reflekterer Gud, og er veien til ham. Samtidig viser han oss, ved å selv bli kjøtt og blod, at Gud ikke er fjern fra alt det kroppslige og jordiske som er våre liv, forteller Miriam.

– Jeg kommer stadig tilbake til dette med at Gud tok bolig iblant oss, og jeg tenker at kristne har som oppgave å peke på Guds kjærlige nærvær, som er overalt, om det så er i krangelen på julekvelden, eller i ensom-heten foran TV-en. Gud er hos deg. Det er en fin ting å få peke på