Bestefar bak murene

Det er en grå høstdag i det sørlige Wales, og ut av en sort minibuss stiger en håndfull med nysgjerrige fengselskapellaner fra Frelsesarmeen i Norge. De befinner seg i den idylliske landsbyen Usk i Monmouthshire, en gang en romersk bosetning, og i dag hjemmet til knapt 3000 innbyggere.

Noen av disse innbyggerne befinner seg bak lås og slå, omsluttet av et fort med høye og brune murvegger som nesten trekker tankene over til eventyr fra middelalderen. Men fengselet fra 1842 – og livet som leves innenfor den solide tredøra med gitter på toppen – er høyst reelt, og ikke minst utfordrende, for livskvaliteten til spesielt eldre straffedømte.

– Velkommen til Usk, sier CAMEO-manager Debbie Dawkins og Josefiina Kalliokoski som er fengselskoordinator for Frelsesarmeen i Storbritannia.

– Vi må legge fra oss mobiltelefonene før vi kan besøke gruppa.

Delegasjonen traver videre inn i fengselet, passerer den blomstrende Governess Garden og kommer etter hvert inn i et stort rom malt i blått og hvitt, nesten som et slags fabrikklokale med trapper og ganger. Flere trange celler kommer til syne, og de innsatte sender nysgjerrige blikk i retning gjestene. Noen meter lenger borte åpnes dørene til et varmt kapell med ikoner på veggene.

Den store Bibelen er slått opp på Johannes Åpenbaring 21, hvor ordene «Se, jeg gjør alle ting nye» kommer til syne, og det er nettopp noe nytt som de norske fengselskapellanene skal få oppleve; et aktivitetstilbud for eldre fanger som på forskjellige måter er pensjonerte eller er i en sårbar situasjon.

Les mer om Krigsropet her

– CAMEO står for «Come and meet each other», og er et trygt og stimulerende sted hvor eldre innsatte kan finne fellesskap, tilhørighet og støtte, sier Josefiina.

– Et slags dagsenter fra mandag til torsdag hvor deltakerne kan engasjere seg i meningsfulle og alderstilpassede aktiviteter som holder i gang både hode og kropp.

Puslespill og stokk

Det første som møter delegasjonen i det de beveger seg mot CAMEO-rommet, er en liten trappeheis. Lokalet er todelt med et lite kjøkken og et større oppholdsrom. Veggene er blekrosa, det er bueskyting på TV, projektor og lerret er satt opp, en rullator står i hjørnet og en stokk henger på håndtaket til kjøkkendøra.

Det er forunderlig å bivåne alle disse mennene – hvorav flere må være besteforeldre, og kanskje til og med oldeforeldre – som sitter og pusler puslespill, maler med vannmaling eller leser aviser. Det er vanskelig å ikke få følelsen av at de skulle vært et annet sted i denne fasen av livet. Likevel er det uunngåelig at ikke også fengslene fylles av eldre, i en demografisk utvikling hvor pilene peker samme vei i både Storbritannia og Norge.

– Siden fengsler generelt ikke er tilpasset for den eldre garde – med tanke på at majoriteten av stedets arbeids- og utdanningsmuligheter er for de yngre – så kan mange oppleve å leve isolert og ensomt, hvor brorparten av tiden tilbringes i cella, forklarer Josefiina.

– Noe som igjen vil påvirke deres mentale og fysiske helse, så vel som kognitive evner. Derfor er CAMEO essensielt for å engasjere denne gruppa.

Hun peker videre på CAMEO-elementer hvor veiledere gir støtte til menn som sliter med uførhet og mentale helseutfordringer, eller gir hjelp til å navigere i fengselssystemet og bistår med bearbeidelse av «sjokket» som kan oppleves når man kommer inn til soning.

Andre elementer inkluderer samarbeid med andre byråer for å gi de eldre holistisk omsorg, forberede for løslatelse, eller å gi pastoral støtte i tilfellene hvor en innsatt må akseptere at de kommer til å dø i fengsel.

– Fra CAMEO i HMP Wymott-fengselet har jeg fått høre innsatte si at de mener tilbudet er løsningen på eldreproblematikken i vedkommendes fengsel. Andre igjen har sagt at tilbudet har hjulpet dem med å overkomme negativitet ved fengselslivet, eller at man i noen himmelske minutter glemmer hvor man egentlig er.

Meningsfullt fellesskap

Stemningen er god i rommet, og etter hvert roper en høy stemme: «Hva er hovedstaden i Sør-Afrika?». Det er tid for quiz, og en eldre herre spankulerer rundt med et spørsmålsark i hånden. Praten går livlig ved trebordene, og etter siste spørsmål rigger «George» seg til i den turkise stolen, hvor han klargjør flere hundre brikker til det som skal bli et omfattende landskapsbilde.

– Jeg blir 70 i november. Ser jeg ikke bra ut for alderen? ler han.

– Hva betyr CAMEO for deg?

– Det er noe å stå opp for om morgenen. Før ble dagene lange og kjedelige. Det er et veldig godt tiltak av Frelsesarmeen, som er bra for den mentale helsen, for hvordan man har det. Det holder hjernen opptatt. De unge er mye på gymmen og i arbeid.

George forteller at man på CAMEO har muligheter for både gåturer og inneaktiviteter som kortspill og brettspill, og at han gjerne kunne ønsket seg noe innen kunst og håndverk. 69-åringen mener at miljøet er godt, og at alle kan snakke med hverandre.

– På torsdagene er det bingo hvor du kan vinne kjeks eller noe annet. Men man er ikke med på grunn av premiene, smiler han.

– CAMEO åpnet øynene våre. Man føler seg ikke bare som et objekt, men som en del av noe.

– Syns du man burde introdusere tilbudet i Norge?

– Ja, det syns jeg. Det er et sted for å møtes og bli tatt imot.

Også hos de besøkende kapellanene går praten livlig. En av dem er major Marit Skartveit, som til daglig jobber med tilbudene Frelsesarmeen driver i Halden fengsel. Hun ser seg rundt blant alle de grå hårene, og forteller at noen av de innsatte i fengselet hjemme er avhengige av gåstoler og rullestoler.

– Det er vondt å miste sin personlige frihet, og de eldre står i fare for å bli enda mer passiviserte enn andre innsatte, sier hun.

Konsept og kunnskap

Neste stopp på studieturen er et såkalt åpent fengsel, kalt Prescoed, i skogen utenfor landsbyen Coed-y-Paen. Høyreiste, grønne trær omslutter straffeinstitusjonen på alle kanter. Stemningen er rolig, på kanten til stille blant nyslåtte plener, fargerike blomsterbed og trimmede busker.

Her bor 250 fanger som snart skal tilbake til samfunnet, og som i mellomtiden jobber med både kyr og avlinger. Inne i kapellet – hvor CAMEO holdes – introduserer Debbie nordmennene for «Charles» (75), som har hvitt skjegg og stokk.

Han setter seg ned i stolen med et stønn og sier «Good afternoon» på klassisk, britisk vis. Han skryter av Debbies innsats for de innsatte, og forteller velvillig om sine erfaringer med Frelsesarmeens CAMEO-tilbud:

– Opplegget virker, og jeg ble forbløffet da jeg selv ble med.

Han gir ekko til George sine ord om at tilbudet er noe som motiverer en til å stå opp om morgenen, noe som stimulerer.

– Det er lett å bli i senga og se på TV. CAMEO holder en i gang, men vi trenger eget rom og penger til utstyr.

Charles minner om at eldre har sine utfordringer i fengselet, og nevner viktigheten av digital opplæring før man slipper ut etter endt soning.

– Noen har vært i fengsel i over tretti år og har aldri sett en mobiltelefon. Verden og hvert aspekt i livet har endret seg.

Ved siden av Charles sitter «Albert» (82) som har vært i fengsel i nitten år. Han forteller om sin utfordring ved å måtte bruke stokk for første gang i sitt liv, på grunn av stigningene i bakkene på Prescoed. Den yngste av de eldre i rommet, «James» (68), håper det vil komme flere muligheter for generasjonen rundt aktiviteter som matlaging og gjesteforedragsholdere.

Når det gjelder CAMEO, forteller Debbie at forskjellen mellom Prescoed og Usk er at førstnevnte fokuserer primært på arbeid, og at det dermed har vært vanskeligere å få etablert CAMEO i like stor grad.

– Vi må få tjenestenivåavtaler slik at fengselsledelser er helt ombord, og at staben får kunnskap om prosjektet og om hva vi ønsker å oppnå. Fordelene ved CAMEO er enorme, både for de innsatte og for selve fengselet, for det skaper både miljø, eierskap og en følelse av stolthet over å være med på tilbudet, sier hun.

– Konseptet er så enkelt, og når mennesker behandles med omsorg, godhet og verdighet i vanskelige situasjoner, så kan det skape massive forandringer i livene deres, supplerer Josefiina.

– Så vi er veldig begeistret for at dere vil starte en CAMEO-gruppe i Bergen!

Et liv for alderen

Noen uker senere sitter major Yury Zelentsov – som er leder for Frelsesarmeens fengselsarbeid i Norge – på kontoret i Oslo og reflekterer både over studieturen til Wales, og hvordan CAMEO kan fungere i Norge.

– Det er ingen hemmelighet at Norges befolkning blir eldre, og fengslene våre speiler samfunnet ganske nøyaktig. Dommene blir stadig lengre, men fengslene her hjemme er heller ikke tilpasset eldre innsatte og deres aldersrelaterte utfordringer.

Han peker på stortingsreformen som lyder: «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre», og trekker en parallell til situasjonen i norske fengsler, og en undersøkelse som Kriminalomsorgen har gjort blant eldre innsatte.

– Resultatene viste at gruppen i sum har det greit, men at det likevel er aldersbehov som ikke møtes, sier frelsesoffiseren.

– Blant annet ble det fortalt om fengselslokaler som ikke er tilpasset personer med funksjonsnedsettelser, at ikke alle betjenter var like klar over de eldres utfordringer, at det var mangel på alderstilpassede aktiviteter, og at de hadde en følelse av å ikke passe inn.

Yury forteller videre at flere fortalte om psykisk uhelse, angst, depresjon og ensomhet. En betydelig andel hadde svak eller ingen kontakt med familie og venner. Yury ble inspirert av besøket hos britene, og ønsker at CAMEO skal bidra til å «normalisere» livet for gruppa og gi større rom og mulighet til å leve slik alderen tilsier.

– Dere planlegger oppstart i Bergen fengsel. Hva slags fengsel er det, og når er det eventuelt mulig å komme i gang?

– Det er et høysikkerhetsfengsel med rundt 220 innsatte, hvorav et ganske stort antall er eldre, og hvor ledelsen ønsker programmet velkommen. Avhengig av søknader om midler, er det mulig å starte planlegging og innkjøp allerede i år, samt gå i gang med ansettelser.

Noe annerledes

Yury ser for seg en avdeling hvor eldre innsatte kan bo samlet, hvor miljøarbeider og aktivitetsleder kan ta ansvar for å sette i gang tilpassede aktiviteter som for eksempel musikk, matlaging og foredrag. I tillegg ønsker han eksterne aktører velkommen – noen som kan undervise i temaer som helse, trening og ernæring.

– Da dere besøkte fengslene i Wales, hva var det som gjorde mest inntrykk på deg?

– De britiske fengslene har utfordringer med for mange innsatte, altfor høyt støynivå, manglende aktivitetstilbud og manglende samarbeid med frivillig sektor. Under slike omstendigheter ble CAMEO som en oase i et veldig hektisk og tøft miljø, sier han.

– Og da vi snakket med de innsatte, så hadde de akkurat de samme personlige utfordringene med sorg og håp som her hjemme.

– Hva tenker du om de ulike helseutfordringene som de eldre møter i fengselet, sett i lys av CAMEO? Noen blir demente, mens andre får mobilitetsproblemer eller andre utfordringer.

– Hele tanken er at vi i tett samarbeid med Bergen fengsel skal vise at kriminalomsorg for de eldre kan være annerledes enn den er i dag, sier Yuri.

Han utdyper at det vil bli tilrettelagt for mobilitet på CAMEO-avdelingen, og at aktivitetslederne vil få primæroppgaver som å skape et positivt og trygt miljø for gruppa, samt sørge for at den enkelte finner svar på spørsmål og utfordringer som man møter i hverdagen.

– I tillegg vil vi opprette kontakt med forskjellige spesialister i geriatri, sier frelsesoffiseren.

– Alt vil være med og bidra til at de eldre innsatte kan mestre livet på en bedre måte.