Biene over Slottsfjellet

Det er andre sesong Frelsesarmeen i Tønsberg jobber med bier, og Jonas har vært med fra starten. Frelsesarmeens arbeidstilbud heter Jobben, og tilbudet om birøkt har dermed fått det treffende navnet BiJobben.

Jonas åpner lokket på første kube og bøyer seg godt over, mens tusenvis av bier svermer rundt ham.

– Ja, her var det litt tett, sier han og løfter opp en ramme fra kuben.

Han børster forsiktig bort biene med en liten kost og viser den frem. Rammen er fylt med tykk, gyllen honning.

Les mer om Krigsropet her

Jonas forklarer hvorfor det er viktig at det ikke skal være for trangt i kuben, men heller ikke for mye plass. Biene skal ha noe å jobbe med til enhver tid, men får de for mye plass, begynner de å lage honning utenfor de plasserte rammene.

I starten av sesongen må de passe på å utvide i takt med at det blir flere og flere bier.

Han forteller også at birøktere hele tiden må passe på at forholdene er gode for biene, så de ikke plutselig forsvinner og finner et annet sted å være.

– Jeg visste ikke at det å drive med bier var et så stort fag. I starten trodde jeg arbeidsoppgaven bare bestod av å hente litt honning, humrer han.

– Der tok jeg grundig feil! Dette er virkelig den morsomste jobben jeg har hatt. Det er noe stort ved å få komme så tett på noe vi mennesker er så avhengig av. I tillegg er det veldig god honning!

Veien til biene

Jonas kom inn i Frelsesarmeen for tre år siden, da han ønsket å jobbe som frivillig.

– Jeg hadde noen perioder der jeg ikke var i jobb, og synes det var kjempefint å kunne bidra med noe positivt og hjelpe til, istedenfor å bare gå rundt hjemme og kjede meg.

I starten hadde han oppgaver innen transport, der han blant annet hjalp eldre med å flytte, og hentet mat på matsentralen. Om noen rusavhengige skulle på behandling, hjalp han med å frakte tingene deres på lager, og hente det ut igjen da de var ferdige.

– Vi var på en måte De ti bud, før De ti bud, smiler Jonas, og refererer til Frelsesarmeens ganske ferske budtjeneste.

Han var med å male på Såpa, og har bidratt der det har vært behov. I dag har han en 50 prosent stilling.

– Jeg er her mye mer enn det, fordi jeg har det så gøy! Jeg trives veldig godt.

– Men hvorfor honning?

– Frelsesarmeen i Tønsberg har lenge hatt et ønske om å jobbe med honning. Det begynte med at vi bidro med å klippe gresset og luke i Dronning Biancas Urtehage, så fikk vi mulighet til å ha kubene våre der. De spurte om jeg ville være med på prosjektet, og det ville jeg.

Nå er Jonas lærling, og er ukentlig på kurs hos birøkter Odd Gjermundrød i Andebu. Det er rundt 25 personer som har hver sin bikube på området. Alle må passe på sin egen kube, de kan stille spørsmål og få hjelp.

– Det er også veldig mye teori som skal læres. Det er et stort fag, og mye kunnskap som skal inn. Det jeg gleder meg til, er høstingen. Jeg tror jeg kan få mellom 30 og 50 liter honning fra kuben jeg bruker til kurset i Andebu.

Jonas forteller om arbeidsfordelingen til biene. Det er bare én dronning per kube. Hun legger eggene i bunnen av kuben, og om våren legger hun rundt 2000 egg per døgn. Resten av biene består av arbeidere og droner.

– De store er dronene. Når høsten kommer, så har dronen gjort jobben sin, og blir utvist fra kuben av de andre biene.

De små er arbeiderne. Arbeiderne har forskjellige oppgaver, noen er nektarsamlere, pollensamlere, og noen har som oppgave å regulere temperaturen i kuben, da den helst skal holde 30 varmegrader til enhver tid. Dette gjør de med rolige eller raske vingeslag.

– Biene er også kjent for å «danse» for hverandre! Om en bie kommer over en honningkilde, informerer den om dette til de andre ved å danse en slags dans, som fungerer som et kart for å vise dem hvordan de kan finne frem til den busken eller blomsten – det er ganske utrolig!

Det er blomster og bær i området rundt kuben som avgjør hvordan smaken på honningen blir.

– I fjor kom en profesjonell vinsmaker og smakte på honningen vår oppe på Slottsfjellet, og han sa at den var veldig bra. Kanskje vi kan bidra i noen konkurranser etter hvert.

Stor verdi

Jonas forteller at han ikke har noen bakgrunn som gartner, eller noe lignende, men har alltid vært fascinert av dyr, planter og insekter.

– Jeg har mange planter hjemme, har alltid hatt stua full av grønne planter, det er nesten litt flaut! Jeg kjøper stiklinger og koser meg med det. Tar man vare på planter, så får man igjen for det man gir – sånn er det med biene også.

Han forteller hvor fascinert han er av biene, og hvor avhengig vi er av dem.

– Det er faktisk livsviktig for oss at de har det bra. Biene er så dyrebare!