Bonden med bibelen

«For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin».

Bibelordene fra gamle tider leses høyt av en ung storbonde fra Lindesnes, under et måltid havregrøt.

Martin sitter ved enden av langbordet i spisestua på idylliske Fredheim gård, sammen med et kobbel av mennesker fra ulike samfunnslag; en driftsleder, en IT-utvikler, en student, en eiendomsmegler. Flere andre. Noen yngre, noen eldre. Kvinner og menn.

Storbonden – som selv er sosionom – fortsetter å lese fra sin slitte bibel, og kommer etter hvert til delen om endt arbeidsdag og lønnen som venter.

«Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg.»

Stemmen hans er lavmælt, men engasjert. Martin har lest lignelsen før. For andre rundt bordet kan den være ny. Gruppa har allerede vært flere uker på gården, som del av det velkjente realitykonseptet "Farmen".

Flere av deltakerne har ofte spurt Martin om han kan gi et ord for dagen, slik som nå. Han avslutter lignelsen, med ordene til bonden som er et bilde på Gud selv:

«Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god? Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»

Prosess med Gud

Noen måneder senere sitter 24-åringen i en myk sofa i leiligheten i Oslo, og byr på kaffe og blafrende stearinlys på et stuebord fra IKEA.

På bordet ligger også den lysebrune studiebibelen som han hadde med seg inne på "Farmen", full av fargerike tusjemarkeringer og understrekinger.

I en skuff ligger storbondekniven han mottok etter vellykket ukesoppdrag.

På gården gledet Martin seg ofte til å lese nye kapitler i evangeliene, der han innimellom arbeidet satt på trappa med Bøkenes Bok i hendene mens smågris løp forbi, eller på berget for å få noen øyeblikk alene.

Noen ganger satt han på brygga med føttene dinglende utfor kanten. I stillhet. Tankene kunne vandre fritt i refleksjoner og bønn til Skaperen, i en relasjon som utvikles livet igjennom.

– Flere i ungdomsmiljøet i kirka hvor jeg vokste opp, fortalte om store opplevelser med Gud, men jeg hadde ikke slike erfaringer. Jeg var derfor mye i tvil i tenårene, og lurte på om troen bare var basert på at jeg hadde vokst opp i en kristen familie og var i et kristent miljø. Men det er helt normalt å kjenne på tvil, og jeg fikk gå gjennom en prosess sammen med Gud, forteller han.

– Mange ganger ba jeg om han kunne skrive på skyene at han var der, men uansett hvor mye Jesus åpenbarer seg, handler det om hvordan vi tar imot det, og jeg tror det er meningen at vi skal undre oss. Hvis man ser seg rundt, så er det jo underverker overalt. Skaperverket i seg selv sier sitt.

Fant hold i den kristne tro

I de formative årene fikk Martin en relasjon til Gud gjennom bønn, og leste mye om rasjonelle grunner for troen, som troverdigheten ved Jesu oppstandelse, evangelienes historiske tilblivelse og filosofiske argumenter.

– Jeg forstod at det er hold i den kristne tro.

– Hvis noen spør deg om hvem Jesus er, hva svarer du da?

– Han er en historisk person, og Guds sønn. Jesus viser oss hvordan menneskeheten er ment å være. Jesus gir oss evigvarende nåde, uavhengig av hvem man er og hva man har gjort. Det er en nåde som er tilgjengelig for alle som vil, som røveren på korset, som ble frelst i sine siste minutter.

Ut på eventyr

Det er kanskje ikke så underlig at Martin meldte seg på realityklassikeren. På mange måter er sørlendingen en eventyrer, full av nysgjerrighet over skaperverket han er en del av.

Før lysluggen entret gårdsplassen med sauer, hester og kyr, med smie, utedo, vedovn, førstekjempekamp og 17 timers daglig filming, hadde han allerede syklet Norge på langs sammen med kamerater.

– Det føltes riktig å starte på Nordkapp med avslutning i Lindesnes, som er hjembyen min. Turen var en del av et bistandsprosjekt for KRIK (Kristen idrettskontakt) og Misjonsalliansen, som samlet inn penger til idrettsarenaer- og arrangementer til barn i utsatte områder i Ecuador, med mye narko og kriminalitet.

Martin har samlet opp mange inntrykk i løpet av et forholdsvis kort liv, som seilturen langs vest- og sørkysten hvor roret ble ødelagt og provisorisk erstattet med fastnøkkel, eller som i 2019 da han var frivillig for organisasjonen Bali Life Foundation på et bistandsprosjekt i eksotiske Indonesia.

– I bakgrunnen av turismen på Bali, finnes en svær søppeldynge hvor de lokale lever av det de finner. Vi tilbød gratis undervisning for barna til foreldre som ikke hadde råd til å sende dem på skolen.

– Henger disse opplevelsene sammen med valget om å bli sosionom?

– Ja, jeg har et ønske om å være til hjelp. Da jeg var tenåring dro kirka mi på tur til Romania, hvor vi delte ut mat og klær. Noe ble plantet i meg, og man blir fort klar over hvor privilegert man er.

Uten sammenligning forøvrig, mistet Martin flere av de vante privilegiene under årets sesong av Farmen. Han mistet kilo også, cirka ti. Konstant underernæring, kombinert med hardt arbeid. Lite privatliv. Ingen mobil, TV eller nett. Innlagt vann var en fjern drøm.

Forespørsler til fiktive kjøpmenn om de kunne være så snille og gi rabatt på sårt tiltrengte basisvarer. Å naske en pølsebit fordi magen klager. Håndtere sosiale fenomener blant 14 helt forskjellige mennesker som beveger seg i en radius på 300 meter. Men også ledelse av spennende byggeprosjekter. Nydelige samlinger rundt kveldsbålet. Nye vennskap, lærdommer og kunnskaper. Mange takknemlige timer i smia med hammer, ild og glør.

– Under et sosionomstudium fokuseres det mye på hvordan man kan møte mennesker på en god måte. Under hele oppholdet lærte jeg mye om relasjoner; om å holde seg unna drama, å se mennesket bak frustrasjonene som må oppstå i en slik boble, og om å se andres perspektiv og hvordan man tolker tilværelsen ulikt, forteller han.

– Ikke minst lærer man om stillhet og ro. Da jeg kom hjem igjen, ble jeg plutselig oppmerksom på peisen i leiligheten, som alltid har stått her – ubrukt. Nå har jeg begynt å fyre den opp, bare for å ha en fin, rolig stund.

Om å sitte stille

Under gårdsoppholdet lærte Martin mye om verdien av å ikke bli distrahert av det moderne livs konstante jag etter ens oppmerksomhet.

– Det er egentlig veldig skummelt. Man kan nesten gå gjennom hele livet og bare ignorere vonde følelser og eksistensielle spørsmål. Man kan la seg distrahere døgnet rundt, sier realitydeltakeren.

– Vi trenger refleksjon, og jeg lærte på "Farmen" hvor godt det er å sitte lenge i bønn. Ofte kom noen av de andre bort og spurte om jeg kunne lese høyt fra Bibelen. Noen leste sammen med meg, eller spurte hvordan man egentlig ber.

Da viste meddeltakeren til hva Jesus selv sa, om at man kan be Fader Vår, og at bønn ikke handler om store ord eller prestasjoner.

– Man kan fortelle Gud om det man har på hjertet, slik man gjør med en venn, forteller Martin.

– Det viktigste er å be om at hans vilje skal skje. Troen på Gud beriker livet mitt.