Underveis med De ti bud
Frelsesarmeen har startet sitt helt eget budbilfirma. Vi har blitt med De ti bud på jobb – alltid på farten mellom de som trenger dem.
Morgensola trenger igjennom over Oslos gater, og sommervarmen har så smått begynt å trekke seg ut av lufta. Budbilen styrer over trikkeskinnene og svinger inn på veien mot Urtegata. I førersetet sitter Øivind Giil (49) og nikker i takt med musikken som spilles på radioen. Han er kjøreleder i De ti bud og har allerede levert og hentet varer for ulike institusjoner siden klokka seks i dag morges. Frelsesarmeens matvogn er festet bakpå budbilen, og snart skal opp mot 300 ferdigsmurte matpakker deles ut til sultne kropper på Elgsletta.
– Jeg trives veldig godt i jobben og får møte så mange hyggelige mennesker hver eneste dag. Man blir godt kjent med folk som sjåfør i et budbilfirma, sier Øivind. De ti bud er budtjenesten til Frelsesarmeens rusomsorg, og består av tre sjåfører og daglig leder Jorunn Mathisen. Firmaet startet opp i januar i fjor og frakter mat for sentralkjøkkenet, samt kjører søppel og flyttelass for institusjoner i rusomsorgen i Oslo og omegn. De henter og bringer også pakker for eksterne firmaer, og har ulike oppdrag for Fretex. I dag kjører De ti bud en liten varebil, en stor varebil og en 3,5 tonn lastebil med mulighet for transport av pallegods.
Lastet med lapskaus
Øivind rygger matvogna inn på den faste plassen i parken og kobler den av budbilen. Det er allerede flere som har møtt opp og venter tålmodig på at klokka skal bli ti. Raskt og effektivt bæres maten inn i vogna, hvor de ansatte gjør maten og vogna klar til servering. De ti bud kjører videre til sentralkjøkkenet på Heimen, Frelsesarmeens botilbud for rusavhengige, for kjapt å hente varmmat som også skal deles ut fra matvogna. Kjøkkensjef Knut Saraby (61) kommer ut med et sort forkle godt festet rundt magen og tørker sine godt brukte kokkehender med en klut. Han har jobbet på Heimen i tolv år, og i åtte av dem har han vært kjøkkensjef. Tidligere har han både jobbet som kokk på restaurant og privat, før det vokste fram et ønske om å arbeide på Frelsesarmeens sentralkjøkken. På kjøkkenet lages det mellom 250 til 500 matpakker og 150 varme måltider hver dag, syv dager i uka. Det hender de kommer i tidsklemma, og da er det essensielt med et godt samarbeid med De ti bud.
– Øivind her er på tilbudssiden og stiller alltid opp, sier han og klapper «første bud» Øivind på skulderen. Rett før klokka ti er de tilbake på Elgsletta, og det har dannet seg lang kø foran matvogna. Dørene på budbilen åpnes, og lukten av varm lapskaus sprer seg over parken. Enda flere trekker inn mot vogna, det er mange som er avhengige av å få utdelt mat her til samme tid hver dag. Øivind kom inn i Frelsesarmé-miljøet i 2016 som pårørende. Broren hans har lenge vært tung rusmisbruker, og det var da Øyvind bodde i Bergen, at han kom inn i gatefotballen – først som spiller og så som trener. Øyvind har en tidligere karriere som profesjonell fotballspiller i Tsjekkia, noe han beskjedent bekrefter.
Får hjelpe andre
Turen bærer videre til Linderud gård, der Sigurd Larsen (41), sjåfør i De ti bud, kjapt lemper av rent arbeidstøy og matpakker til tidligere og aktive rusavhengige som har fått arbeidspraksis der gjennom Jobben.
– Sånn, da må vi videre, ses i morgen! sier «andre bud» Sigurd og vinker mens han setter seg inn i budbilen igjen. Sigurd har selv vært rusavhengig tidligere. Han gir gatefotballen og Frelsesarmeen æren for at han i dag er fri fra rusen og har en jobb han trives veldig godt i.
– Jeg ruset meg hver dag fra 17-årsalderen til jeg var 30 år. Reisen ut av det har vært lang, sier han, og trommer lett med fingertuppene på rattet. Det var i 2011, da Sigurd var på et rehabiliteringssenter, at han ble introdusert for Frelsesarmeens gatefotball gjennom en bekjent. Han trivdes så godt at han i 2012 var med å spille NM i Tromsø, og da han kom hjem igjen fikk han tilbud om en 20 prosent stilling som fotballtrener. Men det var gjennom erfaringen han har som tidligere lagersjef for Bring, og «opparbeidet arbeidspraksis innen bil» i Frelsesarmeen, at Sigurd fikk tilbudt jobb som sjåfør for De ti bud i april i fjor. Lav musikk spilles i bakgrunnen mens Sigurd øker farten og suser videre.
– Jeg ruset meg hver dag fra 17-årsalderen til jeg var 30 år. Reisen ut av det har vært lang.– Sigurd Larsen, sjåfør i De ti bud
– Jeg liker at jeg møter så mange fine folk gjennom dagen og at det er så variert arbeid. Det er ikke en eneste dag jeg står opp om morgenen og gruer meg til å gå på jobb, sier han. Det er spesielt én situasjon som har betydd mye for Sigurd. Det var en dag kjøkkenet hadde laget for mange bagetter for Linderud gård, og det var mye til overs. Han begynte å tenke på hvem som kunne fått glede av dem, og delte ideen han fikk med sentralkjøkkenet.
– Jeg tok med resten av bagettene til Elgsletta og delte dem ut til mennesker der. Det var helt spesielt å bli møtt av slitne ansikter som lyste opp når de fikk mat. En veldig god følelse, sier han og smiler. Nå hjelper Sigurd det miljøet han selv har vært en del av. Budbilene svinger av E6 og kjører inn mot Elevator for å levere mat. Elevator er Frelsesarmeens institusjon for innsatte som får fullføre siste del av fengselsstraffen sin der. Sigurd og Øivind bærer inn maten og hopper tilbake i hver sin bil for å kjøre videre.
Åpent for oppdrag
I bilen til Øivind plinger det stadig på telefonen.
– Noen ganger må jeg stoppe og gjøre litt kontorarbeid i bilen, sier han og peker på datamaskinen han har med seg. E-poster og bookinger tikker inn. Nye ordre skal bekreftes.
– For å drive en budtjeneste, må man ha et godt system, sier han og viser frem programmet de bruker. Det var gjennom Øivinds lange bakgrunn innen logistikk at han fikk bidra i oppstarten av De ti bud. De har iverksatt logistikksystemet FRAKT24 for enklere håndtering av bestillinger, inklusive sporing av sendinger og digital signering for kunden. Sjåførene har egen app på telefonen, som brukes for enklere håndtering av flere sendinger. Budbilene kjører oppover mot Montebello, hvor de svinger inn til The Sign On Company og blir møtt av nydelig utsikt over byen. Fjorden er dyp blå og øyene grønne. Små båter styrer unna et cruiseskip som skal legge til kai. Oslo flotter seg i dag.
– Hei, hei, hilser Runar Falstad, og åpner døren til varemottaket. Øivind og Sigurd bærer raskt og effektivt inn tunge pappesker. I dag har De ti bud opparbeidet seg seks eksterne kunder, og Sign On var den aller første. De har samarbeidet med Frelsesarmeen i mange år, og det er Jobben-tiltaket som står for logomerkingen på alle mulige varer, som gryter, pappkrus, penner, capser, luer og mer. I fjor sommer ble Sign On også kunder av De ti bud.
– Det er veldig hyggelig å bruke dem, de er profesjonelle, jobber effektivt og er konkurransedyktige. Vi får også veldig gode tilbakemeldinger av våre kunder igjen, som de leverer til, sier han. Målet for De ti bud er at de skal bli selvfinansiert, og de ser muligheter for det nå som behovet og etterspørselen har økt. De kjører alt fra brev, småpakker og paller. Per i dag har de kapasitet til å ta på seg flere oppdrag, og de håper at de etter hvert skal kunne bli eneste aktør som transporterer for Frelsesarmeen. De er stolte av sitt lille budbilfirma og jobber iherdig med at dette skal bli en suksesshistorie i Armeén. Det smeller når bakdøra på budbilen lukkes igjen og De ti bud skal videre. Med et spøkefullt glimt i øyet deler Øivind et slagord han synes de kunne hatt i firmaet:
– «Du skal ikke ha andre bud enn meg.» Han smiler bredt, setter seg inn i bilen og fortsetter dagen med Fetsund som neste stopp.
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
Kjærlighet på strikkepinne
Irene Amble Aafløy (81) har strikket flere tusen par sokker i løpet av de ti årene aksjonen «Sokker som varmer» har vart. – Det er fint at det går til en god sak, sier hun.
-
Inn i varmen på Perrongen
– Vi ønsker at Kafé Perrongen skal være hjertet av Frelsesarmeen i Trondheim, et sted hvor besøkende kan få god kaffe og kvalitet i alle varer, forteller gjengen bak.
-
– Jeg har gruet meg til jula helt siden i fjor
«Ida» dropper ofte et måltid for å ha nok til å dekke barnas behov. I julen er det ekstra tøft at økonomien ikke går rundt.