Den livsviktige samtalen

– Det er så viktig å bryte dette tabubelagte temaet, og vise ungdom at vi bryr oss om dem og årsakene bak at de har det vondt. Det skal være godt og greit å snakke om det, sier Kristin Stordal, fagkonsulent for diakonalt arbeid i Frelsesarmeen.

Les mer om Krigsropet her

For to år siden startet Kristin dialogforumet «Mental Helse Ungdom» for ledere på tvers av Frelsesarmeens enheter, for å kunne dele erfaringer og ideer om hvordan de kunne ivareta de unge som har en relasjon til dem.

– Det er helt naturlig at rollen til Frelsesarmeens nærmiljøkirker (korps) i dette hovedsakelig er på forebyggende side, mens noen av våre enheter også jobber med temaet for personer med større utfordringer. Det er viktig at vi alle er bevisste problematikken og hvordan vi kan bidra, og det er godt å kjenne til hverandre internt og ha dialog på tvers, sier hun.

Frelsesarmeen har ingen tiltak direkte knyttet til personer med selvmordstanker, men er en organisasjon mange har tillit til.

– Den tilliten betyr at vi har en unik inngang til å kunne bety en forskjell. Vi hjelper ofte de som havner mellom stoler, derfor ønsker vi å utvide kunnskapen vår, og lære mer om hvordan vi kan tilnærme oss personer som sliter med slike tanker, sier Kristin.

Ikke gi opp!

I 2020 ble det registrert 639 dødsfall i Norge med selvmord som årsak, 5,6 prosent av disse var personer under 20 år. Regjeringen foreslår en styrking på ytterligere 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022, for å etablere flere oppsøkende team og lavterskeltilbud til barn og unge. Som følge av pandemien trengs det en særlig innsats. Totalt foreslås det en styrking på 250 millioner kroner i statsbudsjettet, til arbeid med barn og unges psykiske
helse. Selv om selvmordstallene i Norge gikk ned i 2020, har Kirkens SOS merket en stor pågang under pandemien.

– Alvorlighetsgraden har økt vesentlig, og det er veldig trist. Vi tar imot 2000 henvendelser på chattetjenesten vår hver måned. 1000 av disse er folk med selvmordstanker, hovedsakelig unge personer. På telefon er omtrent 80 prosent av de som ringer inn, voksne. Vi har dessverre ikke kapasitet til å bevare alle, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Kirkens SOS.

De ser at det er flere som våger å snakke om selvmord etter Ari Behns død i 2019. Det skapte en dialog om et tema mange er redde for.

– Tallene påvirkes av hvor mange vi har på vakt. Vi trenger flere folk, da vi ikke har kapasitet til å hjelpe alle som oppsøker oss. Vi står med åpne armer og tar imot folk som vil hjelpe, og som har de egenskapene som trengs for å stå i en krevende tjeneste, sier Heimdal.

Livreddende samtaler

Den store økningen i problemer relatert til mental helse blant ungdom, var noe også Frelsesarmeen merket under pandemien. I Frelsesarmeens dialogforum «Mental Livreddende samtaler Helse Ungdom», er det er stadig flere som ønsker å være med. Nylig hadde de besøk av masterstudent i klinisk psykologi, Julie Kjær, som delte innspill fra psykologien og erfaringer fra arbeid med ungdom med psykisk uhelse. Under presentasjonen snakket Julie om hva vi som medmennesker, venner og ledere, kan gjøre for å forebygge selvmord blant unge. Hun la blant annet vekt på noen viktige poeng fra boken God å snakke med, skrevet av Kirkens SOS:

«En samtale kan redde liv, men vi bærer aldri ansvaret for et annet menneskes liv eller død. Ved å bli mer bevisst våre egne holdninger, og ved å utvide vår kunnskap om risikofaktorer og faresignaler, vil vi være godt utrustede medmennesker i møte med de som vi snakker med», blir det understreket. Og: «De fleste som prøver å ta livet sitt ønsker ikke å dø, men de ønsker å komme bort fra en uutholdelig situasjon. Spør direkte – det kan redde liv!»

– Lytt, ikke kom med løsninger – verken voksne eller unge liker å bli fortalt hva de skal gjøre. Mange unge føler seg ikke hørt, sett, eller tatt på alvor. Da er det viktig at man ikke tar over samtalen, at man tåler det som blir fortalt og isteden stiller spørsmål, sier Julie.

– Ikke gi opp, selv om personen der og da ikke ønsker å snakke om hvordan de har det. Vær tydelig på at du vil være der når de er klare. Vær ærlig om det er noe du ikke forstår, men anerkjenn og gi ros for åpen heten. Det første steget ut av tunge tanker og en vanskelig situasjon, er ofte å klare å fortelle om det man bærer på.

Faresignaler

Julie Kjær løfter fram noen eksempler fra God å snakke med, med undertittelen Fra hverdagsproblemer til samtaler som redder liv, som man kan bruke for å avdekke selvmordstanker: «Det høres ut som du ikke ser noen lyspunkter akkurat nå, stemmer det? Kan du si litt mer om det?» «Har du tenkt på å ta ditt eget liv? Hva gjør det med deg å ha slike tanker?» «Du sier du ikke vil mer, hva er det du ikke vil mer?»

Mange unge som tar kontakt med Kirkens SOS har blitt usatt for overgrep, ofte av mennesker de kjenner eller er i familie med. Flere hører at det er deres egen feil og at de ikke kan si det til noen.

– Det er viktig å understreke at det ikke er deres skyld, og at de ikke kan noe for det de har blitt utsatt for. Skyldfølelsen er ofte det som veier tyngst, sier psykologistudenten.

– Et viktig poeng er at det ikke finnes noen «suicidal stereotype». Mennesker som har nådd bunnen kan være flinke til å skjule vonde tanker og følelser. Noen faresignaler kan være at ungdommen er stille, er tilbaketrukket eller fraværende, unngår øyekontakt, drikker mye alkohol, snakker om selvmord, eller sier at alt er håpløst. Men noen viser det motsatte – de er muntre, ler og fleiper, snakker om fremtiden og lever livet som normalt. Det viktigste er, hvis du er usikker eller bekymret, så spør! Ta «den gode samtalen»!

Forebyggende spørsmål

– Julie Kjær utfordret oss på at nyere forskning faktisk viser at det å stille spørsmål ikke trigger selvmord, men heller kan virke forebyggende, og ikke minst at man kan oppdage det og gjøre noe aktivt for å forhindre det. Det er utfordrende å ta initiativ til å snakke om så tøffe ting, men med base i god tillit og ekte tilstedeværelse, er det faktisk et viktig ansvar å ta, sier Kristin Stordal.

Hun forteller at ekte inkludering innebærer å ta vare på hverandre, også når det er ubehagelig og tøft. Et par av de som var til stede i dialogmøtet poengterte at de også kan bidra til å støtte og oppmuntre foreldre til å ta «den gode samtalen», og det var enighet om at boken God å snakke med kan være et godt hjelpemiddel.

– Vår rolle på våre lavterskeltilbud og i det diakonale arbeidet, vil i hovedsak være forebyggende. Det vi kan vektlegge hos oss er ting som å være gode på å vise at vi er til stede og tilgjengelige for samtaler, at ingenting er tabu å snakke om, at vi bryr oss også når ting er komplisert, og at vi ikke trekker oss unna når noe er ubehagelig. Jeg tror det er forebyggende å sette ord på det mørke, og kanskje også uten ord, selv representere lyset bare ved å være nær.