Påske: Den menneskelige Gud

Mens julen trekker mange til kirkene, og det pyntes med engler og jule - krybber i de tusen hjem, er det religiøse innholdet i påsken kanskje vanskeligere å forholde seg til. De fleste kjenner fortellingen om at Jesus døde på et kors og stod opp igjen etter tre dager. Men hvordan kan vi vite at det er sant? Og hvorfor skal det angå oss i dag?

Teolog, frelsessoldat og seksjonssjef ved Forsvarets høgskole, Per Arne Krumsvik, mener påsken er den sentrale fortellingen i kristendommen.

– Det er påskefortellingen som definerer hva kristendommen er. Det var påsken man markerte og feiret i den tidlige kristne kirke. Julen kom inn etter hvert, på 400-500-tallet, sier han.

I påsken feirer man at Jesus døde og stod opp. Krumsvik mener at det ikke er miraklet ved oppstandelsen som er det sentrale.

– Det største ved påsken er at den opphøyde Gud stiger ned til menneskene, viser dem veien til frelse og gir sitt eget liv for at menneskene skal bli frelst.

– Hva var det som måtte gjenopprettes i forholdet mellom Gud og mennesker?

– Det kan være vanskelig å forstå, særlig i vår tid, men det handler om synd. Mennesket er syndig, og trenger renselse, og den blir utløst ved at Jesus dør i påsken, sier Krumsvik.

Nytt liv

Hvis man ikke helt forstår dette med synd, ser Krumsvik at det kan være vanskelig å gripe det store ved påskefortellingen. Om ikke alle tenker på seg selv som syndige, er det kanskje lettere å kjenne seg igjen i det å streve med livet og lengte etter å legge børene fra seg. «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile», lover Jesus.

– Når man skal forklare hvorfor Jesus måtte dø, så er det kanskje enklest å snakke om nytt liv. Man har en parallell fra naturen. Det er et frø som må i jorden og dø for at det skal spire og bli nytt liv. På en måte er Jesus dette frøet som gir nytt liv til mennesker. For menneskets forhold til Gud var brutt. Veien til Gud hadde blitt stengt. Ved å dø åpner Jesus opp den veien igjen, gjennom det vi kaller nåde. Man er et syndig menneske, men ved Guds nåde kan man bli fri og frelst.

Uken man kan speile livet sitt i

Glede og sorg. Kjærlighet og svik. Liv og død. Det er mange hendelser og følelser i påsken mennesker kan kjenne seg igjen i.

– På mange måter griper påskefortellingen om mye av menneskets eksistens, og den spiller på hele følelsesregistret, påpeker Krumsvik.

Påsken begynner med vandringen opp til Jerusalem, der Jesus rir inn i byen på et esel og får en kongelig mottakelse av en jublende folkemengde som vifter med palmegrener.

– Det er mye glede og høy grad av forventning. Jødene så på Jesus som den kongen som skulle befri dem fra romerne. Så kulminerer vandringen sjokkerende nok med Jesus sitt raseri over at pengevekslere har inntatt Templet. Folk blir jaget ut, og det er behov for å få orden og komme bort fra en religion som har mistet fokus på de viktige tingene, sier han.

Svik er også et sentralt tema i påskefortellingen. Alle Jesu disipler svikter Jesus når han trenger dem som mest. Judas forråder ham, Peter nekter for at han kjenner Jesus, og alle disiplene sovner når Jesus ber dem om å våke og be sammen med ham.

Beskriver følelser

– Svik og skuffelse er blant de mange perspektivene i et mennesket liv som favnes av påskefortellingen. Den handler også om mot. Jesus ber om å slippe å gjennomføre oppdraget sitt: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi». Han tar likevel oppdraget sitt alvorlig og gjennomfører det. Så omhandler fortellingen dødsangst og død. Korsfestelse var vel den mest fornedrende døden man kunne tenkte seg. Det var mennesker som hadde gjort grove forbrytelser som ble korsfestet på denne måten. Krumsvik påpeker at det kommer fram mange menneskelige følelser hos Jesus i påskedagene, blant annet forteller han disiplene at «min sjel er tynget til døden av sorg.»

– Det er ingen seierrik Gud som kaster seg ut i dette med fynd og klem, nei.

– Hvorfor tror du alle disse følelsene er beskrevet så tydelig?

– Til dels handler det om identifisering med oss mennesker, og til dels om at dette ikke var lett. Det var virkelig et offer for Jesus å dø på korset. Han ønsket jo å si fra seg hele oppdraget i Getsemanehagen. Men så er han lydig likevel.

Kraftfull fortelling

Påsken slutter som den begynte, med glede.

– Oppstandelsen er på en måte en fødsel. Og så er den et mysterium. Krumsvik mener det er spesielt vanskelig for oss, som har et verdensbilde preget av forskning og gjenprøvbare hypoteser, å helt gripe hva denne historien dreier seg om: At Jesu død gir muligheten til evig liv.

– Det påskefortellingen fordrer, er at mennesket våger å tro på det som ikke er helt håndfast, på beretninger som er skrevet for 2000 år siden og som tidvis er tolket i hjel. Men hvis du våger å gripe dypet av påskefortellingen og gjøre den til en del av ditt eget liv, vil det være med på å endre deg som menneske. Det vil gi deg et nytt syn på tilværelsen og en dypere mening med livet.

– På hvilken måte har du erfart at påskeevangeliet er mer enn en gammel fortelling?

– Det har med trosvisshet å gjøre. Først og fremst er jeg oppvokst i dette. Det har vært en del av livet mitt hele veien. Men så merker jeg at hver gang jeg leser tekstene, hver gang jeg ser kunst som tar for seg denne tematikken, som palmegrenene på palmesøndag, Jesus på korset eller den tomme graven, så forsterkes troen. Troen har gått fra å være en barnetro til å bli en grunnstein i den måten jeg lever livet mitt liv på. Så er det også mye i det kristne budskapet som føles som livssannheter. Nestekjærlighetsbudet, omsorgen for dem som har det verre enn meg, og det diakonale perspektivet.

Den største kriminalfortellingen

Mange pakker med seg en krimbok eller to når de skal på fjellet i påsken. Krumsvik mener at også påskebudskapet er pakket inn i en fascinerende kriminalfortelling.

– Historien gir rom for å stille mange spørsmål om hva som egentlig skjedde, for eksempel om hva som er Judas sin motivasjon for å svikte Jesus. Er han styrt av noe guddommelig som vil drive fortellingen videre slik at Jesus dør? Er han en skuffet opprører som ønsker å få til revolusjon? Eller er han bare opptatt av pengene?

– Dramaet rundt Jesu korsfestelse skjedde da jødene feiret påske, til minne om utvandringen fra Egypt. Hvorfor skjedde korsfestelsen og oppstandelsen i påsken?

– Slik jeg leser det, var det ganske bevisst at Jesus reiste opp til Jerusalem mens det ble feiret påske. Han vet hvilken vei han skal, og han vet at dette blir hans endelikt. Kanskje er det slik at han ønsket å reformere jødedommen og gi et nytt inn - hold til påsken. Kanskje var det kommersielt? Det var mye folk i Jerusalem på den tiden, og hvis det var et tidspunkt for å etablere en ny religion eller å få budskapet sitt ut, så var det da.

Tjenende Gud, tjenende fellesskap

Et bilde mange forbinder med påsken er «Nattverden» av Leonardo Da Vinci fra 1495. Motivet skal forestille Jesu siste måltid med disiplene.

– Hvorfor var dette måltidet så viktig for Jesus? – Fellesskapet med disiplene, og det å spise sammen og være sammen, er viktig for Jesus i den fasen av livet han var i da, og det hadde vært det i hele hans virke. Det er ved måltidet folk er litt «nedpå» og er seg selv. Da kan man komme nærmere innpå folk. De blir ærligere, og mer direkte. Og det er under måltidet at Jesus velger å formidle sine tanker om hvem Gud er. Dessuten tror jeg det er viktig for ham å få en god avslutning, før han går ut i Getsemane og blir pågrepet. Det Krumsvik synes er sterkest i forbindelse med Jesu siste måltid, er at han vasker disiplenes føtter.

– Jesus er både Gud og menneske, men særlig ved fotvaskingen får man et glimt av hvem Gud er; en tjenende Gud som vasker føttene til disiplene sine. Det sier noe om forholdet mellom Gud og mennesker og noe om å være kristen. Det skal være et tjenende fellesskap, sier Krumsvik.

– Da Jesus døde, revnet forhenget i templet. Hva betyr det?

– I jødisk tradisjon tenkte man seg at Gud var bak forhenget. Det var dit ypperstepresten kunne gå en gang i året ved påsketider. Da Jesus døde, revnet forhenget ovenfra og ned. Jeg har alltid tolket det symbolistisk; her åpnes veien inn til Guds rike, og den blir åpnet for alle, ikke bare for presteskapet, men for alle mennesker.

Å våge å kjenne på det vonde

Det Krumsvik synes har vært mest utfordrende i en del kristne sammenhenger, er det ensidige fokuset på oppstandelsen. For ham virker det som mange synes det er så grusomt med korsfestelse og død at man hele tiden peker fram mot oppstandelsen.

– Jeg sier ingenting om oppstandelsen hvis jeg har andakt på en langfredag. Da dveler jeg litt ved det vonde og vanskelige og trekker noen paralleller mellom det vonde som Jesus opplevde og det vonde vi opplever i våre liv. Vi kan se på Jesu eksempel. Han ble sviket, forrådt og mishandlet. Han var redd og trist, men han ga aldri ga opp troen og beholdt hele tiden fokus på oppdraget sitt.

Krumsvik er bevisst på å ikke havne i den andre grøfta, der man går detaljert inn i Jesu prøvelser.

– Jeg har hørt slike andakter også, der man beskriver hvor lange spikerne var og hvor mye blod som rant. Jeg gjør ikke det. Men det er noe med det eksistensielle og emosjonelle følelsesregistret som finnes i disse fortellingene som det er viktig å bruke tid på. Vi må snakke om de vonde tingene også, og ikke bare de gode og fantastiske, slik det ofte blir når man nesten bare fokuserer på oppstandelsen. Alt henger sammen. Og oppsummerer vi påsken, så er det der Gud kommer menneskene i møte. Veien inn til ham er nå åpen – for alle som vil gå på den. ▪