Designerdrømmen

– Jeg håper jeg snart kan komme på kontoret igjen, sukker designeren i Others, Frelsesarmeens rettferdig handel-konsept.

Hun sitter stasjonert på soverommet, dit hun måtte flytte verkstedet da ettåringen kastet seg over sakser og nåler ute i gangen. Pandemi og hjemmekontor bremser likevel ikke kreativiteten. Inneklemt mellom senga og vinduet dukker det opp nye kreasjoner; påskeegg, baby-uroer og fargerike munnbind.

– Det er litt rotete her når jeg er i designprosessen. Da husker jeg ikke tid og sted, og kan glemme å spise. Men det er den delen av arbeidet jeg liker best. Jeg bare leter meg fram til noe og slipper å tenke kritisk.

Det er to år siden designeren startet opp i Others. En stillingsannonse på Facebook gjorde utslaget. «Dette har jeg lyst til å holde på med», tenkte Ellen, men var litt redd for å håpe på jobben.

– Jeg skulle gifte meg og ville gjerne flytte tilbake til Oslo. Det er lite produktutvikling i Norge, så det er vanskelig å finne jobb. Og så kom denne jobben som bestilt.

Design av skolesekker i Kristiansand ble byttet ut med skisser av brodert julepynt, kjøkkenredskaper, håndvevde tekstiler og kjøkkenredskaper i tre.

– Jeg har fått nytte av alt håndarbeidet som jeg har likt opp gjennom. Nå kan jeg dra fram den lille perlekofferten min fra ungdomsårene, sier hun fornøyd, snart klar med store snøflak fulle av perler.

Nærmere 50 nye produkter er under utvikling, og Ellen lover mye nytt.

– Dette er ikke bare mitt design. Det er like mye produsentene som lager tingene, understreker hun.

Les om Krigsropet her

Drømmen bak veivalget

32-åringen har alltid vært interessert i design og visste tidlig at det måtte bli noe innen formgivning. Med kreative foreldre hadde hun frie tøyler og kunne boltre seg i familiens keramikkrom.

– Jeg følte meg for stor til det, men sydde dokkeklær og laget dokkestuer, særlig Barbie-ting, helt til jeg var tenåring. En egen blokk lå gjemt i skapet med oppdaterte tapetprøver og gulvbelegg til seks rom. Og så kom dataspillet «The Sims». Det åpnet nye dører.

Ellen satt fordypet, tegnet hus og garderober. Snart fant hun ut hvordan hun kunne legge ut egendesignede klær som folk kunne laste ned.

– En natt da jeg var 14 år, drømte jeg at jeg skulle jobbe med etisk handel. Jeg hadde lest om hvor underbetalte de var i tekstilbransjen og syntes det var veldig urettferdig. Ofte var drømmene mine rotete, men denne drømmen var så klar. Så da jeg våknet, tenkte jeg at det måtte være en drøm fra Gud, smiler hun.

Noen år senere var hun likevel usikker på veivalget.

– Jeg visste ikke om jeg var god nok, jeg hadde jo bare holdt på hjemme. Dessuten var jeg klar over at det var vanskelig å få jobb som designer. Men det endte med at jeg satset og søkte industridesign. Det hadde jeg ikke turt hvis det ikke var for troen min.

Hun hadde heller ikke glemt drømmen. Underveis fikk hun en oppmuntring på et kristent møte.

– Der var det noen som sa noe sånt som at: «Jo større sjanser du tar, jo større spillerom gir du til Jesus». Da tenkte jeg: «Skal jeg kjøre safe, eller satse på en usikker vei?» For meg handlet det om å stole på Gud. Han har jo lagt ned evner i meg av en grunn. Jeg tenkte også på gutten som hadde fem fisker og to brød som han ga til Jesus. Så hvis jeg gir det jeg har til Gud, kan han gjøre det til noe stort.

– Opplever du at han har gjort det?

– Ja, jeg føler ting har lagt seg veldig til rette, gjerne i siste liten, men jeg er trygg i valget jeg har gjort. Brikkene har falt på plass.

Les flere artikler fra Krigsropet her

Tro og tvil

Troen på Gud fikk hun med seg hjemmefra.

– Jeg hadde en sterk tro, og det var lite tvil i meg helt fram til midten av 20-årene. Da kom tvilen som en bombe. Bønn, som hadde vært en ukomplisert ting, ble vanskelig. Jeg var veldig sliten, og opplevde å ikke få bønnesvar. Det var skremmende å begynne å tvile. Da fikk jeg panikk, jeg hadde jo bygget hele livet mitt på gudstroen.

Hun klarte ikke å være så lenge i tvilen, det ble for utrygt.

– Så jeg bestemte meg for å tro, selv om jeg ikke følte så mye. Det var en lettelse, for troen er det eneste som gir meg framtid og håp.

Gradvis fikk hun igjen tilliten til Gud, tross opp- og nedturer. Men da hun nærmet seg 30, ble tilværelsen igjen tyngre. På den tiden bodde hun alene og kjente mye på ensomhet, selv om hun hadde gode folk rundt seg. En gang hun ba om forbønn, ble hun mer provosert enn trøstet. Vedkommende som ba, sa til henne: «Jeg ser at det har vært mange tårer, men nå er det en tid for glede».

– Da ble jeg så sinna inni meg og tenkte: «Dette vet ikke du noe om!» Men det var da livet mitt snudde.

Ellen blir blank i øynene: – Jeg kjenner jeg blir rørt. For samme uke skjedde det store endringer i hverdagen min. Istedenfor å grave meg ned, klarte jeg å jobbe meg oppover. Det er fort gjort å bli der nede når man er lei seg, men jeg bestemte meg for heller å ta vare på helsen min og treffe venner. Det skjedde flere hyggelige ting, og så dukket han opp, han som skulle bli mannen min.

Gleden hun hadde mistet, kom tilbake.

– Nå føler jeg at Gud har vist meg at jeg kan stole på ham. Når det gjelder bønn, så ser jeg at det skjer fæle ting selv om man ber. Men jeg tror ikke at det er sånn Gud vil ha det. Vi må bare være frimodige og fortsette å be. Selv om vi venter veldig, kan det komme svar likevel, sier hun og tørker bort en tåre.

Sykdom i familien hører med blant de ubesvarte spørsmålene, men Ellen har også fått en stor gave.

– Det er ganske utrolig, nå har jeg en liten jente, smiler hun.

Produkter som forandrer liv

Et bibelvers har ofte dukket opp i henne når livet har vært i tyngste laget. I Jesaja 58,11 står det: «Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.»

– Jeg vet at det kan komme vanskelige tider, men Gud er der. Det gir meg håp og trygghet.

Ellen kjenner også at Gud inspirerer henne i den kreative prosessen.

– Det hender jeg ber om kreativitet. Jeg føler at de gangene det har gått virkelig bra, har jeg søkt Gud først.

Da var det mer kronglete første gangen hun forsøkte seg på etisk design. Hun tok kontakt med en kvinne som drev en virksomhet i Kenya. Ideen var å lage skinnprodukter. Men da Ellen reiste til Afrika, fikk hun ikke bare kultursjokk. Ting hun hadde tatt for gitt, viste seg å være mer komplisert når menneskene stod uten hjelpemidler.

– De hadde ikke strøm til å stryke på lapper, og noen hadde heller ikke sett en saks. Jeg lærte at det er mye kortere vei til mål ved å bygge på erfaring og håndverk som folk kan fra før. Det har jeg tatt med videre til Others. Det er kvaliteten vår: Produsentene våre er dyktige håndverkere, og vi bygger på deres teknikker
og tradisjoner.

Hun har god støtte i Norge og i USA der de danner et team som går gjennom ideene og ser på mulige forbedringer. Hun nikker anerkjennende når det kommer vareprøver som er enda bedre enn originalen.

Denne formiddagen stryker hun fornøyd over glattpusset salatbestikk og lubne håndbroderte hjerter fra Asia. Kommunikasjonen har vært god, arbeiderne har fulgt de detaljerte oppskriftene hennes.

– Det er gøyest når jeg får ting tilbake og ser hva det er blitt til. Det jeg liker med Others, er at det gir levebrød til folk. Målet er å skape arbeidsplasser til dem som trenger det, ikke at vi blir rike.

Hun tenker på utsatte kvinner, tidligere prostituerte, handikappede og aleneforsørgere som har fått økonomisk trygghet. Mennesker som før hadde lav status i samfunnet, klarer nå å forsørge både seg og familien, og kanskje får de råd til utdanning for seg eller barna.

– Det er sterkt å høre historiene til arbeiderene, at Others har forandret livene deres. Drømmen vår er å skape gode arbeidsplasser i andre land, og at vi lager noe folk blir glade over å få her hjemme.

Munnbind er storselger

Covid-19 gjør alt mer tungrodd, men har skapt nye behov.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle designe munnbind! Disse er laget i Bangladesh etter anbefalingen til WHO.

Ellen bretter ut to stripete varianter. Salget går unna, særlig i USA. Hun skulle gjerne vært tettere på alle som syr forklær, fletter kurver eller snekrer fjøler.

– Jeg håper vi snart kan treffe folkene vi samarbeider med. Det er tidkrevende når vi ikke kan reise ned og følge opp produksjonen.

Daglig Skype-kontakt er likevel en god hjelp.

– Lockdown har gjort livet enda vanskeligere for dem som har lite. Nå er det derfor ekstra motiverende å finne på noe vi kan lage med de begrensninger vi har. Vi har nok ulikt syn på estetikk. Jeg er svært nøye på farger, noe som kan være vanskelig å forstå når bekymringen er om du får nok mat på bordet. Samtidig må ting være flekkfrie og strøkne for at vi skal kunne selge dem.

Hun liker å ha hatt materialet i hendene, målet er å få et brukervennlig design. Snart er en ny Others-katalog ferdig. Produktene skal selges på nettet i Norge og USA, i en rekke frittstående butikker og i Kitch’n-kjeden. I Ellens hode tar nye ideer form, hun går sjelden tom.

– Jeg føler meg veldig heldig som får jobbe med noe så meningsfullt. Jeg får bidra til at mange får det bedre. I tillegg kan jeg gjøre det jeg liker!