Eldre rusavhengige faller mellom alle stoler

Eldre rusavhengige faller ofte mellom alle stoler. Det er kamp om de veldig få sykehjemsplassene som finnes tilpasset dem, og ventelistene er lange. De er ofte redde for yngre rusavhengige i et tøft miljø.

Tør ikke være hjemme

Mange opplever utrygghet i kommunale boliger og tør ikke være hjemme mer enn høyst nødvendig. Isteden vandrer mennesker som egentlig burde hatt omsorgsbolig eller sykehjemsplass gatelangs, mellom ulike lavterskeltilbud i rusomsorgen, ofte mens de blir stadig sykere.

– Dette er en diskriminert gruppe både i helsevesenet og eldreomsorgen, slår Liv Bente Nilsson fast.

Når Gatehospitalet markerer sitt 20-årsjulbileum i år, er derfor eldre rusavhengige et tema de ønsker å sette spesielt fokus på.

De unge eldre

– Mennesker med ruslidelser lever i snitt 10 til 20 år kortere enn andre. Men også de lever stadig lengre. Vi merker eldrebølgen godt blant våre pasienter. Det tyder på at helsetilbudet til denne gruppa har blitt bedre, noe som er veldig positivt. Samtidig skaper det nye behov.

Rusavhengige blir ofte å regne som eldre langt tidligere enn andre. En person i slutten av 40- eller 50-årene som har slitt med rus mye av livet, kan ha kropp og helse som en 75-åring.

– Det kan handle om at de blir dårlige til beins, eller at de får for eksempel diabetes, kols, kognitiv svikt og mange andre sykdommer som eldre har høyere risiko for å få.

Rus dekker over sykdom

Årsakene til det, er sammensatte. Selve rusbruken gjennom mange år tærer på kroppen. Men mye henger også sammen med livsstil, som mangel på nok og næringsrik mat, søvn og en trygg bolig å dra hjem til.

Det å huske på og komme seg av gårde til legetimer kan i seg selv være krevende. I tillegg er det mange som ikke har tillit til helsevesenet fordi de har opplevd å bli diskriminert eller ikke trodd tidligere. Dermed går de ikke til lege så ofte som de bør. Rusen dekker også over mange helseplager.

– Mens de fleste av oss kan merke på kroppen når noe ikke er helt som det skal og går til lege, legger rusavhengige ofte ikke merke til symptomer før det har gått lang tid. Det er også vanskeligere for helsepersonell å oppdage symptomer som rusen dekker over.

Sykdommer som hadde hatt bedre prognose hvis de ble oppdaget tidlig, kan dermed bli behandlet for sent. Men selv om de har dårligere helse, lever denne gruppa i likhet med resten av befolkningen stadig lengre.

En del av disse pasientene trenger egentlig tilrettelagt omsorgsbolig, andre er så dårlige at de trenger sykehjemsplass. Men i vanlig eldreomsorg er nedre aldersgrense for å få tilbud som omsorgsbolig eller sykehjemsplass som regel 67 år. Veldig mange “eldre” rusavhengige er langt yngre enn det.

Nesten ingen sykehjemsplasser

Selv om eldre rusavhengige skulle være over aldersgrensen, finnes det knapt slike botilbud som er tilpasset dem. For det er ikke bare å plassere folk med ruslidelser i vanlige sykehjem og omsorgsboliger. Det er krevende å sørge for at ansatte har riktig kompetanse så denne gruppa blir møtt sånn som de trenger.

I tillegg er det ikke enkelt å integrere andre eldre som kanskje er i 80-90-årene med langt yngre rusavhengige som har andre tilleggsutfordringer, og skape et godt bomiljø for alle.

Mantraet i eldreomsorgen generelt, er nå at folk skal bo hjemme så lenge som mulig. Og for mange, kan det fungere greit å klare å bo hjemme med støtte fra blant annet hjemmesykepleie. Eldre med ruslidelser derimot, klarer ofte ikke å få fullt utbytte av slike tilbud.

Tøffe bomiljøer

Bare det å sørge for å være hjemme når sykepleieren skal komme, er ganske umulig for mange. Noen føler seg ikke trygge på helsepersonell og åpner ikke døra når de kommer. I tillegg kan noen utagere og mange bor i tøffe bomiljøer, der yngre rusavhengige skaper utrygghet også for ansatte som skal hjelpe.

– Mange i hjemmesykepleien har ikke spesiell kompetanse på rus, og noen tør rett og slett ikke gå inn til de rusavhengige. Det kan nok oppleves som en utrygg arbeidssituasjon for dem, forteller Nilsson.

Hva kan da være løsningen for å ivareta denne gruppa? Signe Haukvik Haugen er leder for prosjektet Fremtidens boliger i regi av Frelsesarmeens rusomsorg, og jobber med å utvikle en modell for nettopp det. Hun tar utgangspunkt i Omsorg pluss, som Frelsesarmeen driver på Teisen og Ensjø i Oslo.

Omsorgsboliger med tilpasset tilbud

Omsorg pluss er bo- og aktivitetssentre for eldre med behov for tilrettelagt bolig. De bor i egne leiligheter, med husverter som er tilgjengelig døgnet rundt. Her er det også blant annet matservering og et bredt aktivitetstilbud.

– Vi kan ikke bare kopiere den modellen for å lage et tilbud for rusavhengige. Men jeg ser for meg at vi kan utvikle et forsterket Omsorg pluss for denne målgruppa.

Et forsterket omsorg pluss vil være egne boliger med trygghetsbemanning, ikke sykehjemsplasser. Her vil det være døgnbemanning, med personale som har kompetanse på rus og psykiatri og er godt kjent med målgruppen. Dette vil gi tryggheten som er nødvendig for å oppleve å ha et godt hjem.

Ingen nedre aldersgrense

– Det bør være et tilbud til de som trenger det, uten nedre aldersgrense. Det er også viktig å ha færre boenheter samlet, kanskje mellom 16 og 20 leiligheter, sier Haukvik Haugen.

Et slikt tilbud ville løse mange av utfordringene som de som i dag bor i kommunale leiligheter har.

Viktige fellesskap

– Siden de ikke føler seg trygge i leiligheten sin, er mange mennesker med ruslidelser nesten aldri hjemme. Noen opplever at yngre rusavhengige tar seg inn i leiligheten og krever å få bo der, eller rett og slett tar over leiligheten.

Et individuelt tilpasset tilbud er derfor sårt tiltrengt. Her vil hver og en kunne få riktig hjelp og oppfølging, og samtidig få fellesskap med andre.

Et felles måltidsrom vil blant annet være viktig. Det er veldig ensomt å spise alene, da spiser man sjeldnere og ofte lite næringsrik mat. Rusomsorgen har erfart at det å spise sammen gir fellesskap, hygge og bedrer psykisk og fysisk helse.

Samarbeid med helsevesenet

– I et botilbud for denne gruppa må man sette gode og robuste rammer for trygghet. Men samtidig må det være takhøyde for ulike funksjonsnivå i bolig. Hjelpen skal følge behovet og ikke omvendt. Det er også viktig med tilpassede aktiviteter til målgruppen, slik at man får innhold i dagene og opplevelsen av å delta i noe som gir mening.

Haukvik Haugen mener de ansatte i botilbudet må jobbe i tett samarbeid med helsetjenester i kommunen, slik at somatisk helse blir fulgt opp, gjerne daglig i perioder. I tillegg må botiltaket selv kunne følge opp enklere ting som sårstell, ha veiledende samtaler om helse og følge beboere til andre helsetilbud ved behov.

– Det å vite at man har mennesker rundt seg som man kan prate med, og som har tid til en når man har behov for det, kan i seg selv gi bedre helse.

Mange rusavhengige har også en helt annen døgnrytme enn andre, de kan like godt være våkne om natten som om dagen. Da må noen være tilgjengelig døgnet rundt hvis det er noe, enten de trenger noen å prate med eller helsehjelp.

Alle kan bo

Et slikt botilbud vil selvsagt ikke være billig. Men Haukvik Haugen er sikker på at det likevel ville lønne seg, også samfunnsøkonomisk. Frelsesarmeens rusomsorg mener alle kan bo, så lenge de får riktig oppfølging.

– Når de ikke har et botilbud med oppfølging derimot, ender mange opp som svingdørspasienter som går inn og ut av ulike tilbud. De blir gjerne gående gatelangs og kan bli en fare både for seg selv og andre.

Helt utkjørte

Etter hvert er mange helt utkjørte, og får en periode på Gatehospitalet hvor de får riktig helsehjelp, mat, medisiner og trygghet. Men siden egnede botilbud nesten ikke finnes, er de somregel raskt tilbake i akkurat samme situasjon når de skrives ut fra Gatehospitalet.

– Hvis vi hadde hatt et forsterket omsorg pluss-tilbud ville vi avverget mange dyre akuttinnleggelser i sykehusene, fått tryggere nærmiljøer og rusavhengige med bedre helse og livskvalitet. Det ville avlastet sykehjemmene og omsorgstilbudene. Mange ville kunnet bo hjemme lenger, som målet i eldreomsorgen er.

Et forsterket omsorg pluss er foreløpig kun en ide på blokka, men dette er noe rusomsorgen har sett et behov for veldig lenge.

Trenger avtale med en kommune

– Frelsesarmeen driver botilbud innen rusomsorg på oppdrag fra kommuner mange steder i Norge. For å kunne skreddersy konseptet og sette i gang med et pilotprosjekt, trenger vi avtale med en kommune som ønsker et slikt tilbud. Det som i alle fall er sikkert, er at behovet for en slik boligløsning er veldig stort!