En ekstra mil

– Frelsesarmeen i Groruddalen skal være grensesprengende og gå en ekstra mil. Bokstavelig talt, smiler Thomas Hagen, ansatt i Frelsesarmeen.

I januar hadde FAbU, Frelsesarmeens barn og unge, pengeinnsamling til SeeMe – et omsorgstilbud for barn i Moldova. «Så lenge det finnes urettferdighet i verden, har vi et kall til å bidra», skriver FAbU på sine nettsider. Moldova er ett av Europas fattigste land, der 40 prosent av arbeidsstyrken reiser ut av landet for å skaffe arbeid. Med mange mødre og fedre bortreist, faller i mange tilfeller omsorgen for barna på besteforeldre og andre slektninger. Da er det mange barn som ikke får den omsorgen de trenger. SeeMe har som mål å styrke fremtidsutsiktene til barn og unge i Moldova. Der får barn et tilbud etter skoletid, varme måltider, omsorg, leksehjelp, hobbyaktiviteter og lek. Dette ønsket Frelsesarmeen i Groruddalen å gi et bidrag til.

– Det er mange som løper for å samle inn penger for veldedighet, så vi tenkte at det kunne vi også gjøre, sier Thomas.

Les flere artikler fra Krigsropet her

Løp for barna

Uten verken erfaring eller interesse for løping meldte Thomas seg frivillig til å gjennomføre 33 kilometer, i håp om å engasjere folk til å gi.

– Uken før jeg skulle løpe, måtte jeg ut for å sjekke hva slags form jeg var i. Det å love at du skal klare 33 kilometer, for å så måtte gi opp etter fem, det hadde vært så
flaut. Men jeg klarte det! Thomas ville i tillegg lage en liten Frelsesarmeen-twist på dagen.

– I stedet for å bare løpe fra A til B, så løp jeg innom alle Frelsesarmé-korpsene (nærmiljøkirkene) i byen. 22-åringen løp fra Haugenstua til Sandvika på tre timer og tjue minutter, og var innom åtte korps på veien.

– Mens jeg løp, så jeg på klokken min at det var mange som sa de skulle donere en pengesum per kilometer. For å samle inn litt ekstra, løp jeg et par runder rundt
Telenor Arena på Fornebu, smiler ham. Til sammen løp Thomas 37 kilometer og samlet inn 10 000 kroner til SeeMe.

– Det var så fint å kunne bidra med noe. De barna trenger det! sier han. Dagen han skulle løpe, var bakken dekket av snø og frost. Temperaturen startet på minus syv grader på Haugenstua, og endte på minus åtte i Sandvika. Det var både psykisk og fysisk utfordrende. Thomas forteller om en kjent mental knekk mange som løper maraton får, etter mellom to og tre mil. Likevel beskriver han det som «en nærmest spirituell opplevelse».

– Det var utrolig å være i en så ukomfortabel situasjon. Jeg så ingen ende på løpet, men peiset allikevel bare på, fordi jeg måtte det. Det å komme i mål, ga meg en følelse av at jeg bidro med noe godt for barna i Moldova. For å kjempe meg gjennom løpet, tenkte jeg på hva disse barna går gjennom hver dag. Det jeg opplevde den dagen, var ingenting i forhold. Jeg kan klage mye over hvor ukomfortable noen ting i mitt eget liv er, men jeg er så privilegert, sier Thomas.

Møtte gode mennesker

Hjertet til Thomas brenner for barn og unge, kanskje spesielt for dem i sin egen bydel.

– Jeg vokste opp her på Haugenstua selv, og ikke under de beste forholdene. Jeg vet hvordan det er for mange av familiene her, sier han. Et par hundre meter bortenfor, leker barn på lekeapparater han selv klatret på da han var liten. Thomas har også kjørt og levert matposer til familier i en av blokkene han selv har bodd i.

– Men jeg var heldig, jeg møtte noen gode mennesker på veien, sier han. Som 15-åring fikk han tilbud om å starte en mediegruppe for ungdommer sammen med Bydel Stovner. Thomas trivdes i jobben, og fant fort ut at han hadde et hjerte for barn og unge. Ungdommene på Stovner og Haugenstua var godt ivaretatt, men det manglet et lavterskeltilbud for dem under ungdomsskolealder. Det var klubber for barn med særinteresser, de som spilte instrumenter, eller likte fotball. Men for alle andre, fantes det ingenting.

– Det var et kjempebehov! Derfor var det så fint at Frelsesarmeen startet opp en barneklubb i området, sier han. Thomas meldte seg som frivillig i barneklubben i Frelsesarmeen. Ett år senere fikk han betalt utplassering der, gjennom jobben han hadde i bydelen.

Fant Gud på Frelsesarmeen

– Jeg følte fort at det var noe annerledes med Frelsesarmeen, men jeg var skeptisk til Gud, og var ikke kristen, sier han. Da utplasseringen var over, og han var tilbake i den vanlige jobben igjen, kjente Thomas at han lengtet tilbake.

– Det var ingenting i veien med den andre jobben, men jeg savnet miljøet og varmen Frelsesarmeen hadde, sier han. Da det i 2019 åpnet seg en jobbmulighet i Frelsesarmeen Stovner, grep Thomas sjansen.

– Det var da min reise med Gud begynte. Ikke bare var jobben skikkelig gøy, men vi hadde mange gode stunder der vi snakket om Gud, sier han og fortsetter:

– Jeg begynte å oppsøke gudstjenester og andre tilbud Frelsesarmeen hadde. Et sted på veien der møtte jeg Jesus. Thomas forteller at han hovedsakelig ble frelst på grunn av kjærligheten som ble vist ham.

– De sier det er flere som blir frelst av kjærligheten i kristne hjerter, enn av teologiske fakta og teorier. Sånn var det for meg. I dag har jeg to-årsjubileum i Frelsesarmeen, og jeg har blitt tilhørig i Stovner korps.

Verdens største lampe

Når Thomas snakker om fremtiden, ønsker han å fortsette å jobbe med barn og unge i Frelsesarmeen.

– Jeg er utrolig takknemlig for Frelsesarmeen og håper de vil ha meg en stund! Jeg stiller meg til tjeneste, sier han. Frelsesarmeen i Groruddalen har som mål å være et lys for bydelen. Midt i bakken på Haugenstua, står verdens største lampe. Den er over ni meter høy, fire meter bred, og lyser opp området når det blir mørkt.

– Målet vårt er at vi, Frelsesarmeen, skal være det største lyspunktet på Haugenstua. Det er her lyset skal komme fra, og den lampen skal blekne i forhold, smiler han.