Et barn er født i Betlehem

«På hjemveien fortalte han meg at han håpet folk i kirken hadde lagt merke til ham, fordi han var krøpling, og det kunne være hyggelig for dem på juledagen å minnes hvem det var som gjorde lamme tiggere gående og blinde menn seende.» (Bob Cratchit - Et julekvad). Det er hans sønn, lille Tim, som Bob snakker om i Charles Dickens klassiske julefortelling. Gutten har håp i hjertet. Han har hørt evangeliet om et annet barn som ble født under fattige kår. Et barn som var Gud selv, med gode nyheter for menneskeheten.

– Juleevangeliet handler ikke om en prins som ble født på et slott, men om et barn som ble lagt i en krybbe, sier Egil Svartdahl.

Krybben som Jesus ble lagt i, var der hvor dyrene spiste fôr. Byen han ble født i, var lille Betlehem. Maria og Josef var fattige, og ingen menneskelig fanfare eller verdensvid proklamasjon fortalte verden at dens frelser var født. Men et englekor viste seg for gjeterne på marken.

– Det var gjeterne, en gruppe som ikke hadde vitnestatus i rettssaker i datidens samfunn, som fikk bli de første vitnene om Jesusbarnet. De hadde ingen fine klær, de luktet som gjetere gjør, og ville aldri sluppet inn på noe slott. Men de passet perfekt inn der hvor Jesus ble født.

Jesus blir født

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.  Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

(Lukas 2,1–20)

Redningen

I første Mosebok står det at i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, og at alt var godt. Men menneskene valgte å gå sine egne veier, og ble adskilt fra Gud. I julen feirer man at Gud derfor brakte himmelen ned til jorden, for å redde barna sine.

– Juleevangeliet er en del av den store fortellingen om skapelse, fall og frelse, sier Egil.

– Gjennom menneskenes fall fra Gud, kom døden og det vi kaller «synd» inn i verden. Vi trengte en redningsmann, en frelser, og det var hans ankomst som englene proklamerte i Betlehem.

Juleevangeliet er skrevet av Lukas, en lege som poengterer historiske fakta rundt tiden da Jesus ble født, og nevner både keiser Augustus og landshøvdingen Kvirinius. Egil understreker at det ikke er tilfeldig.

– Jula i dag har mange fantastiske fortellinger, men det er forskjell på eventyr og evangelium. Et eventyr starter med «det var en gang …». Vi vet ikke når og hvor. Men juleevangeliet starter med «det skjedde i de dager …», sier pastoren.

– Lukas er ikke ute etter å lage en fortelling, men beskriver skildringer fra øyenvitner i en historisk hendelse. Han er med andre ord historiker, og ikke historiemaker. 

Støtte

For to tusen år siden, fikk en ung og trolovet jente i Nasaret ved navn Maria, et fullstendig uventet besøk fra en engel, som fortalte at hun skulle bli mor til Guds sønn. Hvem ville tro historien hennes, når magen ble større, og større?

– Hun møtte helt sikkert avvisning, latterliggjøring og mistanke, og ble fratatt all ære, sier Egil.

– Men vi ser også tidligere i evangeliet at Gud har ordnet med «støttekontakter» fra andre generasjoner. Gravide Maria fikk bo i tre måneder hos hennes eldre slektning, Elisabeth, som hadde blitt mirakuløst gravid et halvt år tidligere med mannen sin, Sakarja. Elisabeth blir også mor til døperen Johannes, som senere skulle bane vei for Jesus. 

I tillegg peker Egil på to eldre mennesker, Simeon og Anna, som senere møtte Maria og Josef ved tempelet i Jerusalem, og anerkjente Jesusbarnet.

– Jeg unner alle unge mennesker som havner i krevende oppdrag, å få veiledning og bekreftelse av noen erfarne voksne.

– I juleevangeliet står det at Maria «grunnet» på alt som hadde skjedd. Hva tenker du om det?

– Hvis man har blitt mor til Guds sønn, så har en fått litt av hvert å tenke på, ler han.

– Det var ikke lett for henne å forstå alt som skjedde, og jeg syns det er helt fantastisk at hun i kapittelet tidligere møter engelens ord med skepsis. Hun viser ærlig tvil.

– Hva med Josef i alt dette? Han hadde også hørt fra engelen, men risikerte like fullt latterliggjøring og mistenkeliggjøring.

– Josef er en fantastisk skikkelse som vokser mer og mer i mine øyne, for du skal være stor for å kunne stå i bakgrunnen slik han gjorde.

Josef, som ikke har en eneste replikk i Bibelen, er ifølge pastoren et forbilde for alle fedre som fostrer opp og ofrer alt for et barn som ikke er sitt eget.

– Noen behøver ikke å si så mye, for gjerningene og livet deres snakker så tydelig.

Globalt

– I Matteus-evangeliet kan man lese om vise menn fra Østen som leter etter barnet. Hvem var de, og hva fikk dem til å forlate hjemlandet sitt?

– Vismennene var trolig stjernetydere fra Irak, hvor Babylon en gang lå. De kan ha lært om Messias i jødiske skrifter fra den tiden Israel var i eksil i landet, og så sett Betlehemsstjernen.

Pastoren synes det er vakkert at både de jødiske gjeterne som var rett i nærheten av fødselen, og vismennene som senere kom langveisfra, ender opp på samme sted. De så forskjellige ut, snakket forskjellig og hadde forskjellig kultur. Gjeterne var kanskje analfabeter, mens vismennene var lærde. Egil mener det representerer noe globalt. At evangeliet, som betyr «gode nyheter», gjelder for alle mennesker. Han sier videre at gavene som vismennene hadde meg seg, var nøye planlagt, og med symbolsk verdi.

– De bestod av gull (for Jesus som konge), røkelse (for hans prestegjerning) og myrra (for hans død), og hadde også en praktisk side, forteller Egil.

– Jesus sin familie kom snart til å flykte til Egypt, og levde kanskje der av gavene de hadde fått.

– Familien flykter fra Betlehem på grunn av kong Herodes, som vil drepe barnet. Hvorfor er han så redd?

– Herodes er sykelig paranoid. Han drepte blant annet sin egen kone og tre av sine egne sønner. Når han får høre om en ny konge, så vil han fjerne trusselen. Det var et alvorlig forvarsel om at Jesus senere ville bli oppfattet som en trussel av politiske og religiøse ledere.

Kjernen

Hver julaften klokken 17:00, ringer kirkeklokkene over hele landet, og Sølvguttene synger julen inn på NRK. Det kimer til julefest og julegudstjenester, og lysene skinner i mørke, kalde gater.

– Den verdensvide kirken har gjennom århundrene fortalt at Jesus er sann Gud og sant menneske. Hva betyr det egentlig at Gud ble menneske?

– Det er et mysterium, hvor vi prøver å sette menneskelige ord på evige sannheter. Men hvis man kunne forstå og forklare Gud fullt ut, så hadde han ikke vært Gud.

Egil sier at mange har tegnet sine egne bilder av en usynlig Gud, tegninger som blir karikaturer, eller skremselsbilder. I juleevangeliet gjør Gud seg synlig. Gud får hud. Gud får kropp, og fantasibilder må vike.

– For meg er det så enkelt, at hvis Gud er som Jesus, så sier jeg «ja takk». Det er Jesus som har gjort det mulig for meg å nærme meg Gud.

– Hva betyr julen for oss i dag?

– Det er viktig for oss som nasjon å ha en slik festperiode med slekt og venner, sier han.

– Samtidig er det viktig å ha med seg jubilanten i feiringen. Ellers mister man en uerstattelig dimensjon.

Pastoren tenker på noe som presten Karsten Isachsen en gang sa, om at julen kan bli som en smultring, med mange ting rundt, men med hull i midten. Et spørsmål som da melder seg, er hva som skjer når omstendighetene ikke spiller på lag. Manglende snø er én ting, men hva med når noe virkelig alvorlig - som sykdom og null dekning på kontoen - dukker opp? 

– Kjernen i jula er den samme, uansett hva som skjer rundt, sier Egil.

– Hvis alt annet forsvinner, så er det likevel jul.