Ett slag av gangen i Kragerø

Formiddagssolen skinner over Kragerø golfklubb. De prisbelønnede gressbanene (Fairway og greener, som det heter på fagspråket) er trimmet til perfeksjon, og mange golfentusiaster er allerede i gang med dagens økt.

Kjetil Nikolaisen (45) er ikledd skikkelig golfantrekk: hvit skyggelue, lys poloskjorte, genser, bukser og sko. Han løfter opp baggen fylt med alle slags køller, fester den til en liten, rød elektrisk golfbil, og setter seg inn.

– Klar for en liten omvisning? smiler han, og plasserer kaffen i koppholderen.

Han tråkker på «gassen», og den lille bilen skyter av gårde. Banen med 18 hull er kjempestor og avstandene lange. Smale, asfalterte veier leder gjennom topper, daler, åpne områder, små skogteiger og forbi flere vann.

– Det er vakkert her, det gjør noe med meg å få komme hit, sier han.

Han kjører forsiktig forbi en gruppe med herrer, som han ofte spiller med. Alle hilser på Kjetil med et smil. Det kjennes litt som å ha fått spesialtilgang til en hemmelig verden. En verden hvor alle har god tid, de koser seg, både alene og i grupper, og folk er blide og høflige mot hverandre.

– En av reglene her er å ha god golf-etikette, det er en høflighetssport. Da jeg kom til golfklubben første gangen, tenkte jeg: «Her er folk pent kledd, man må sikkert ha en million på bok, og her står jeg som er tidligere rusavhengig ... Jeg blir sikkert sett ned på». Det er helt feil! Jeg ble ordentlig rørt da jeg forstod hvordan det egentlig er.

Kjetil er tilhørig-medlem i Frelsesarmeen, og ansatt som miljøarbeider i Frelsesarmeens korps (kirke og nærmiljøsenter) i Kragerø. Han var rusavhengig i 19 år. Etter 14 år uten rus, gikk han på en 14-dagers «super-smell», som resulterte i flere vonde konsekvenser, forteller han.

Det var det som skulle til for at han på alvor endret livet sitt. Han brukte en måned på å «ri av seg» abstinenser på Mjølløst omsorgsbo i Sandefjord, hvor han i tillegg til å bli helt rusfri, fant tilbake til frelsen.

Golf er for alle

Kjetil kom inn i tilbudet Ett slag av gangen gjennom Bybrua, Bymisjonens etterverngruppe for tidligere rusavhengige. Frelsesarmeen har siden også inngått samarbeid med foreningen, hvor flere Frelsesarmékorps (kirker og nærmiljøsentre) er engasjerte i arbeidet.

– Vi er en gjeng på fire stykker som virkelig har funnet kjærligheten til sporten, vi har blitt helt frelst – snakker ikke om noe annet!

Golfentusiasten har tatt både VTG-kurs (Veien til golf) og Trener 1-kurs, som er for de som ønsker å påbegynne en trenerutdanning. Da er man i stand til å trene unge og voksne nybegynnere, hvor man lærer bort grunnleggende tekniske ferdigheter. Kursavgiftene sponses av både Ett slag av gangen og golfklubben.

Kjetil hoppet raskt på Trener 1-kurset og leder i dag grupper i Ett slag av gangen, for både tidligere rusavhengige, og for ungdommer.

– Hva er det med golf som har fanget deg sånn?

– Det er menneskene, kontakten jeg nå har med folk jeg ellers aldri trodde jeg kom til å omgås med. Jeg må ikke ha en maske på og late som jeg ikke har vært rusmisbruker. Jeg kan være meg selv. Mottagelsen vi fikk, hvordan de ga oss så positive tilbakemeldinger og løftet oss opp, selv om det kanskje gikk dårlig.

Han strekker ut armene:

– Og mestringsfølelsen jeg får når jeg får til de gode slagene! Man kan ha 20 drittslag, så får du ett som er skikkelig bra, den følelsen kjenner man i hele kroppen, det kribler, og da er de 20 dårlige slagene glemt.

Kjetil stopper ved et fint utslagssted og finner frem golfkøllen. Med bena godt plantet i gresset, og armene strukket ut foran seg, skal han demonstrere hvordan han underviser nye deltagere i etterverngruppen:

– Man må ha litt knekk i knærne når man skal slå, så da sier jeg bare at de skal ta «Plata-knekken».

Han ler:

– Den knekken skjønner alle som har vært rusavhengige, hva er for noe. Så den sitter allerede greit inne hos de fleste av oss!

Ser hele mennesket

Kjetil forteller at det aller viktigste budskapet er at det ikke spiller noe rolle om man er tidligere innsatt, handikappet, eller har vært rusavhengig – golf er for alle.

Den åpenbaringen takker han initiativtaker i Ett slag av gangen, Marianne Smith Magelie (66) for.

– Golf stigmatiserte seg selv, og det er dessverre fortsatt mange som tror at golf bare er for én gruppe mennesker. Jeg kom inn i Golfforbundet for 25 år siden, så jeg har vært engasjert i å forsøke å rydde og gjøre golfen til en mer folkelig sport. Det er en fantastisk idrett, og er jo den beste sosialdemokratiske aktiviteten du kan gjøre! smiler hun.

Marianne har i mange år vært engasjert i flere aktiviteter og tiltak for tidligere rusavhengige. For åtte år siden startet hun en fotballstiftelse og gatelag sammen med andre, hvor de blant annet samarbeidet godt med Frelsesarmeen.

– Jeg kjente at fotball var litt begrenset, at det manglet en aktivitet som var for alle, i alle aldre. Golf kan man begynne å spille når man er fem år, og holde på, som min svigerfar gjorde, til man er 90 år! Det er ingen reservebenk, det er plass til alle, også er det et spillesystem hvor man kan spille med andre gode, og man kan spille med seg selv.

Marianne har kompetanse fra en lang karriere innenfor næringslivet, hvor hun har hatt flere lederstillinger. Hun satt i styret i Golfforbundet, og tenkte at hun ønsket å gjøre det samme med golf, som hun hadde gjort med fotball, og startet da Ett slag av gangen i 2021. Siden har hun sluttet i det profesjonelle, og vier all sin tid til Ett slag av gangen.

– Hvor kommer engasjementet ditt for å hjelpe tidligere rusavhengige fra?

– Jeg har alltid hatt et hjerte som har brent for mennesker. Men du ser jo selv hvor herlig Kjetil er, lidenskapen hans for dette. Det å få lov til å bidra til at folk som havner utenfor, kan komme inn i et fellesskap, det er helt fantastisk.

De som strever og har strevd med rus, psykiatri og utenforskap, er målgruppene Marianne henvender seg til. Kragerø var et av de første stedene de startet opp, og det var slik hun møtte Kjetil.

På tre år har Ett slag av gangen blitt et tilbud som flere og flere ønsker å henge seg på, og det vokser fort.

De har nå 60 golfklubber med seg, over 3000 deltagere i aktivitet, hvor 100 personer har kommet ut i arbeid eller skole. 45 deltagere har deltatt på Trener 1-kurs og over 100 har tatt VTG-kurs «Veien til golf».

I Kragerø har Ett slag av gangen 45 deltagere. Med Trener 1-kurs, hjelper Kjetil med å trene nye deltakere, og er med og hjelper til når tilbudet har startet opp nye steder. Han var nylig med da de startet opp i Arendal og Grimstad.

Marianne forteller at Kjetil er en ny mann den dag i dag, sammenlignet med da hun traff ham for tre år siden.

– Det er utrolig betydningsfullt når man ser at det er håp, ser at det vi gjør nytter. Ser at de har så mye glede av å komme ut, være fysisk aktive, bli kjent med andre og få mestringsfølelse. Mange av de vi møter har ikke mestret så mye tidligere i livet, da er det så verdifullt at Ett slag av gangen kan bli et steg i riktig retning!

Samarbeid med golfklubben

Kragerø golfklubb ble kåret til Norges beste bane i 2020, og deres greenkeeper (den som klipper gresset) ble kåret til Norges beste greenkeeper i 2023. Kragerø Resort fikk også Europas beste golfresort i 2023, altså hotellet og banen samlet.

– En runde med 18 hull kan ta opptil fem timer. Å spille golf er det morsomste jeg vet, jeg spiller så ofte jeg kan, opptil to, tre ganger i uka! Da får man nyte godt av naturen, frisk luft og sosialt samvær, sier Kjetil og parkerer golfbilen utenfor proshopen.

Butikksjef, Veronica Nygaard, står bak disken og smiler bredt når hun ser Kjetil.

– Det gjør noe med dagen når den starter med dette smilet! Dette er det vi blir møtt med, man føler seg jo så velkommen, sier Kjetil.

Kragerø golfklubb var en av de første klubbene som ble med i et samarbeid med Ett slag av gangen.

– Samarbeidet har vært utrolig fint! Vi er opptatt av inkludering, og vi gjør ikke noen forskjell på folk, uansett hva slags bakgrunn de har, sier hun.

– Det var dette som solgte meg inn da jeg kom hit første gang, at dere var så imøtekommende, sier han.

– Det er stor forskjell på deg i dag, sammenlignet med da du kom inn den døra første gangen. Alle har blitt mer rakrygget og komfortable, de kjenner en tilhørighet. Det er en stor utvikling og det er veldig fint å se! sier Veronica.

Kjetil smiler:

– Jeg føler virkelig jeg har funnet min ting, min plass! Dette betyr så mye for meg, det gir så mye livsglede – både sporten og menneskene