Farmen-kokken

En 52 år gammel kokk fra Kvinesdal står omgitt av TV-kameraer og crew på Steinsjøen gård ved Østre Toten. Tett inntil brystet holder han en tavle, med en krittskrift som vil avsløre svaret han har gitt i det aller siste finalespørsmålet i realityprogrammet Farmen Kjendis.

I seks uker har han og resten av deltakerne levd hundre år tilbake i tid, og lengselen etter kone og barn er stor. Finaledagen har allerede vart i nesten 10 timer, men TV-seerne ser kun noen minutter av det hele. For hvert spørsmål må han ta på seg øreklokker og bind for øynene. Det er en mental kamp, nervene er i høyspenn og kroppen er utkjørt med ti kilo i minus siden ankomst.

Programleder Tiril Sjåstad Christiansen ber om det siste svaret, men Trond Moi sier ikke noe. I stedet går han bort til finalemotstander Sofie Karlstad og omfavner henne. Han snur tavlen, svaret er korrekt, og Trond utropes til vinner. Det er over.

– Kona mi blir helt oppgitt over at jeg ikke så gladere ut da det ble klart at jeg vant, smiler han.

– Jeg er jo glad for både seieren og oppholdet, men der og da kjente jeg først og fremst på lettelse over å kunne reise hjem til familien.

Bygdegutten som ble kokk

Trond Moi er kjent for det norske folk som en prisvinnende kokk, produktiv kokebokforfatter og medgründer av restaurantkjeden Bølgen & Moi. Han gikk i praksis på Michelin-restauranten Les Prés d'Eugénie til nestor Michel Guérard, og var en del av det norske kokkelandslaget på 1990-tallet. Sin første smak av kokekunsten fikk han imidlertid hjemme hos bestemor i hjembygda Kvinesdal på sørvestlandet:

– Det gikk i husmannskost, hellekaker og slike ting. Hennes kokkelering var absolutt en påvirkningskraft, men planen min var egentlig å bli snekker slik som pappa, som var min store helt. Men jeg forstod etter hvert at det var kokk jeg måtte bli, sier han.

– Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg er så glad i mat, men allerede i oppveksten var jeg opptatt av at maten skulle være god, selv om det ikke opptok noen av søsknene mine.

Noe som virkelig stod i fokus i familien, var nestekjærligheten og troen på Jesus. Trond beskriver bestemoren som en god, gammeldags bedehusdame som solgte lodd på basarer, og foreldrene var engasjert i miljøet rundt den verdensomspennende misjonsvirksomheten i Sarons Dal, hvor moren var mangeårig sekretær for grunnlegger og evangelist Aril Edvardsen.

Tronds foreldre leide etter hvert en gård hvor tidligere rusmiddelbrukere kunne komme for å få livet på rett kjøl igjen. Døra stod åpen, og kjøleskapet var til for å forsyne seg av.

– Min far hadde selv vært alkoholiker, i tillegg til å ha bipolar lidelse, forteller Trond.

– Han ble frelst i Sarons Dal og tørrlagt.

– Var tiden på hjemgården, samt erfaringene med din far, viktig i forhold til din forståelse av omsorg, og til hjelp for å se kompleksiteten i mennesker?

– Ja, helt klart. Faren min var for eksempel snill som dagen var lang, men jeg erfarte også vanskelige ting på grunn av situasjonen hans.

Da Trond var 14 år gammel, opplevde han at faren fikk et tilbakefall og stakk hjemmefra en uke før jul. På julaften fikk moren en telefon som fortalte at ektemannen lå på sykehuset. Bilen var et vrak, og han hadde blitt arrestert for fyllekjøring. Det har likevel ikke endret sønnens syn på sin far:

– Bak alle fasader finnes også en historie. Ingen er perfekte.

Å se sin neste

Det er mange år siden kokken var en del av det kristne miljøet han vokste opp i, og som han i ettertid mener var for regelstyrt og nei-fokusert. Likevel har Trond fremdeles troen på Gud, og ser opp til Jesus sine radikale idealer, noe som blant annet kommer til syne i kursing av egne ansatte på restauranten Hos Moi i Kristiansand:

– Jesus er en av mine store helter, og mitt ideal på hvordan jeg ønsker å være selv, også da jeg var på Farmen. Jeg tenker på nestekjærligheten og respekten han viste folk fra alle samfunnslag.

Kvindølens favoritthistorie fra Bibelen er hentet fra Johannes 8,2–11:

Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd.
De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for.
Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først.
Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

– Denne historien bruker jeg med de ansatte på restauranten, når man kommer opp i situasjoner hvor man bør tenke med hjertet fremfor å bryte folk ned, sier han.

– Det er bedre å ta tak i utfordringer og få det til å fungere. Man bør i hvert fall prøve, og spesielt i kokkemiljøer hvor tempoet er høyt og det fort kan bli kjefting og smelling. Jeg vil heller at folk skal glede seg til å komme på jobb, og at de vet at vi bryr oss om hverandre.

– Hva med dette i forhold til oppholdet på Farmen? Hva lærte du sosialt sett?

– Å ikke henge seg opp i alle småfeil og irritere seg masse over folk. Man kan heller ha en positiv holdning. I en slik setting blir man enda mer bevisst på det, siden alt blir forsterket i bobla.

Kokken og maten

Morgenene var et av høydepunktene for Trond under Farmen-oppholdet. Han stod opp med sola, fikk fyr i peisen, kokte kaffe og lagde en liten brødskive eller potetlapp til de andre morgenfuglene.

– Det koselige i morgenøyeblikket ble forsterket og dyrebart i en arbeidsdag hvor man gjerne jobbet 16–18 timer i døgnet, sier han.

– Det var helt på grensen. Man visste heller aldri hva klokka var. Likevel savner jeg det å ikke ha mobiltelefonen konstant tilgjengelig, for den stjeler altfor mye tid.

Grunnen til at han i det hele tatt takket ja til å bli med i realityprogrammet, var muligheten for å kokkelere med kun det som var tilgjengelig, uten moderne hjelpemidler. Ingen strøm, kun vedovn med kubber, og slakt og høsting. Han forklarer at det i utgangspunktet var en utfordring å lage smakfull mat, men at det samtidig tvang ham til å finne kreative løsninger, noe som blant annet kommer til syne i den Farmen-relaterte kokeboka Maten & Moi.

– Man hadde ikke nok salt til å ha på potetene, og ferdigkrydder hadde vi ikke. Men da kan man bruke teknikker, som for eksempel å brune maten ekstra godt, eller få steikesmak fra ovnen. Vi hadde også en grønnsakshage som yrte, og ga oss friskt krydder.

Han ser fremover mot nye mateventyr, og forteller at Sarons Dal-nestoren Aril Edvardsen var en viktig inspirasjonskilde for å tørre å satse. Arven fra foreldrenes omsorgsarbeid sitter også fremdeles hardt i.

– Aril sa at vi unge kunne få til det vi ville. Han var en annerledes person som tenkte stort.

– Etter alle disse årene, hva sitter igjen som dine beste kokkeminner?

– Først og fremst måltidene med helt vanlige folk, og på arrangementer med mennesker som kanskje sliter litt, hvor man ser at de virkelig nyter maten.

Kombinasjonen av mat og fellesskap ble også en vesentlig faktor for Trond på Farmen.

– Man kunne glede seg over maten, selv når det var konflikter og lignende, noe det alltid vil bli når man lever så tett oppi hverandre. Min filosofi er at mat skaper forandringer, også under en sesong av Farmen. Ingen gikk rundt og var demotiverte fordi de var sultne.