Farmen-presten

– «Gud, unnskyld for at jeg har gått mine egne veier. Hvis du finnes, så skal jeg gi livet mitt til deg.» I samme øyeblikk strømmet en ufattelig kjærlighet, fred og tilgivelse over meg. Hjertet mitt, det bare ... Jeg har aldri opplevd noe lignende.

Ordene og opplevelsen tilhører Thor Haavik (26), som den gang var en lovende, syttenårig midtstopper på fotballaget Løv-Ham i Bergen. Talentet skadet imidlertid begge knærne, mistet retning og håp, og gikk til Gud i desperasjon. Gud svarte, og gjorde det ettertrykkelig. Nesten ti år senere er unge Haavik blitt prest, og lyser daglige velsignelser over meddeltakere i realityserien Farmen på TV2. Livet kan ta merkelige vendinger.

Les mer om Krigsropet her

Til stede

– Jeg vokste opp i en typisk tradisjonskristen familie. Vi ble døpt, gikk litt på søndagsskolen, ble konfirmert og gikk gjerne på julegudstjenester. Men vi var ikke del av et kristent fellesskap, forteller Thor.

– Likevel hadde jeg med meg Jesus i barndommen. Når det var sengetid, pleide jeg å fortelle Gud om hva jeg hadde gjort i løpet av dagen.

Ungdomsårene banket etter hvert på døren, fotballen tok over, og samtalene med Gud stilnet. Det var først etter det livsforvandlende møtet med Jesus, at unggutten forstod hva han ville bruke livet sitt på.

– Det største man kan leve for, er å sette gode spor og bety noe for andre mennesker. I det ligger også et ønske om å fortelle om Jesus.

– Var det en viktig motivasjon da du valgte å utdanne deg til prest?

– Definitivt. Jeg tror prestegjerningen er en flott mulighet til å stadig komme i møte med, og være til stede for, folk i ulike livssituasjoner, og at man daglig kan formidle de gode nyhetene om evangeliet.

Thor erindrer hvordan han og brødrene startet med «godnatta-stunder» etter at han ble kristen. Hver kveld ble avsluttet med en velsignelse.

– Kan det ha vært en forberedelse for det som skulle skje på Farmen?

– Ja, det kan du egentlig si. Det skjedde naturlig på Farmen, akkurat som da jeg gjorde det for brødrene mine, og for konfirmantene jeg har jobbet med. Det er også noe jeg tenker å gjøre for mine fremtidige barn, smiler han.

På skjermen

Etter å ha fullført teologistudiene ved NLA Høgskolen i Bergen, valgte den nyutdannede presten å sende inn en søknad til realityserien Farmen, som har gått i flere år på TV2. Deltakerne skal leve som om det var for hundre år siden, nærmere bestemt 1920, på Samsjø Gård i utkanten av Ringerike. All moderne komfort viskes bort, mobiltelefonen er ikke oppfunnet, vannklosett og induksjonskomfyr er byttet ut med utedo og vedovn, og kyrne skal melkes og fôres. Hver uke skal gruppa fullføre et krevende ukesoppdrag, og deltakerne må duellere i gårdsrelaterte konkurranser.

– Hvorfor meldte du deg på Farmen?

– Det var i hovedsak to grunner. Den første og viktigste grunnen, var muligheten til å kunne være en kristen stemme, både innad i en gruppe, og på en stor arena som når ut til det norske folk, forteller Thor.

– Den andre grunnen, var opplevelsen jeg ville få ved å være tett innpå så ulike mennesker over lang tid. Jeg tenkte det ville være en kjempenyttig erfaring for prestegjerningen.

Allerede første kvelden spurte Thor en annen deltaker, Nils Kvalvik (39), om han ville ha en velsignelse før han sovnet. Det spredde seg fort derfra. Snart ønsket alle å høre både velsignelser og bibelfortellinger, mens de lå under dyna etter lange arbeidsdager. Ordene de hørte, var de samme ordene som Thor hadde delt med brødrene sine flere år tidligere.

– Jeg hadde aldri sett for meg at det skulle bli slik det ble, hvor de andre deltakerne heiet frem andakter, samtaler, velsignelser og forbønn.

– Ble du presten til gruppa under oppholdet?

– Absolutt, men jeg kan ikke ta noe ære for det selv. Det var gjengen som ga meg den rollen.

– Når man ser på responsen du fikk som prest inne på gården, hva tror du det sier om åpenhet og lengsel etter Gud blant nordmenn?

– Jeg tror det er utrolig mange i Norge som er «kirkepositive», som jeg kaller det. De ønsker dåp, konfirmasjon og bryllup, de gravlegger sine kjære, og har stort sett hatt gode erfaringer med kirken. Men det føles likevel ikke naturlig å være en aktiv del av menigheten, fordi man kanskje ikke har et fellesskap der fra før, forklarer Thor.

– Det som skjedde på Farmen, var nok at en del kirkepositive møtte en kirkeaktiv, og da kan det utspille seg nettopp slike ting som skjedde på gården, med tidvis halleluja-stemning, smiler han.

En hendelse som har blitt mye omtalt i mediene, var da deltakeren Kjetil Kirk (27) ønsket å bli døpt av Thor. Etter en dåpssamtale, hvor presten forklarte hva dåpen og troen innebærer, ble hele gjengen ved Sandsjø Gård samlet til gudstjeneste ute i det fri.

– Det var virkelig noen stunder der jeg måtte klype meg litt i armen. Skjer dette virkelig, tenkte presten.

Tillit og medvandring

Bergenseren, som nå er ferdig med programmet, har fått se episodene for første gang. Der kunne han blant annet høre Inger Cecilie Grønnerød (47) fortelle om hvordan Thors velsignelser hadde sørget for at barnetroen hos deltakerne hadde blitt til noe mer.

– Det er et fantastisk vitnesbyrd, og jeg visste jo ikke om det før i etterkant. Kanskje mange kjente på at troen kunne være en del av livet, smiler 26-åringen.

– Jeg føler virkelig at jeg vandret i ferdiglagte gjerninger, at Gud virkelig brukte meg på Farmen. Gjengen kunne si ting som «I dag, Thor, tar du en andakt. Det er søndag.» Det ble en så naturlig, integrert del av hverdagen.

Thors entusiasme, innsatsvilje og inkluderingsevne falt også i god jord. Presten var kanskje ikke en stor håndverker, men ble fort en tillitsperson på gården. En man kunne stole på, som ikke var interessert i intriger og allianser, og som man kunne prate med om de viktige tingene i livet. En av deltakerne omtalte ham sågar som «balansen og limet i gruppa». Flere ba om forbønn når de måtte ut i konkurranser som såkalt «førstekjempe» og «andrekjempe».

– Det er veldig oppmuntrende. Jeg er interessert i mennesker, elsker en-til-en-samtaler om de dype spørsmålene, og spør gjerne om jeg kan hjelpe folk på deres trosvandring.

Nå er Thor på plass i Salhus menighet, i en nesten hundre år gammel, vakker teglkirke utenfor Bergen, hvor han skal fortelle både konfirmanter, småbarnsforeldre og pensjonister om Guds gode nyheter.

– Hvilke drømmer har du for prestegjerningen din i Salhus?

– At kirken skal nå alle generasjoner, også de unge voksne, som ofte faller litt utenfor. Ikke minst håper jeg at de som står til konfirmasjon hos oss, ikke er ferdig med kirken når de er ferdige med konfirmanttiden.

– Hva ønsker du å fortelle både konfirmanter, og leserne våre, om Gud?

– Det er et stort spørsmål. For å si det sånn; man kan gå igjennom livet uten sko. Det kan man sikkert klare, og ha det greit. Men man går virkelig glipp av noe hvis man velger å ikke bruke sko. Sko tilfører livet noe stort og godt, ler Thor.

– På samme måte tilfører den kristne troen noe stort og godt. Det har evigvarende betydning, og viser at Gud virkelig ønsker å være sammen med oss.

Dagene som kommer

Det er travle tider for Farmen-presten. Han har oppdaget hvor bredt den kristne stemmen nådde ut. Journalister fra en rekke aviser har tatt kontakt, han har gjestet både Senkveld og God kveld Norge på tv, og flere skoler, kirker og organisasjoner ønsker besøk. Profilene hans på sosiale medier har rent over med gode ord fra fremmede mennesker som har sett en prest de ønsker å høre på. I tillegg er Thor aktiv med YouTube-kanalen Livsgnisten med fokus på trosforsvar, og han deler stadig bibelord på Instagram.

Midt i alt sammen, forteller Thor hvem han først og fremst er. Han er et Guds barn, og fra Farmen tar han med seg mange gode erfaringer og lærdommer som han håper også kan være til inspirasjon for seerne.

– Jeg håper at kveldsstundene fra programmet vil bidra til å normalisere den kristne troen, og hjelpe familier til å innføre egne rutiner hjemme med bønn og kristne sanger.

– Var dere selv som en familie på gården?

– Vi var det. Det er helt utrolig hvor nære vi ble. Jeg kan virkelig forstå at familier stod mye sterkere i 1920 enn de gjør i dag. Vi hadde jo kun hverandre, og jobbet sammen i gjensidig avhengighet. Noen melket, noen kinnet smør, og noen hentet egg. Vi bygget ikke individuelle liv. Vi bygget sammen.