Første sats

– Da jeg var to år gammel, ble jeg spurt av foreldrene mine om hva jeg ønsket meg til jul. Akkurat da spilte en fiolinist på TVen, og historien forteller at jeg pekte på fiolinen. De andre i familien mente jeg var altfor ung til å få noe sånt, men mamma insisterte, smiler Ina.

Les mer om Krigsropet her

– Jeg husker faktisk at julenissen kom inn i stua på julaften med en liten fiolinkasse, og jeg ble fort veldig ambisiøs.

All øvingen, dedikasjonen og terpingen gjennom årene, har lønnet seg. Ina blir omtalt som en av sin generasjons mest lovende fiolinister. Hun vant DNBs nasjonale solistkonkurranse i 2019, og mottok Lindemans juniorpris i 2020, hvor juryen sa følgende: «Ina Han Brekke har allerede gjort seg bemerket i en årrekke, og juryen vil spesielt trekke frem Inas høye fiolinistiske nivå. Ina har en allerede svært utviklet teknikk, og bruker denne i musikkens tjeneste.» Samme år ble hun Årets konsertmester i Ung Filharmoni, og var en av mentorene på NRK-suksessen Maestro. Midt i alt som skjer, er hun opptatt av å finne roen, holde fokus, og å «koble seg på Gud».

Kjærlighet for musikken

Hjemmet til den unge fiolinisten på St. Hanshaugen i Oslo er ikke dekorert med tidligere generasjoners instrumenter på veggene. Det er Ina og lillesøsteren Anna som står for familiens musisering. Mor driver blomsterhandel på Sagene, og far jobber innen transport og logistikk. Men foreldrene elsker musikk, noe som betød at radioen var konstant påslått under barnas oppvekst. Ina ble omgitt av toner og melodier, og fant seg fort til rette i den klassiske sjangeren. På det berømte Barratt Dueinstituttet får hun i dag spilletimer av sjefen selv, Stephan Barratt-Due. Hennes aller første spilletimer med fiolinen var dog ikke med strenger, men med papp.

– Ja, med Suzuki-metoden. Det er en pedagogisk øvelse hvor de minste får pappeske-instrumenter med en trepinne i hånda. Noen ganger hadde vi gruppespilling sammen med de eldre barna – som hadde ekte instrumenter – mens vi stod ved siden av og gnikket på papp, ler Ina.

Fiolinisten har en forkjærlighet for romantikkens periode, med komponister som russiske Nikolaj Rimskij-Korsakov og finske Jean Sibelius. Innen filmens verden er hun spesielt begeistret for verkene til tyske Hans Zimmer, som har komponert musikken til store filmklassikere som Gladiatoren og Løvenes konge.

– Det er noe med musikken hans som spesielt appellerer til meg, hvor rørende og romantisk den er, samtidig som den har et utrolig stort rom, og så mye kraft. Det er en følelse jeg kjenner igjen fra å spille i symfoniorkester, hvor man merker hele kaliberet med horn og pauker, noe jeg elsker.

Fascinasjonen for klassisk musikk har ikke begrenset interessen for andre sjangere, og musikeren hører på både rap, metal og pop. I tillegg er hun en del av lovsangsarbeidet til Filadelfiakirken i Oslo.

– Under gudstjenestene kan jeg improvisere og lage en egen stemme med fiolinen over lovsangene, for jeg kjenner låtene så godt.

Tro og fokus

I likhet med andre musikere, har pandemien vært en stor utfordring for 18-åringen. Tidligere i vår ble hun intervjuet i A-magasinets artikkel Åtte unge forteller: Slik har livet mitt blitt påvirket av pandemien. Hun fortalte om måneder med øving som munnet ut i ingenting, og om en tilværelse som var frarøvet gleden med samspillet, både med andre musikere og med publikum. Øvingstimene under pandemien har ofte blitt tilbrakt i stua hjemme, eller i blokkas klangfulle vaskekjeller.

Når Ina legger fiolinen og skolearbeidet i fra seg, bruker hun mye tid på å meditere, for å stenge ute bekymringer og unødvendige tanker. Gudstroen kom inn med morsmelka, en tro som har modnet gjennom årene. På morgenene setter hun seg til rette med Bibel, bønn og kaffekopp.

– Roen jeg får hjelper meg også i forhold til musikken, og det føles som at kjærligheten til musikken kommer fra samme stedet som bønnen.

– Hvordan har du forholdt deg til Gud under pandemien? Har gudsrelasjonen vært en støtte?

– Ja, det føler jeg. Jeg har meditert mye, bedt og følt meg enda mer «tilkoblet» til Gud, noe som hjelper meg med å klarne hodet og følelsene mine i en hverdag som kan være litt kaotisk til tider.

Ina prøver å ha et godt fokus i musikerkarrieren. Hun poengterer at for hver en skinnende CV, så har det vært mange nedturer – også for prisvinnende musikere.

– Det har vært avvisninger, med prøve- spillinger som har mislyktes, eller konkurranser hvor jeg har hatt lyst til å løpe av scenen. Jeg tror ingen har kun perfekte liv.

Den klassiske musikkverdenen kan være svært konkurransepreget, med et antall øvingstimer som Ina sammenligner med en toppidrettsutøver som forbereder seg til OL: – Hver dag når jeg øver, prøver jeg å minne meg selv på hvorfor jeg driver med dette. Det er viktig at jeg elsker spillingen og har noe å si musikalsk. En kan lett bli for opptatt av å tilfredsstille andre og gjøre ting slik andre vil, fremfor å være sann mot seg selv og sin egen kreative integritet. Jeg ønsker rett og slett at publikum skal få oppleve følelsen av hvor herlig klassisk musikk kan være, sier hun.

Neste stopp

Musikeren har fått oppleve mye i løpet av sine snart nitten år på jorda. I fjor vår var hun ofte å se på norske TV-skjermer som mentor for Vidar Magnussen i programmet Maestro, hvor kjente personligheter skulle lære seg å dirigere et helt symfoniorkester, nærmere bestemt KORK. I en herlig kombinasjon av humor og musikalitet fikk publikum se en ung fiolinist prøve å få en voksen komiker til å svinge dirigentstokken med akseptabel takt og tempo.

– Hva var høydepunktet for deg under programmet?

– Star Wars-episoden! utbryter Ina.

Hun tenker tilbake på da Vidar Magnussen – med voldsomt fokus og intenst blikk – ledet orkesteret i en forrykende fremføring av den verdenskjente og ikoniske filmmusikken, mens mentor Ina lente seg spent fremover på kanten av stolen.

– Det var utrolig gøy hvordan han fant en nøkkel til en dypere side av seg selv. Vi hadde jobbet veldig hardt i to uker for å få stykket på plass, og så bare klikket alt sammen på plass slik det skulle.

Inas elev endte til slutt på andreplass i konkurransen, bak YouTuber Herman Dahl, og hun lærte mye om seg selv som lærer og pedagog. Neste stopp blir kanskje et musikkonservatorium i utlandet. Neste skolesemester er hun nemlig ikke lenger elev ved Edvard Munch VGS. Så lenge musikkgleden er der, vil hun fortsette å spille, lede og undervise.

– Jeg kan absolutt se for meg at jeg en dag blir en 80 år gammel dame med egne fiolinistelever, smiler 18-åringen. ▪