Fotspor-festivalen i Moss

– Dette er en uke der vi har muligheten til å bli mer kjent med Jesus, men også bli kjent med flere folk og drive med ting som er gøy, mener Samuel Muringa (16).

Sammen med Rakel Schou Andersen (17) har han tilbragt en uke på sammen med rundt 100 andre tenåringer og over 30 ledere. Selv om begge er sommerleir-veteraner er det alltid noe nytt som skjer, og det vil de ikke gå glipp av.

Så snart skolen var slutt i juni, var de klare for fem dager på Jeløy i regi av FAbU – som er en forkortelse for Frelsesarmeens barn og unge.

I havgapet ved Moss fikk de være med på aktiviteter som foto, brass, sang, kor, sport, dans, friluftsliv og tegnekurs. Hele uka var det kveldssamlinger med sang, lek og ord for kvelden.

– Her møter jeg folk fra andre steder i landet som jeg ellers ikke får sett. Å møte unge som tror på Jesus, bidrar til at jeg får styrket troen min. Det er lettere å snakke om tro med andre som deler troen, sier Samuel.

Rakel er enig: – Gudstjenestene gjorde mest inntrykk på meg. Det var fine sanger og taler. På skolen er det ikke så mange som er kristne, så å møte andre kristne på leir, gjør at jeg får utforsket troen min mer.

De har lyttet til erfarne forkynnere, men også til andre ungdommer som tok ansvaret for kveldsandaktene.

Vise troen til andre

«Fotspor» var temaet for uka, noe den var for alle årets FAbU-leirer.

– Jeg ble bevisst på at troen min handlet om mer enn å si at jeg er kristen. Jeg fikk kjenne på at det jeg gjør, også betyr noe for andre. Tro handler også om å vise det, så folk kan se det. Folk kan se mine fotspor, sier Samuel.

Han fikk mer å tenke på. Som hva det innebærer å bli født på nytt, som Jesus snakker om i Johannes-evangeliet.

– Det handler om å forandre levemåte. Prøve å leve som Jesus i hverdagen. Det føler jeg er viktig.

Tribes var høydepunktet for Samuel, men hva i all verden er det?

Alle deltakerne ble delt inn i fire grupper, altså tribes. Før middag hadde de konkurranser innad i gruppene.

Det var en god trigger for en som elsker sport og gir alt på fotballbanen.

Men like gøy var det kanskje å slappe av, ta seg en tur på butikken, eller skravle til langt på natt.

– Det blir fort til at man sitter oppe og prater, så jeg var helt død da uka var over. Jeg sov i tolv timer, ler Samuel.

Begge fikk med seg venner, og var ikke redde for å promotere festivalen: «Der får dere møte mange nye mennesker, og det er veldig gøy!»

Den store showkvelden

Det sosiale er viktig for Rakel. Sammen med bakegruppa laget hun cake-pops, eller kjærlighet-på-pinne-kaker, til hele gjengen.

For andre år på rad trakterte hun trommesettet. I løpet av året har hun spilt trommer på gudstjenester i Templet i Oslo.

Også Samuel elsker musikk og spiller selv bassgitar, men denne gangen valgte han sport som sin aktivitet.

– Show-kvelden er aller morsomst, synes Rakel.

Mens salen svingte med på «O, Happy Day», hamret hun løs på trommene sammen med en annen trommis, kompet av to på piano, en på bass, to på gitar og en på ukulele.

Hun framførte også en sang med en venn.

Andre arrangerte leker, danset eller ga alt i festivalkoret.

Klart FAbUs festival gir mersmak. Både Rakel og Samuel har vurdert å bli soldater i Frelsesarmeen.

– Jeg er juniorsoldat, så jeg kunne tenke meg å komme enda mer inn i Frelsesarmeen og bli der. Fellesskapet er så fint, jeg har alltid følt meg som en del av det. Her har jeg et sted å være, folk å prate med, sier Samuel.

Rakel er enig: – Det er en måte å bekrefte at troen min betyr noe og at jeg hører til i Frelsesarmeen. Fellesskapet der er viktig for meg, sier hun.

Rakel trekker hettegenseren over hodet. Den forteller hva hun står for:

«Jeg vil kjempe», står det på fronten. William Booth-sitatet er trykket bakpå, og handler om å kjempe for mennesker som strever.

Men nå er det videregående skole som gjelder.

Kommer de tilbake neste år? Svaret er JA!