Fra ateist til kristen – om tro og fornuft

– Min ateisme hadde ikke de ressursene jeg trengte i møte med mine eksistensielle spørsmål om livsmening, døden og universets eksistens, forteller Ralph Vaags (60).

Les flere artikler fra Krigsropet her

I tenårene mente førsteamanuensisen at gudstro var for mennesker som ikke taklet livet. Nå, flere år senere, underviser den tidligere ateisten i filosofi ved Universitetet i Agder. Ved samme fakultet studerer Leif Egil Reve (32). I masterstudentens oppvekst var det en selvfølge ikke å tro. Det endret seg imidlertid da han satte seg inn i Jesu liv fra et historiefaglig perspektiv, i tillegg til funderinger over universets opprinnelse.

– At noe kommer ut av ingenting, gir ikke mening. Noe må ha vært det første som eksisterte, og det må derfor også ha vært evig, forklarer han.

– Og siden vår verden sprang ut ifra det, var dette evige noe som er skapende, intelligent og mektig. Vi snakker om Gud.

Tro og vitenskap

Både Ralph og Leif Egil har holdt foredrag om trosforsvar – såkalt apologetikk – og er dermed en del av en eldgammel tradisjon. Gjennom århundrene har trosforsvar vært et sentralt element i formidlingen og forståelsen av den kristne tro. Forfatteren C.S. Lewis – en av det forrige århundrets intellektuelle kjemper – er et av de mest kjente eksemplene i moderne tid på en ateist som ble en overbevist kristen. Senere skrev han flere bøker om kristendommens rasjonelle argumenter. I tillegg har en rekke av tidenes store vitenskapsmenn som Augustin, Nicolaus Copernicus, Galileo Galilei og Isaac Newton vært troende kristne. William Thomson Kelvin, mannen som ga navnet til kelvinskalaen, sa en gang: «Hvis du tenker sterkt nok, så vil du bli tvunget av vitenskapen til å tro på Gud.»

– Har naturvitenskapen motbevist Gud?

– Nei, definitivt ikke. Det er ikke slik vitenskap fungerer, svarer Ralph Vaags.

Da han som ung funderte over lignende spørsmål, ble universitetslæreren inspirert og utfordret etter lesing av blant annet den kristne filosofen, matematikeren og naturviteren Blaise Pascal.

– Det er bare innenfor matematikk og logikk vi kan snakke meningsfullt om bevis. Innenfor naturvitenskap setter man opp hypoteser og teorier, som deretter bekreftes eller avkreftes, utdyper Ralph.

Han forklarer videre at spørsmålet om Guds eksistens ikke er et naturvitenskapelig spørsmål, og poengterer at selv om man kan hente premisser fra naturvitenskapen for å argumentere for og mot Guds eksistens, kommer man ikke til en konklusjon uten filosofiske premisser i tillegg.

– Vitenskap var en sentral del av hva som pekte meg mot Gud, skyter Leif Egil inn.

Filosofistudenten understreker at hvis Gud er skaper av virkeligheten, inkluderer det også vitenskapen, som vi igjen kan bruke til å utforske Guds skaperverk.

– Hvordan har Gud satt ting sammen? Hva har Gud lagt til grunn? Vitenskap er vakkert. Gud har gjort det vakkert.

Den historiske Jesus

Mange mennesker har undret seg over Jesu liv og lære, og om han i det hele tatt eksisterte. Hvem var denne mannen som forandret verden og dens tankesett, og hevdet han var Gud selv? Slike spørsmål var også viktige for Leif Egils trosreise. Han forteller at alle relevante eksperter på Jesus – uavhengig av livssyn – mener at Jesus har eksistert, og at historikere generelt sier at evangeliene er de beste kildene vi har om ham.

– Jeg dykket selv ned i det historiske materialet, og forstod at evangeliene er særdeles historisk troverdige tekster, fulle av øyenvitneskildringer, sier masterstudenten.

Han forklarer at det også skal særdeles mange elementer til for å forfalske selve personen og læreren Jesus.

– Ikke bare har Jesus dyp kunnskap om de tidlige tekstene fra Det gamle testamentet, men livet hans samsvarer også med en lang rekke profetier, på utrolig mange nivåer på én gang, sier Leif Egil.

– På toppen av det hele snakker vi om en mann som er utrolig kompleks, nyansert og balansert på guddommelig vis, og som man ikke finner maken til i verdenslitteraturen eller i virkeligheten ellers.

Filosofistudenten utdyper hvordan evangeliene beskriver en mann som er en
majestet, og som samtidig har en utrolig kjærlighet, rettferdighetssans, barmhjertighet og følsomhet. En mann som snakker om sannheten, er listig og lur, men aldri arrogant eller en bedreviter.

– Dette er bare noen av de komplekse karaktertrekkene ved Jesus som er svært vanskelig å forfalske.

– Men toppen av kransekaka er at en forfalskning måtte ha blitt gjort minst fire ganger, av fire forskjellige evangelieforfattere, med fire forskjellige fokus på hva de ønsker å fortelle og få frem med historien om Jesus.

De vanskelige spørsmålene Ralph og Leif Egil har reflektert nøye over flere av spørsmålene om Gud og liv som mange strever med, som: «Hvorfor griper ikke Gud inn og stanser alt det vonde som skjer i verden? Er han god?»

– Det var en stor hjelp for meg da jeg oppdaget at det ikke var selvmotsigende å hevde at Gud er allmektig, kjærlig og allvitende, selv om det finnes mye vondt i verden, sier Ralph.

– Når man reflekterer over hvilken grunn Gud kan ha for ikke å fjerne det vonde eller ikke gripe inn, oppdager man kanskje at det man egentlig spør om, er hvorfor Gud ikke har en annen plan med alt i universet, enn den som faktisk utspiller seg.

Filosofilæreren utdyper at vi sitter med lite informasjon selv, og at vi ikke kan forstå kompleksiteten i det hele, også i ikke-religiøse områder av livet.

– Jeg tror vi har fått det svaret vi trenger for videre refleksjon; nemlig at Gud er allvitende, allmektig og kjærlig, og at vi derfor har all grunn til å ha tillit til ham.

Leif Egil henviser til C.S. Lewis, som han mener hadde en god refleksjon rundt spørsmålet.

– Lewis sier at dersom Gud skulle stoppet alt det onde som skjer, ville vi levd i en
tegneserieverden. Det ville vært en uforutsigbar verden hvor vi ikke kunne fortsatt å ha fri vilje. Masterstudenten utdyper at dersom Gud skulle tatt hånd om all ondskapen her og nå, ville det også inkludert meg og deg.

– Samtidig er det også slik at Gud har lovet at han i framtiden vil ta et oppgjør med alt det onde. Det gjør Gud nettopp fordi han er god.

– Noen mener likevel at religion, inkludert kristendom, er roten til onde fenomener som krig og undertrykkelse. Hva tenker dere om det?

– Jeg tror det er naivt å tro at religion er roten til alt ondt. Hvis man ser historisk på det, kunne man like gjerne – eller kanskje heller – sagt at ateismen er roten til alt ondt. Men det tror jeg er like naivt og overfladisk, sier Ralph.

Leif Egil mener det er en merkelig påstand å hevde at religion er hovedgrunnen til krigene i verden, spesielt når man ser på hva som har skjedd de siste 120 årene med blant annet to verdenskriger.

– De største konfliktene har ikke hatt noe med religion å gjøre. Faktisk er det rundt 6–7 % av krigene i verdenshistorien som er primært motivert av religion, sier han.

– Det er en lang rekke andre faktorer, som ønske om makt, penger og hevn, som bidrar til ondskap og undertrykkelse i verden.

Hvorfor korset?

I påsken markerer vi at Jesus ofret seg for menneskenes skyld, vant over døden og stod opp fra graven. Teologer og filosofer har gjennom alle tider reflektert over hvorfor Jesus måtte dø på korset. De to filosofene fra Universitetet i Agder har også gjort sine funderinger.

– Jesu lidelse og død gir mest mening når det forstås ut fra tanken om forsoning og gjenopprettelse av forholdet mellom Gud og oss, sier Ralph.

Leif Egil forteller at verden kommer til kort ut ifra standarden som Jesus har lagt, som går ut på at vi skal holde oss unna det onde, og elske Gud med hele vårt hjerte og hele vår sjel. Ikke minst skal vi elske vår neste som oss selv.

– Denne standarden er det kun Jesus som har klart å følge. Han var helt uskyldig. Likevel tok han på seg straffen for det onde, og straffen er døden, forklarer Leif Egil.

– Men Jesus, som er Gud, overvant døden. Når han en gang skal dømme verden, så har han allerede tatt straffen selv. Prisen vår er betalt, og slik kan Gud opprettholde sin perfekte rettferdighet og perfekte kjærlighet.

Ralph sier at Det nye testamentet understreker at det er nettopp kjærligheten som
står bak.

– Det handler om Guds kjærlighet til verden og til hvert enkelt menneske. Det blir spesielt tydelig når vi innser at det er den tredje personen i guddommen – Jesus – som lider og dør for vår skyld.

Oppstandelsen

Et av de største mysteriene i troen på Jesus er oppstandelsen. Hvordan kan det ha seg at disiplene til Jesus valgte å risikere liv og lemmer for å spre ordet om oppstandelsen, med mindre den var reell og bevitnet? Og hvordan kan det ha seg at fariseeren Paulus, den verste forfølgeren av de første kristne, plutselig ble den største misjonæren blant dem? Dette er noen av spørsmålene Ralph tar for seg i sin nye bok Guds eksistens og Jesu oppstandelse – en kristen filosofi. Han henviser til flere historiske kilder som bekrefter at graven var tom, og gjør oppmerksom på skriftstedet som forteller at Jesus ble sett av mer enn fem hundre mennesker på én gang etter korsfestelsen. Førsteamanuensisen skriver blant annet: (...) senere skrev Paulus om Jesu oppstandelse i sitt brev til menigheten i Korint. Paulus forteller at dette er hva han har fått overlevert, og som han leverer videre (1 Kor 15,3). Dermed er det ikke bare en trosoppfatning Paulus videreformidler, men også noe som andre har opplevd eller erfart. Det dreier seg om et budskap som er forankret i omtrent fem hundre menneskers erfaring av den oppstandne Jesus. Han bekrefter dette ytterligere ved å referere til sin egen erfaring av Jesus på veien til Damaskus. (…) Paulus ønsker å forsikre oss om at åpenbaringen for de fem hundre er en virkelig hendelse. Paulus kan henvise til vitner som er i live og til at hvem som vil, kan kontakte vitnene. Leif Egil peker igjen på evangelienes troverdighet, og trekker frem hvordan tekstene beskriver en rekke historiske hendelser i en konkret historisk kultur og situasjon, med konkrete geografiske elementer, konkrete navn og mye annet som kan sjekkes gjennom andre historiske tekster:

– Hvis man setter opp strenge kriterier for det historiske materialet vi har om Jesus, så består evangeliene disse testene som meget gode bevaringer av øyenvitneskildringer. Vi har faktisk hele fire biografier, fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes, som ble skrevet innen 70 år etter hendelsen på korset, og som anses som svært pålitelige historiske kilder.

For livet

– Hva betyr det for vårt liv å ta imot den oppstandne Jesus, og hvorfor er det viktig?

– Jesus sier at han er veien, sannheten og livet. Når vi tror på det, så stoler vi på at det er sant. Det er ikke en blind tro, siden vi har lært ham å kjenne gjennom vitnefortellingene, sier Ralph.

– Troen uttrykker vårt forhold til Jesus

– til Gud. Troen er altså et uttrykk for vår relasjon til Gud. Vi har anerkjent budskapet om frelse og forsoning med ham, ved Jesu død og oppstandelse. Derfor er det stor forskjell mellom å tro og ikke tro, for det er troen som etablerer et evig forhold til Gud. Leif Egil sier det gjerne tar en mannsalder å finne ut hva troen betyr i alle aspekter av livet, så vi trenger ikke være redde for å bli utlærte.

– Det kan likevel enkelt oppsummeres slik: «Vi skal elske Gud med alt vi er, og vår neste som oss selv.» ▪