Frelsesarmeens eventyrlige platesuksess 

– Frelsesarmeen og Dagbladet hadde fra før et årlig samarbeid hvor vi arrangerte julekonserter med kjente artister på Egertorget i Oslo, forteller daværende markedssjef i Frelsesarmeen, Jan Størksen. 

Inspirert av det gode samarbeidet, tok han sammen med Dagbladet-journalist Anders Grønneberg og Armeens markedskonsulent Richard Aune, kontakt med plateselskapet EMI, med tanke på en mulig albumutgivelse.  

– De ville gjerne bli med, og inntektene fra plata skulle gå til vårt arbeid med forebyggende rusarbeid. Det er fantastisk å tenke på at Frelsesarmeen, Dagbladet og plateselskapet EMI, som egentlig var vidt forskjellige aktører, likevel fikk et samspill av de sjeldne hvor ingen stilte krav, men hvor alle hadde et ønske om å stå sammen om noe viktig.

Her kan du lese mer om Krigsropet

Reiste fra Tyskland for å synge salme 

Konseptet gikk ut på å be diverse artister om å gjøre sine egne musikalske tolkninger av kjente slagere fra Frelsesarmeens sangbok. På den endelige lista kunne man finne navn som deLillos, Bertine Zetlitz, Espen Lind, D.D.E og mange flere. Alle stilte opp gratis. 

– Vi satte sammen de artistene og de sangene vi følte passet best, og det gikk veldig smertefritt. Den eneste som tok sin sang ut til et ytterpunkt, hvor han omskrev både teksten og melodien til Å nåde stor, var rapperen Diaz. Konseptuelt skapte det litt bekymring blant enkelte, men vi i Frelsesarmeen var hele tiden klare på at vi ville ha ham med. 

– Var det viktig at albumet skulle bestå av nettopp gamle Frelsesarmè-slagere, som mange tross alt forbinder med en eldre generasjon? 

– Ja, vi syntes det, for dette er sanger som fortsatt har mye godt å gi. Det er en arv som bør bevares, fremfor å begraves. Noen artister gjorde jo helt ekstraordinære ting for å bli med på plata. Jeg husker for eksempel at Morten Harket, uten særlig velsignelse fra managementet, reiste fra Tyskland kun for å synge Han er min sang og min glede, smiler Størksen. 

Skryt fra Thorvald Stoltenberg 

Albumet, som fikk det klingende navnet Perleporten, solgte raskt til platina, godt hjulpet av gratis reklame på TV2, oppslag på billboards over store deler av landet, samt en TV-dokumentar om prosjektet. 

– Man kan trygt si at Perleporten var en suksess, for vi solgte til slutt over 160.000 eksemplarer, med en fortjeneste på over 5 millioner kroner, sier Størksen. 

– Ble utgivelsen til inspirasjon for lignende aktører? 

– Jeg skal være forsiktig med å snakke på andres vegne, men jeg hadde blant annet en samtale med daværende leder for Røde Kors, Thorvald Stoltenberg, som mente at de tiltakene Frelsesarmeen stod for på den tiden, om det så var bokprosjekter eller plateprosjekter, banet vei for et nytt tankesett for hvordan ideelle organisasjoner kunne jobbe med profilering og inntektsarbeid.  

Størksen poengterer videre hvordan albumsuksessen åpnet opp for Frelsesarmeens muligheter til å være litt frempå i møte med profilerte aktører. 

– Vi kunne bruke litt store bokstaver, og behøvde ikke å stå ydmykt med lua i hånda og be artister om de aller nådigst kunne bli med på prosjekter. Vi viste hvor viktig det er å være litt uredd, og vi var bevisste på vår egen viktige rolle i samfunnet. 

I toppklasse 

Olav Solvang, mangeårig musikkanmelder i Vårt Land, og forfatter av kristenmusikk-leksikonet Rytmer i hjertet, forteller at det er svært få artister i Norge som har nådd salgstallene Perleporten opplevde. 

– 160.000 solgte album i Norge, særlig med en dugnadsutgivelse, er unikt. Grunnen til suksessen, er nok at det var så mange gode og folkekjære artister som gjorde fine versjoner av kjente og kjære kristne salmer og sanger. 

Solvang tror en like vesentlig grunn er at folk flest har stor tillit til Frelsesarmeens arbeid, og at man derfor gjerne ville bidra. 

– Jeg kan ikke komme på noen annen norsk hjelpeorganisasjon som har klart å samle et slikt beite med toppartister. Av låtene på albumet, er jeg selv spesielt glad i Der hvor roser aldri dør med Magnus Grønneberg fra CC Cowboys. 

Der hvor roser aldri dør 

Magnus Grønneberg selv var ikke vond å be da forespørselen kom. 

– Det er jo enormt at skiva solgte så mye, og det var veldig naturlig for meg å bli med på prosjektet, siden jeg kjente mange av sangene fra før. Da jeg vokste opp hadde mamma nemlig en kassett med den svenske duoen Mia Marianne og Per Filip, to unge, vakre mennesker som sang tostemt med sanger fra Frelsesarmeen på repertoaret. 

Grønneberg, som var 33 år gammel i år 2000, tror kombinasjonen av de kjente sangene, markedsføringen og artistsammensetningen gjorde at den gamle musikken gikk på tvers av generasjoner. 

– Jeg var kjapt ute med å spørre om Der hvor roser aldri dør var ledig, og arrangerte den på min måte. Sangene på plata er for øvrig melodiske, gode låter, i slekt med både gospel og blues. Det er på en måte standardlåter som mange kjenner. 

– Hva tenker du om budskapet i sangen du valgte? At vi skal et sted hvor roser aldri dør? 

– Det er jo håpet vi lever i da, smiler artisten. 

– Er det ikke det mange av oss klamrer oss til, at det må være noe etter dette livet? 

Åpnet ballet 

Artisten som fikk æren av å spille første låten på albumet, som attpåtil ble tittellåten, var rockabilly-stjernen Vidar Busk, som kan fortelle at han allerede som tenåring stiftet musikalsk bekjentskap med Frelsesarmeen. 

– Jeg og kameratene mine lånte instrumenter og øvde hos Armeen i Langesund. Det var der vi først begynte å spille. Jeg spilte også i et kristent band en liten periode, erindrer han. 

Busk, som de siste årene har vært aktiv med gospelkonserten In Memory of Elvis Gospel sammen med Paal Flaata og Stephen Ackles, hadde vært med på nesten alle julekonsertene på Egertorget da forespørselen om deltakelse på Perleporten kom. 

– Jeg ville gjerne gi et bidrag, men jeg ante ikke at min låt skulle bli tittellåten. Den har en veldig fin tekst, og dette er jo enkle låter som det er lett å leke med musikalsk. 

– Hva tenker du om at bidraget ditt bidro til å samle inn så mye penger til rusomsorg? 

– Det er jeg veldig stolt over. 

En ny runde? 

Både Magnus Grønneberg og Vidar Busk er åpne for å bidra på nytt hvis Frelsesarmeen bestemmer seg for en ny utgivelse. 

– Å ja, helt klart. Jeg støtter gjerne opp om det gode arbeidet som gjøres, fastslår Busk. 

Grønneberg, som senest i april skrev låten Nå tar vi vare på hverandre for Frelsesarmeen, mener det er viktig at artister en gang iblant bruker stemmen de har for å påvirke til gode ting. 

– I utgangspunktet er jeg både åpen og innstilt for å bidra, hvis tiden er riktig og ideen er god. 

Jan Størksen, som dro i gang prosjektet for tjue år siden, er også positiv, men vil samtidig oppfordre til å tenke nytt. 

– Jeg tror ikke det er lurt å kopiere tidligere suksesser, men heller la det være en inspirasjon for nye tanker og ideer. Med andre ord; la det være inspirert, ikke kopiert. Da finnes det gode forutsetninger for å lage en ny suksess. 

Her finner du mer informasjon om Krigsropet.