Fretex-utfordringen

– Vi er nødt til å gjøre endringer når det gjelder å ta imot ødelagte tekstiler. Våre samarbeidspartnere klarer rett og slett ikke å ta imot noe særlig mer for materialgjenvinning, sier leder for bærekraft og innovasjon i Fretex Miljø, Arnt-Willy Hjelle.

Han forteller at det slett ikke er slik at Fretex får inn for mye av klær til gjenbruk, de vil gjerne at folk blir enda flinkere til å levere inn brukbare klær. Ødelagte tekstiler derimot, det er en annen historie. Det finnes per i dag ikke gode løsninger for materialgjenvinning av de enorme mengdene slitte, flekkete og hullete tekstiler vi kvitter oss med hvert år.

– Vi gikk ut i 2014 og sa at folk kunne begynne å gi også de ødelagte tekstilene til oss. Myndighetene kom med oppfordringer om at det ikke skulle kastes tekstiler i restavfallet, det kom nye krav til oss fra kommunene, og vi ønsket å være med å ta ansvar. Gjennom vårt eksportselskap Fretex International fikk vi kontakt med aktører som driver materialgjenvinning, som vi innledet et samarbeid med, forteller Hjelle.

Her kan du lese mer om magasinet Krigsropet

Store volum

Dermed ble de ødelagte tekstilene sendt til ulike aktører som maler dem opp og lager nye produkter av dem. Slitte klær kan blant annet bli til støydempende matter til biler, og hvitevarer og forsterkningsfibre til byggbransjen. Det gikk greit en stund. Men etter hvert økte mengdene med ødelagte tekstiler i Fretex-boksene voldsomt. Samarbeidspartnerne begynte å gi tilbakemelding om at de ikke kunne ta imot mer. Antallet produkter som kan lages av slitte stoffer står overhodet ikke i samsvar med mengden av tekstiler som leveres inn, i alle fall ikke foreløpig.

– Det er heller ikke bare i Norge at vi jobber med å samle inn alle tekstiler, samarbeidspartnerne våre får også inn mer og mer av ødelagte tekstiler fra andre land. Vi fortsatte å gjøre så godt vi kunne med å finne løsninger, men i 2019 nådde vi smertegrensa. Denne utfordringen kan ikke Fretex løse alene, forklarer han.

Det var ikke lenger mulig å finne nok aktører til å gjenvinne de ødelagte tekstilene, og det kostet Fretex store summer å håndtere dem. Fretex tar likevel midlertidig imot alt av tekstiler, men det jobbes hardt med å finne nye avtaler og løsninger for innsamling. Fretex ønsker å gå tilbake til det de er best på: gjenbruk av hele og brukbare klær. Men det betyr ikke at de ikke engasjerer seg når det gjelder å få på beina gode løsninger for gjenvinning – tvert imot.

– Vi har oppnådd ganske mye på et år, for å si det mildt! sier Hjelle fornøyd.

Fremtidens løsninger

Håndtering av tekstilavfall har blitt en stor utfordring i mange land. EU har derfor kommet med en revidert avfallsmelding, med mange nye krav og retningslinjer for håndtering av tekstilavfall, som skal innføres fra 2025. Dermed kom norske myndigheter også på banen, og mange andre aktører har også innsett at noe må gjøres.

– Da var det viktig for oss å være med på å styre utviklingen og løsningene. Det samme gjelder de fire andre større aktørene innen klesinnsamling: Røde Kors Miljø, Kirkens Bymisjon Miljø, NLM Miljø og UFF. Derfor tok jeg initiativ til møter med dem. Jeg tenkte at nå må vi stå som en samlet bransje slik at vi kan være i front av utviklingen og ikke får dårlige løsninger tredd nedover hodet på oss. Vi som innsamlere har til felles at vi samler inn klær for å skape nye verdier, miljømessig, men også ved å få inn midler til hjelpearbeid og sosialt arbeid. Da må vi sikre at vi ikke får nye løsninger som kaster dette om kull.

Resultatet ble at de fire innsamlerne dannet et bedriftsnettverk som ble formalisert i 2019, og raskt knyttet til seg mange andre aktører fra ulike deler av tekstil- og teknologibransjen.

– Jeg fikk koblet på NF&TA, Norwegian Fashion and Textile Agenda, som nå drifter nettverket. De jobber med samarbeid mellom mange aktører for å skape en bærekraftig fremtid for tekstilnæringen. Vi søkte og fikk midler fra Innovasjon Norge til prosjektet Sirkulære tekstiler, som består av mange spennende innovasjonsprosjekter. Vi er ganske stolte over at det var vi i Fretex som tok initiativ til bedriftsnettverket, uten det ville vi ikke fått innovasjonsmidler, smiler Hjelle.

Sirkulære tekstiler dreier seg blant annet om å finne nye bruksområder for tekstilavfallet. Det som ligger først i løypa, er tepper laget av resirkulert materiale, som skal lages i samarbeid med en nystartet gründerbedrift. Et annet er et samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta.

– De har hatt verdenssuksess med en stol de har designet, som er laget av plastavfall fra fiskeri-industrien, plast som ellers kunne endt opp i havet. Nå skal denne stolen få en pute, som skal lages av resirkulerte tekstiler. Det er mange slike prosjekter som er små i starten, men som har stort potensiale.

Det store spørsmålet er likevel hvordan man kan klare å lage ny tråd og nye tekstiler fra de ødelagte, istedenfor å male opp stoffet. Da vil mulighetene for gjenvinning bli veldig mye bedre, men den teknologien har vi foreløpig ikke.

– Men vi har også koblet på noen svenske aktører, de ligger foran oss i løypa. Den fremste av dem, Renewcell, har faktisk kommet godt på vei med å finne en metode for å lage nye fibre av gamle fibre, forteller Hjelle.

Produsentansvar

Sammen med de andre innsamlerne er Fretex en pådriver for å få på plass det Hjelle tror er en vesentlig del av løsningen: produsentansvar. Slik det er nå, kan produsentene lage akkurat hva og hvor mye de vil, uten å ta noe som helst ansvar for hva som skjer med klærne videre.

– Vi jobber for å få en lignende ordning som vi har for papir og plast, hvor produsentene må betale inn en sum til et fond som brukes blant annet til gjenvinning eller gjenbruk av produktene. I tillegg må produsentene forholde seg til en rekke krav, blant annet til kvalitet.

For nettopp her ligger mye av utfordringen, mener han. Klesprodusentene lager enorme mengder klær, og kjemper om kundene ved å presse prisene nedover. Det klarer de ikke uten å bruke stadig billigere og dårligere materialer. Ofte lages klærne også av folk som får lite betalt og jobber under dårlige arbeidsvilkår.

– Disse billige klærne tåler ofte bare noen få vask før de er uegnet for gjenbruk. Vi trenger nye og klare krav for å sikre at klærne er av bedre kvalitet og kan brukes lenger.

Alle deler av tekstilbransjen jobber nå med sine forslag til hvordan en slik produsentansvarsordning kan se ut. Så blir det opp til myndighetene å velge den ordningen de mener er best.

Forbruket må ned

Tekstilavfall er en krevende type avfall å håndtere. Blant annet fordi tekstiler er laget av mange ulike materialer og blandinger av materialer. Og fordi de må deles inn i tre kategorier som behandles ulikt: Fine klær som andre kan bruke, hullete og slitte klær som kan materialgjenvinnes, og våte og tilgrisede klær som energi- gjenvinnes. For å prøve å løse utfordringen med å få tekstilene delt inn, skal Fretex denne våren gjennomføre pilotprosjekter i Oslo og Stavanger. De vil teste ut nye måter å samle inn tekstiler på. I noen områder i Oslo vil det snart stå to Fretex-bokser ved siden av hverandre: en til brukbare klær og en til det som er ødelagt.

– Dermed får vi skapt to strømmer, og bare klær som kan gjenbrukes skal havne hos Fretex. De ødelagte skal sendes direkte til avfallsselskaper eller andre aktører for gjenvinning. Foreløpig vil det meste av det ødelagte dessverre gå til energigjenvinning. Men etter hvert vil mer og mer forhåpentligvis bli til nye produkter, når tekniske løsninger for det er på plass.

Pilotprosjektene skal blant annet teste ut om folk forstår de nye ordningene og bruker dem, og hvordan boksene skal designes.

– Men uansett hvor hardt både Fretex og mange andre aktører jobber med innovasjon og gode løsninger, kan vi ikke fortsette som nå, understreker Hjelle.

Problemet må til syvende og sist løses der det oppstår, hos produsenter og forbrukere. Verdens klesprodusenter lager nå fem ganger så mange klær som det vi trenger. Hadde alle produsenter lagt ned driften i dag, hadde vi altså hatt nok klær i butikkene i fem år framover. Og forbrukerne på sin side, har vent seg til at klær er veldig billige og dermed kan byttes ut så snart vi får lyst på noe nytt.

– Det vil aldri bli bærekraftig å produsere og forbruke så store mengder klær som vi gjør nå. Produsentene må begynne å lage færre plagg i høyere kvalitet. Så må vi forbrukere godta at klærne koster mer, vi kan ikke fortsette å kjøpe t-skjorter til 29,90 som må kastes etter et par vask. Vi må alle sammen kjøpe langt færre nye ting, både klær og andre produkter. Og når vi skal handle, bør det å handle brukt være førstevalget.

Fortsatt eksport

Fretex får inn 50 tonn tekstiler hver dag. Foreløpig sorteres rundt 10 prosent av klærne her, det er nok til å fylle hyllene i alle Fretex-butikker. Resten går til eksport, hovedsakelig til Øst-Europa. Det håper Hjelle at Fretex kan fortsette med, om enn med noen endringer.

– Slik det er nå, får vi best pris for poser med tekstiler som vi ikke har åpnet. Da vet kundene at det vil være mange godbiter oppi, like mange som vi finner i posene vi sorterer til egne butikker. Jeg vil tro det etter hvert vil komme nye krav fra myndigheter i flere land om at vi må grovsortere her, for å sikre at det som eksporteres er fine varer.

Eksportmarkedene er foreløpig ikke mettet. Men i takt med at stadig flere land blir flinkere til å samle inn klær, hardner også konkurransen om kundene.

– Vi er heldige som har Fretex International, som skaffer gode og solide kunder i det internasjonale markedet. De følger også nøye opp vår code of conduct, for å sikre at ansattes arbeidsvilkår og miljøhensyn er ivaretatt. I Norge har vi råd til å kjøpe dyre klær, så på tross av fast fashion er brukte klær fra Norge fortsatt attraktive fordi det fortsatt er mange merkevarer og klær i god kvalitet, forteller han.

Framover vil Fretex satse på kjernevirksomheten sin, som er gjenbruk.

– Vi skal jobbe med å utvikle butikkene og butikk- konseptet vårt, og få enda flere til å se på det å kjøpe brukt som førstevalget. Vi er de eneste som har sorteringsanlegg for tekstiler i Norge, så der har vi en stor fordel. Forskere spår at gjenbruksbransjen vil øke med 414 prosent og være større enn fast fashion i 2029. Den utviklingen skal Fretex være med på!

INNLEVERING AV KLÆR

• Fretex ønsker framover først og fremst hele, rene og tørre klær. Frem til nye løsninger er på plass og ny beskjed kommer, kan likevel ødelagte tekstiler leveres til Fretex.

• I 2021 vil det bli gjennomført pilotprosjekter i Stavanger og Oslo for å teste ut nye løsninger for innsamling.

• Tekstilene kan leveres i Fretex-bokser i de fleste av landets større kommuner. Våte og tilgrisede tekstiler skal fortsatt legges i restavfallet.

• I tillegg har Fretex et samarbeid med Posten over hele landet. På postkontoret kan man hente en pose som fylles med klær og leveres på Posten, for deretter å bli sendt til Fretex. Det koster foreløpig 50 kroner for en stor pose, inkludert frakt.