«Fritt behandlingsvalg» avvikles

– Pasientene er sårbare mennesker, og det kan være tøft for mange å måtte omjustere seg til et nytt behandlingssted når de kanskje har kommet godt inn i rutinene der de har vært. Men i helsevesenet må man tåle å prioritere, sier Marit Myklebust.

Hun er daglig leder på Behandlingstunet i Fetsund, Frelsesarmeens behandlingsinstitusjon for rusavhengige, og har jobbet innen feltet i 20 år.

– Dette er et felt med uendelig mange nyanser. Vi har pasienter hos oss som har bodd på gata i mange år, og noen har god utdannelse med gode jobber. Så stort spenn er det. Så å snakke enkelt i forhold til hva som fungerer, er ikke lett, sier hun.

Marit forteller at hun forstår at avviklingen i ordningen «fritt behandlingsvalg» kan skape reaksjoner når man ser på det på privatplan.

Frode Woldsund, seksjonsleder for Frelsesarmeens rusomsorg, mener det er behov for kvalitetssikring av behandlingstilbudet.

– Vi forstår behovet det offentlige har for tettere oppfølging, men understreker at det er viktig at kapasiteten innenfor rusbehandling ikke blir redusert. I tillegg må det fortsatt være rom for et mangfold av behandlingsinstitusjoner og ideelle leverandører, sier han.

Kan velge fritt

Norge er delt inn i fire helseforetak:

• Helse Sør-Øst
• Helse Vest
• Helse Nord
• Helse Nord-Norge

– Vi tilhører Helse Sør-Øst, som strekker seg fra Sørlandet og helt opp til Lillehammer. På oppdrag fra Helse Sør-Øst, så driver vi, en privat ideell organisasjon, rusbehandling på sykehusnivå, forklarer Marit.

Helseforetakene ser på hva deres region har behov for, så gir de oppdrag enten til seg selv, eller til ideelle organisasjoner, slik som Frelsesarmeen.

Alle pasienter innenfor disse institusjonene kan velge fritt hvor de skal ha behandling. Det kunne de før, og det kan de nå. Vi kan få en pasient fra Stavanger, som av noen gode grunner, heller vil være i behandling hos oss på Østlandet. Men det skjer så sjeldent fordi det er litt upraktisk.

Ordningen «fritt behandlingsvalg» ble innført i 2015 av Erna Solbergs regjering. Det bidro til at private aktører kunne åpne institusjoner for rusavhengige og få økonomisk støtte til driften.

– Mange private etablerte institusjoner uten at de hadde fått oppdraget fra helseforetakene. De ble ikke godkjent innenfor helseforetakene, men av Helfo, sier Marit.

I 2016 gikk det 58 millioner kroner av det som skal brukes i rusfeltet, til disse nye institusjonene. I 2021 hadde dette økt til 515 millioner kroner. Når en da så på hva man fikk igjen for disse pengene, så politikerne at det ikke var oppnådd nok.

– Institusjonene hadde oppnådd kun bittelitt i forhold til slik det var før. Men det sto ikke i forhold til en halv milliard kroner, sier Marit.

– Mange institusjoner med offentlige avtaler har slitt i denne perioden der det har vært mange nye institusjoner som kom opp uten at helseforetakene har sagt at det var noe behov for det. Institusjonene har da hatt vanskeligheter med å fylle opp sine plasser på grunn av denne «overetableringen», som noen vil kalle det.

Ifølge Marit har det gått utover de som hadde offentlige avtaler.

Ingen stor gevinst

Målet skal være at det er kortest mulig ventetid for pasientene, og et greit antall plasser med høy faglig kvalitet. Det viste seg at «fritt behandlingsvalg» ikke hadde bidratt til å korte ned ventelistene, eller gjøre norske sykehus mer effektive.

Ordningen ble avviklet ved årsskiftet 2022/2023. Pasienter skal fremdeles ha rett til å velge behandlingssted.

Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten kan fortsatt velge mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene har avtale med. Pasienter kan også velge tilbud utenfor egen helseregion.

Regjeringen la inn en overgangsordning på 12 måneder. Pasienter som hadde påbegynt behandling gjennom «Fritt behandlingsvalg» kunne fortsette denne behandlingen i inntil ett år etter at godkjenningsordningen ble avviklet.

– Folk mister jobbene sine og det er 200 døgnplasser som forsvinner. Hva med de menneskene som trenger den hjelpen?

– For pasienter som opplever at de mister plassene sine, er det helt opplagt at det er en stor belastning. Enkeltpersoner er viktige, men det tar ikke vekk behovet for å se de lange linjene.

Marit mener det er viktig å se det store bildet og heve blikket litt.

– De pasientene som trenger videre behandling, vil få det. Det er viktig at det totalt sett ikke blir mindre plasser enn det behovet er, og så langt bekrefter Helse Sør-Øst at det er ledig kapasitet, sier Marit.