Gårdsgutt og mediemann

– Oppholdet ble et av mitt livs største eventyr, sier Vebjørn. Den femtito år gamle trønderen og sjefredaktøren var en av tolv deltakere i årets utgave av seermagneten Farmen kjendis på TV2. Sammen med influensere, musikere, programledere og tidligere idrettshelter skulle familiefaren leve som for hundre år siden på en idyllisk gård i lille Aremark i gamle Østfold, fri for moderne bekvemmeligheter og isolert fra omverdenen. Med seg hadde han en eldgammel Bibel – og en velsignelse fra prest og tidligere deltaker Thor Haavik.

– Vi er ikke alene i universet, for det er Én som har skapt oss – og elsker oss. Jeg tror Gud var med også inne på Farmen, sier pressemannen som har flere historier å dele fra et mangfoldig liv.

Les mer om Krigsropet her

DDR og journalistisk løpebane

Vebjørn vokste opp i tettstedet Meråker i Trøndelag på 1970- og 80-tallet. Moren var flyktning fra Deutsche Demokratische Republik (DDR), den østlige delen av den tyske staten som ble splittet etter andre verdenskrig.

– Disse må du smake, sier han og peker på en tallerken med pent danderte sjokoladestykker.

– Det er dominosteine fra Tyskland. Opplevelsene og historiene fra DDR har preget ham. På ferieturer til morens hjemland, merket Vebjørn hvordan atmosfæren brått skiftet når bilen passerte grensen inn til det kommunistiske samfunnet.

– Det var bare noen meter forbi Vest-Tyskland, men en hel verden når det gjaldt samfunnssystem og frihet, med bjeffende grensevakter og begrenset ytringsfrihet, sier trønderen som selv opplevde å få Donald-bladene sine konfiskert av vaktene da han var guttunge.

– Trigget opplevelsene deg til å velge en journalistisk yrkesvei?

– Jeg tror det, men det var flere ting som spilte inn. Familien var interessert i politikk, historie og samfunnsliv og allerede som liten fulgte jeg med på Dagsrevyen. Det var et stimulerende miljø å vokse opp i. På ungdomsskolen tok han valgfag innen media, med konkrete oppdrag for lokalpressen som den dyktige læreren og journalisten Arnulf Wold besørget.

– Tre av elevene på gruppa ble senere redaktører. I tenårene tok Vebjørn også et selvstendig valg om å tro på Jesus og følge ham, etter refleksjoner og flere åndelige opplevelser gjennom bønn og lovsang i ungdomsmiljøet til Stjørdal Misjonskirke. Veien gikk videre til bibelskole, samt studier innen historie, kristendom og samfunnskunnskap ved universitetet i Trondheim – før han fikk redaktøransvar i den kristne avisen Magazinet og etter hvert i avisa Dagen. I sitt mangeårige virke som pressemann, er det én spesiell begivenhet som skiller seg ut, hvor den en gang ukjente Vebjørn Selbekk havnet i sitt livs kamp, midt i offentlighetens søkelys.

Karikaturstrid og grunnfjell

I 2006, mens Vebjørn var redaktør i avisa Magazinet, valgte redaksjonen i forbindelse med en artikkel om ytringsfrihet å trykke tolv Muhammed-karikaturer, gjengitt fra danske Jyllands-posten. Resultatet ble rasende demonstrasjoner og voldsaksjoner i Midtøsten, et voldsomt mediekjør, og flere titalls drapstrusler fra islamister. Drapstruslene var rettet mot Vebjørn Selbekk.

– Familien vår er veldig sammensveiset, men det er ikke en selvfølge etter alt vi opplevde under karikaturstriden. Kona måtte spørre seg selv om det var trygt for barna å være sammen med faren sin, som var et vandrende terrormål.

– Striden førte oss likevel tettere. Vi har noen felles erfaringer som ikke andre har, på godt og vondt.

– Hvilken rolle spilte troen, når ting opplevdes som verst?

– Jeg hadde tenkt lite på døden tidligere, men det endret seg når over 50 personer tilbød seg å ekspedere deg over til den andre siden. Redaktøren merket da at hvis noen skulle komme til å gjøre alvor av truslene, så var han klar for neste stopp, klar for Himmelen.

– Noe annet jeg vil nevne, var da jeg mottok en sint e-post med ordene: «Selbekk, du skal vite det, at akkurat nå er du den mest hatede personen i Norge.» Jeg
hadde mottatt tusenvis av sinte meldinger, men denne gjorde ekstra inntrykk, sier han.

– Troen og håpet ble et ankerfeste, for jeg visste at om så «alle» faktisk skulle hate meg, så er det allikevel én som elsker meg så høyt at han var villig til å gi sitt liv for meg. Vebjørn forteller at han kom ned på grunnfjellet i livet – som er troen på Jesus – og det var en fast grunn å stå på. I ettertid fikk han også vite at mange mennesker hadde bedt for ham og familien under den tunge perioden.

– Troen hadde alltid vært det viktigste i livet mitt, og viste seg å holde ikke bare på godværsdagene, men også når stormskyene samlet seg. Flere år har nå gått, og familien har blitt utvidet med både svigersønn, svigerdatter og barnebarn. Ekteparet Selbekk ber ofte sammen, og når Vebjørn blir spurt om hva troen innebærer, så forklarer han at en kristen må være ærlig med hvem man er, for alle mennesker sliter med det man kaller «synd», som inkluderer alt det vonde vi gjør mot oss selv og hverandre.

– Men Gud valgte å selv ta på seg straffen for alt det som menneskeheten har stelt i stand. Jesus var villig til å dø på korset, slik at verden er forsonet med ham. Det er selve evangeliet.

– Rett og slett det berømte bibelverset Johannes 3,16?

– Ja, og som Isak Dreyer lærte seg på inne på Farmen, smiler Vebjørn, og refererer til bibelordene som favner hele evangeliet i få ord: «For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Gårdseventyret

Denne vinteren har altså Dagen-redaktøren stått overfor en helt ny utfordring, som forpakter på Bøensætre gård i realityprogrammet Farmen kjendis. Året er 1922, og Aremarks skogeiere og høvlerier opplever oppgangstider etter første verdenskrig. Vekkelsesvinden blåser over bygda, og forpakterne på gården skal reise ut som misjonærer til Kina. Inn kommer tolv kjente mennesker fra norsk medievirkelighet: Influenserne Øyunn Krogh (25) og Sophie Elise Isachsen (26), programlederne Ingrid Simensen (27), Niklas Baarli (32) og Dorthe Skappel (58), artistene Adam Ezzari (22) og Heine Totland (50), idrettsheltene Kjersti Grini (50) og Jahn Ivar «Mini» Jakobsen (55), samfunnsdebattant Shabana Rehman (44), Norges tøffeste-vinner Isak Dreyer (27) – og Vebjørn. Sammen skulle de spise, bo, arbeide og konkurrere.

– Hvorfor takket du ja til å bli med?

– Tenk å få en slik mulighet til å reise tilbake i tid, og legge bort både telefon og klokke! En sjanse til å leve i pakt med naturen, arbeide hardt og leve av markens grøde, sier han og gestikulerer med stor patos.

– Men det kanskje viktigste, og det aller fineste jeg sitter igjen med, var å få lov til å bli kjent med mennesker som lever veldig annerledes enn meg selv, og på helt andre arenaer. Vebjørn beskriver gårdsoppholdet som et gedigent eksperiment, både psykisk, fysisk og sosialt, med kameraer overalt. Før deltakelsen ble klarert, åtte alle gjennomgå samtaler og bli sjekket av TV2s psykolog. På eget initiativ arrangerte 52-åringen en egen «Camp Selbekk» i forkant, hvor han bygget skigard og trente med dyr og verktøy. I tillegg kontaktet han prest og tidligere deltaker Thor Haavik, som ga flere råd og lyste velsignelsen over Vebjørn før programmet satte i gang.

– Hvordan vil du beskrive livet på gården, i forhold til vår moderne levemåte? Hva satte dypest avtrykk hos deg?

– Først og fremst isolasjonen, for man hadde bare hverandre å forholde seg til, med null viten om hva som foregikk ute i verden, noe som var spesielt for en mediemann som meg, sier han.

– Små ting kan derfor lett bli store, og Thor anbefalte meg å alltid løfte blikket, så man husket at Farmen-oppholdet kun varer noen uker, og at det egentlig livet venter utenfor. Vebjørn beskriver oppholdet på Bøensætre som fantastisk morsomt, og tror at mange ble overrasket over hvordan han – som er en ivrig og konfronterende samfunnsdebattant med sterke meninger og verdikonservativt ståsted – gikk overens med deltakere som befant seg «i andre enden av skalaen». Flere av deltakerne har beskrevet Vebjørn som «en fantastisk mann».

– På hjemmebane er jeg en ganske jovial og trivelig trønder, noe som jeg håper gjenspeilte seg på gården, forteller familiemannen.

– Et annet godt råd jeg fikk fra Thor, var å være et «ja»-menneske som tar oppvasken og tømmer utedoen, samt ta initiativ og bli kjent med absolutt alle. Det var ikke vanskelig, for jeg er veldig interessert i folk.

Fader vår

Vebjørn kløyvde ved til den store gullmedaljen, for ved behøvdes til både matlaging og oppvarming. Mye tid gikk også med til de gode samtalene, blant annet med influenser Sophie Elise, om alt fra kjærlighet til økonomi. Akkurat som folk opplevde ham annerledes enn fordommer kunne tilsi, oppdaget han at også hun var et annet menneske i virkeligheten.

– Hun er så smart, jordnær og strategisk, og er på et intellektuelt nivå, med en egen bokklubb, smiler han.

– Og Niklas Baarli er et av de morsomste menneskene jeg har møtt. Hvert måltid ble som et julebord med underholdning, og han parodierte meg flere ganger, noe som er en stor ære. I tillegg til gårdsdriften, innebar oppholdet å stelle i stand blant annet basar og skuespill for den lokale indremisjonsforeningen. Redaktøren spilte fortelleren i et teaterstykke om Noah, og redigerte pamfletter med nyheter fra misjonsmarken. Han ba sammen med Kjersti Grini over et flådd villsvinhode med en gjenstridig tann, lærte Sophie Elise bønnen Fader Vår, memorerte bibelverset Johannes 3,16 med Isak, og hadde gode samtaler med flere i gjengen om tro. Han fikk
kallenavnet «The Vebinator», og noe han syntes var ekstra morsomt, var hvordan deltakerne på eget initiativ sang bordvers, og at banneordene ble færre og færre ettersom ukene gikk.

– Plutselig hører jeg at noen i stedet sier «kjære tid», som er mitt eget kraftuttrykk, ler han. Etter seks uker var det imidlertid slutt på gårdsoppholdet, etter å ha kjempet i både øksekastkonkurranse, hinderløype og kunnskapskamp i finaleuka. Vinneren av Farmen kjendis ble Isak, etter å ha slått Øyunn Krogh i hovedfinalen.

– Er du fornøyd med hvor langt du kom?

– Åh! utbryter Vebjørn.

– Jeg kom mye lenger enn både jeg og familien hadde trodd. Jeg kunne røket ut allerede i den første uka hvis jeg hadde blitt valgt til andrekjempe, men valget falt på Rosenborg-legenden Mini i stedet for Rosenborg-supporteren.

Det som er felles

For Vebjørn var det viktig å vise frem troen under programmet, fordi det er en integrert del av hvem han er: Noe som gir mening i tilværelsen, og kraft i møte med eventyrene som livet byr på. Han tar med seg flere lærdommer fra Farmen, som at det er mer som forener mennesker, enn som skiller.

– Er det forskjell på Vebjørn før og etter Farmen?

– Rent praktisk har jeg for eksempel blitt mer glad i å lage mat, inspirert av matgleden til Heine Totland som en gang vant programmet Master Chef. Jeg håper også at jeg har blitt et mer tolerant menneske. Han poengterer at selv om han er tydelig på sine egne standpunkt, så kan man se på Farmen at ulike meninger, religioner, legninger og politiske synspunkt ikke trenger å være til hinder for gjensidig respekt.

– Ikke bare det; vi kan faktisk ha det veldig hyggelig sammen og lære ting av hverandre, sier han.

– Jeg kaller Farmen-deltakelsen en dannelsesreise, og jeg er et rikere menneske nå, enn da jeg kom inn på gården.