Gartneren som hjelper mennesker å blomstre

Ute er det grått og kjølig. Regntunge skyer henger over Kjærnsrød Gartneri i Svinndal, men inne i de enorme drivhusene føles det som en lys og varm sommerdag. Den fuktige lufta lukter av jord og blomster. Flere hundre tusen planter opptar drivhusene. Automatiserte systemer sørger for at de får perfekt mengde vann, næring og riktig temperatur, uansett hvordan været måtte være utenfor.

En katt rusler bedagelig rundt blant plantene. Den har tilbud om å bo inne hos gartner Anne Kari Moslått og familien, men trives best her i gartneriet der de ansatte ofte stikker til den godbiter.

Lange dager

Anne Kari holder høyt tempo når hun går rundt og viser fram de mange plantene som snart skal ut i hager og vinduskarmer. For selv om det kan virke som en drømmesituasjon å tilbringe dagene her i rolige omgivelser blant vakre vekster, er det også hardt arbeid. Selv med rundt 25 ansatte er hun ofte ikke ferdig på jobb før i ellevetiden om kvelden.

– Det som gir meg mest motivasjon med å drive gartneri, er det at vi kan spre glede.

Under pandemien så vi hvor viktige planter er, salget økte kraftig, for når folk var mye hjemme ville de ha noe som spirer og gror rundt seg.

Får ansatte til å blomstre

Dessuten liker jeg å jobbe med mennesker, det å være en best mulig arbeidsgiver og gi alle mulighet til å blomstre, er viktig for meg. Det er ikke noe man bare gjør og blir ferdig med, det jobber jeg med hele tiden, sier gartneren.

Likevel, hennes aller største lidenskap, er musikken. Og det å fortelle andre om Gud gjennom musikk.

Deler tro gjennom toner

Anne Kari er født og oppvokst i det hvite huset på gården, noen få meter unna drivhusene. Faren hennes startet gartneriet i 1967, og siden hun er odelsjente, var det tidlig klart at hun skulle bli gartner.

Hun fikk likevel et år på Viken folkehøyskole for å fordype seg i musikk. Og helt siden ungdomsskolen har hun visst at det er gospel som er hennes sjanger.

– Jeg dro på Oase som tenåring og hørte den amerikanske gospelsangeren Jessy Dixon. Da var jeg solgt, sier hun og ler.

Fikk garnerskolen til å synge

Da hun begynte på Gjennestad Gartnerskole, gikk det dermed ikke lang tid før gartnerstudentene hadde fått sitt eget gospelkor.

Nå er hun dirigent for gospelkoret Moments i Askim. I tillegg leder hun to barnekor sammen med tremenningen sin hjemme i Svinndal.

– Moments øver i misjonskirka i Askim, men det er et økumenisk kor. Jeg synes det er fint at folk fra ulike kirkesamfunn kan møtes! Det å lage musikk sammen gjør noe med oss. Det er både et kor og et åndelig fellesskap, der alle deler den kristne troen og ønsket om å dele den med andre. Jeg pleier å kalle meg en musikkmisjonær.

Barnekorene er åpne for alle. Mange av barna er i utgangspunktet helt ukjente med kristen tro, inkludert hvorfor vi feirer jul og påske. På korøvelsene synger de sammen, og så avslutter de med en liten andakt.

Sår små frø

– Det er viktig å så små frø, som kanskje kan bli til noe mer med tiden! Det er noe jeg virkelig brenner for.

Barnekoret øver vanligvis på det lokale bedehuset. Mens barna synger, sitter foreldrene i et rom ved siden av hvor det serveres kaffe og kaker. Det er også en viktig del av arbeidet med barnekoret.

For terskelen for å komme innom et bedehus på et vanlig møte, kan være høy for mange. Derfor er det viktig for Anne Kari å lage en setting der alle foreldrene kan komme inn og føle seg velkommen.

Akkurat denne uka er bedehuset imidlertid opptatt når koret skulle hatt øvelse. Det gjør ingenting, da inviterer Anne Kari de rundt 25 barna og deres foresatte hjem i stua.

Velkomne inn!

– Vi har dobbel inngangsdør her, det er noe mannen min og jeg alltid har hatt, som et symbol på at her er folk velkommen inn. Vi fyller ofte stua til huskonserter. Det er plass til 25 mennesker rundt langbordet vårt, og vi kan få 70 personer inn i stua når vi har konserter.

Det er noe jeg tror barna våre også alltid har kjent på, at det alltid er lov å ha med venner hjem. Vi vet aldri hvor mange vi kommer til å bli til middag, det er fint. Jeg elsker å fylle huset med folk!

I tillegg til musikken brenner Anne Kari for det å ta vare på mennesker og hjelpe hver og en til å blomstre. Derfor begynte hun i 2016 på en toårig utdanning for å bli coach, i regi av Filadelfiakirken.

Hun har hatt noen coaching-samtaler, men tok utdanningen først og fremst for å ha nyttige verktøy i samtaler med mennesker hun møter – enten det er ansatte på gartneriet, kormedlemmer eller andre.

Hjelper andre å finne veien videre

– Hvis det er noe du har lyst til å jobbe med i livet, kan en coach hjelpe deg med å sette ord på det og finne en vei videre, hjelpe deg med å finne trua på fremtida. Jeg hadde veldig nytte av slike samtaler selv i en periode da livet var tungt, så jeg hadde lyst til å gi det videre til andre. Jeg bruker det mye i hverdagen.

Mannen min blir litt sliten av det noen ganger, han sier at «nå må du slutte å coache», sier hun og ler.

Anne Kari har også interesse for foto, og tar blant annet bilder fra gartneriet. Hun oppdaget etter hvert at man kan finne mye i plantene som er gode metaforer for livet.

– For eksempel tok jeg bilde av noen planter som hang med hodet og så ganske visne ut. Men da jeg ga dem litt omsorg i form av vann og næring, kviknet de til igjen. Sånn er det jo med oss mennesker også, vi trenger alle omsorg for å trives.

Slik dukket ideen opp om å lage inspirasjonsforedrag, der hun bruker både coachingutdannelsen, musikk og bildene fra gartneriet. Nylig holdt hun foredraget på Frelsesarmeens tilbud Sammen Grønland.

Et kall og en misjon

– Det var veldig fint å være der. Det var folk med veldig forskjellig alder og bakgrunn der, og det var så tydelig at alle ble sett!

Et av hovedmålene hennes når hun holder foredrag, er å utfordre folk litt når det gjelder «What’s in it for me»- tankegangen. I vår tid handler mye om hvordan vi hele tiden kan utvikle oss selv og få det best mulig.

– Samfunnet går ikke rundt hvis alle bare er opptatt av seg selv. Hvis alle derimot tenker på hva de kan gjøre for noen andre, da er det jo faktisk nok omsorg i verden til alle! For meg blir det helt feil å for eksempel si noe hyggelig til noen fordi jeg selv føler meg bedre hvis jeg gjør det. Vi må prøve å se hverandre.

Derfor mener hun det er viktig å ikke ha det å utvikle eget ego som drivkraft. For henne er drivkraften i livet det å ha et kall og en misjon.

En annen av metaforene hun ofte bruker i foredrag, er julestjerna som ville altfor mye. Butikkene har en standard størrelse for julestjerner, og gartnerne legger veldig mye jobb i å skape de ideelle forholdene slik at julestjernene blir akkurat passe store. Men så er det noen som nekter å innordne seg. Anne Kari viser fram et bilde av en diger julestjerne.

Fant sin plass

– Den kunne ikke sendes til butikk for vanlig salg. Så kunne man tenke at den må vi bare kaste, den passer ikke inn. Men vi lager mange store julegrupper der vi setter sammen ulike planter. Vi fant plass for denne i en av de største julegruppene. Jeg synes det er en god metafor.

Det lett å stikke seg for mye ut, spesielt i en liten bygd som her. Da er det kjempeviktig å minne om at hver og en av oss er det fineste Gud har skapt, og prøve å gi hverandre en sjanse. Alle kan finne sin plass hvis vi gir dem muligheter!

En annen plante hun synes fungerer fint som metafor, er Diascia (tvillingblomst). Grenene med vakre små blomster er så skjøre at mange av dem vil knekke under transport til butikken hvis planten ikke beskyttes. Derfor får hver plante på seg et beskyttende nett i plast.

– På samme måte har jeg lært i livet at det er viktig å beskytte seg litt. Det kan for eksempel handle om å prøve å ikke ta alt innover seg. Det er viktig å bry seg, men man kan ikke ta ting så nært alltid.

– Troen betyr alt

Jeg kjenner også godt flere som hele tiden analyserer alt andre gjør, både ord og kroppsspråk, for at de skal føle seg vel og velkommen. Det blir fort slitsomt. Jeg tenker det er lurt å skru ned forventningene til andre og ikke tenke at de må gjøre akkurat slik og sånn for at jeg skal ha det bra. Da blir fallhøyden stor.

Foredragene handler imidlertid ikke bare om verdier. Det er helt grunnleggende for gartneren å dele sin kristne tro med andre.

– For meg betyr troen alt. Gud har jeg med meg hele tiden, jeg kan ofte gå rundt og be her mellom plantene.

Hun opplever troen som like viktig uansett om hun har solskinnsdager, eller om livet er krevende.

– Man får ikke noe perfekt liv av å være kristen, prøvelsene i livet blir ikke færre. For meg er det ikke vanskeligere å tro når livet er tøft. Tvert imot, jeg opplever at troen bærer meg gjennom det. Jeg tror den beste måten jeg kan beskrive det på, er at jeg kjenner en dyp, indre fred, uansett hvor mye ufred det er i livet ellers.

Deler hjerter

Har du kjøpt en av de mange sortene eføy som finnes i butikkene, er sjansen stor for at den har tilbragt oppveksten på Kjærnsrød. Hele 90 prosent at eføyen som produseres i Norge, kommer herfra. Noen av de ansatte her har til og med fått nye sorter eføy oppkalt etter seg. Enkelte ganger er planten formet rundt en hjerteformet bøyle, for å kunne bli for eksempel en hyggelig gave.

– Det å dele hjerter, er viktig for meg. Derfor er logoen vår også et hjerte med eføy inni.

Med «å dele hjerter» tenker hun ikke egentlig først og fremst på de konkrete eføy-hjertene. Anne Kari er opptatt av de gode samtalene. Hvis man tør å dele litt av sitt innerste, føles det kanskje tryggere for andre å dele litt mer om seg selv, også. Det er godt å dele gode dager, men jo mer vi snakker sammen, jo lettere kan vi også støtte hverandre når det røyner på.

– Det å dele hjerter, er viktig for meg. Derfor er logoen vår også et hjerte med eføy inni.

Med «å dele hjerter» tenker hun ikke egentlig først og fremst på de konkrete eføy-hjertene. Anne Kari er opptatt av de gode samtalene. Hvis man tør å dele litt av sitt innerste, føles det kanskje tryggere for andre å dele litt mer om seg selv, også. Det er godt å dele gode dager, men jo mer vi snakker sammen, jo lettere kan vi også støtte hverandre når det røyner på.

– Man trenger heller ikke ha det bra selv for å være der for andre. Ofte kan man klare å spørre noen hvordan de har det, selv om man selv ikke har det tipp topp. Det kan bety mye.

En stor del av ett av drivhusene er farget lilla av oxalis-planter med mørkelilla blader og lysere blomster. Det er en av gartnerens favorittblomster. Men midt i et hav av lilla har det dukket opp en plante med knallgrønne blader. Det skjer innimellom at planter forviller seg inn på feil område, eller rett og slett ikke hører til i drivhuset her i det hele tatt.

– Det er et bilde jeg bruker mye i foredragene mine. Når en plante ikke hører til blant de andre som dyrkes her, er de per definisjon ugress. Men plantene i seg selv er jo like vakre uansett. Sånn tenker jeg vi må se på våre medmennesker også. Vi kan prøve å se etter hvilke ressurser hver og en har, istedenfor å tenke på dem som ikke umiddelbart passer inn som noe negativt.

Villig til å gå

I en annen avdeling i drivhuset står tusenvis av fargesprakende Coleus i ulike varianter.

– Det er litt gøy, det er ikke så ofte spesielle planter blir trendy blant unge, men Coleus har blitt kjempepopulær. Det har nok med at den kommer i så mange fine farger, og dessuten er den ganske hardfør, smiler hun.

Trendy eller ikke, Anne Kari tror det er noe med planter som taler til folk. Selv om hun ikke aktivt markedsfører seg, får hun stadig flere forespørsler om å holde foredrag.

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra veldig mange tilhørere, alle slags folk som forteller at dette traff dem. Kanskje det er blomstermetaforene som åpner det opp og gjør at de lettere husker budskapet etterpå? Jeg vet ikke. Men jeg sier alltid ja til å holde foredrag hvis jeg har mulighet. For jeg tenker at når jeg blir spurt om å komme, så har Gud har en plan med det, og da er jeg villig til å gå.