Gatefolkets julesang

«Himmel på jord. En nåde så stor. Jeg er ikke alene her jeg bor». Kurt Nilsen, Maria Arredondo og flere andre sørger for at de folkekjære strofene spilles over alt i førjulstiden. Mange har fortalt tekstforfatter Jan Vincents Johannessen at sangen har bragt dem tilbake til barnetroen. Bakteppet for den populære sangen, er blant annet historiene til gatefolket på Fyrlyset, Frelsesarmeens kontaktsenter for mennesker med rusproblemer.

– Det var så mye sterkt på Fyrlyset at jeg følte det var disse menneskene jeg skrev Himmel på jord om, sier Jan Vincents Johannessen.

79-åringen har utrettet mer enn de fleste, med en lang karriere som administrerende direktør ved Radiumhospitalet, internasjonal direktør ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, kunstner, forfatter og tekstforfatter, for å nevne noe. Men han trives like godt blant gatefolket på Fyrlyset i Oslo som blant samfunnstopper, kunstnere og musikere. Her har han brukt mye tid og engasjement. Han har blant annet arrangert julelunsjer og spilt fotball og innebandy med brukerne, og ble godt kjent med mange av dem som frekventerte lokalene i Urtegata. Han liker menneskene der, og at de sier akkurat hva de mener. Selv da en av Fyrlysets brukere erklærte: «Jeg håper du dævver, så skal jeg obdusere deg!».

– Jeg liker det, du får det rett fra posen, smiler han.

Her kan du lese mer om Krigsropet

Sterke inntrykk

Sammen med major Njål Djurhuus, som i mange år var leder ved Fyrlyset, sto Jan Vincents Johannessen for julelunsjer for brukerne i mange år. Johannessen finansierte lunsjene, blant annet ved å holde foredrag for bedrifter og be om betaling i form av gaver til Fyrlyset. Sterke historier og inntrykk kommer på løpende bånd når han snakker om Fyrlyset. En av dem, er om en mann han møtte der som hadde sittet lenge inne.

– Jeg tror han hadde drept noen, og sonet en lang straff. Han var blitt fullstendig «kippet ut» av familien sin. Men etter hvert klarte han å nærme seg tvillingsøsteren sin igjen. Tvillinger er ofte veldig knyttet til hverandre, og det var sterkt å se hvor mye det betydde at han klarte å få litt kontakt med henne igjen. Moren deres derimot, ville ikke ha noe med ham å gjøre, forteller han.

Johannessen involverte også sin nære venn Jakob Weidemann i engasjementet. De to donerte kunst for å pynte opp Fyrlyset. Og begge var opptatt av hvor kort veien er fra suksess til gata.

– Han sa til meg at «hvis det ikke hadde vært for fargesansen min, så ville jeg vært uteligger jeg også. De har noe de der, de har noe moral som en del andre folk som ikke er så langt nede ikke har.»

Slik tenker også Johannessen. Det kunne like gjerne vært ham, det er så lite som skiller:

– Noen ganger skal det bare en vanskelig hendelse til, en skilsmisse, eller at man mister jobben. Så tar man seg kanskje ett glass vin, så to og så tre, og så er man ute å kjøre.

At marginene er små, fikk han flere tydelige eksempler på. Blant annet en gang Njål skulle holde begravelse for en av Fyrlysets brukere.

– Vi pleide å leie kapellet på Ullevål, for det var gratis. Der hadde vi begravelser for dem som hadde dødd av overdose, blant annet. Njål fortalte om en begravelse de hadde der, hvor det utenfor kapellet sto en mann i gallauniform fra sjøforsvaret. Njål sa til ham at «du har nok gått feil, for vi skal låne kapellet nå og begrave en av våre». Mannen sa: «Ja, jeg vet det, det er faren min», forteller Johannessen.

Sønnen ba om å få si noen ord under begravelsen, og fortalte om gode minner fra da han var liten. Da gatas folk bar kisten ut, sto han i full givakt og gjorde honnør.

– Det viste så tydelig det spennet som er i en familie og mellom folk, hvor fort det går fra det ene til det andre.

Jul uten glitter

Himmel på jord har blitt en folkekjær julesang, ikke minst etter at Kurt Nilsen spilte den inn. Sangen ble først skrevet til en konkurranse på TV2, der den beste nye julesangen skulle kåres. Det var viktig for Johannessen å levere en julesang med mening og nerve. Samtidig visste han at en slik sang ikke ville vinne, så han overtalte TV2 til å la ham levere to bidrag.

– Jeg skrev en sang som het Hva skal jeg gi deg til jul. Den hadde en flott melodi av Svein Gundersen, men teksten var en mer klassisk, glatt julesang. Og så Himmel på jord, tonesatt av Amund Enger.

Resultatet ble at Hva skal jeg gi deg til jul gikk av med en overlegen seier, med dobbelt så mange stemmer som sangen på andreplass. Og sang nummer to, var nettopp Himmel på jord.

– Jeg visste at den ikke kom til å vinne, og det g jorde den heller ikke. Samtidig visste jeg at den kom til å overleve lenge, i motsetning til vinnerbidraget vårt.

Siden det var julemusikk det var snakk om, regnet han med det ville være mye glitter og stas på scenen. Da Himmel på jord skulle framføres, var Johannessen derfor streng på at scenen skulle være fri for alt slikt. Bare Amund Enger og Trond Granlund på en mørk scene, med ett enkelt lys.

– Jeg ville den skulle være naken og rå. Og jeg var veldig bestemt på at det bare var tre personer som kunne få synge denne sangen: Jonas Fjeld, Ole Paus eller Trond Granlund. Det skulle være noen med en rå, rusten stemme. Jeg ville ha en rein framføring, med en nerve som går rett inn i det det gjelder. For sangen representerer folk jeg møtte på Fyrlyset, i tillegg til Åge Samuelsen, som jeg kjente godt før han ble både berømt og beryktet.

Ideen til sangen kom fra en historie om nettopp Åge Samuelsen, fra en gang han virkelig var langt nede.

– Han fortalte om en gang da han bodde i Skien, da han var helt dritings og lå der og frøs i en grøft. Så gikk døra til Tabernaklet menighet opp, og han så dette varme lyset strømme ut, i kontrast til det kalde, blå vinterlyset. Han så lyset og hørte orgelmusikken, og følte plutselig at han ikke var alene. Det ble utgangspunktet for sangen. Senere møtte jeg mange på Fyrlyset som var i en lignende situasjon, som har «sett lyset» på ulike måter og fått kjenne at de ikke var alene.

Salmedikter uten tro

Himmel på jord er langt fra den eneste salmen eller julesangen fra Jan Vincents Johannessens hånd. Han har fått mange brev og mailer fra mennesker som takker ham og forteller at sangene hans har ført dem tilbake til troen de engang hadde. Han trives med å formidle tro i tekster og kunst, og står til og med bak en rap om Jesus, som riktignok foreløpig ikke er gitt ut. Men selv tror han ikke. Lenge var han veldig tilbakeholden med å fortelle om akkurat det.

– Jeg er oppriktig redd for å rote opp i noens tro. At det at jeg ikke tror kanskje skal lede noen bort fra det de egentlig trodde. Jeg har likevel kommet fram til at det ville være uærlig å ikke være tydelig på hvor jeg står. Og jeg synes det er helt greit at tekstene mine leder folk til tro, det motsatte ville vært mye verre for meg. Dessuten, hvis tusen eller fem tusen mennesker kommer til himmelen gjennom mine sanger, og jeg selv ender i helvete, så synes jeg Gud har gjort en god deal! humrer han.

Mange lurer på hvordan han kan skrive tekster om tro på en måte som tydelig treffer noe i mange, uten selv å tro på det. Men han tror faktisk på det han skriver, i øyeblikket.

– Det er som en skuespiller som går helt inn i en annen personlighet i en rolle. For å skrive dette, så må jeg tro på det der og da. Men ikke dagen etter. Det at jeg ikke er kristen, gjør dessuten at jeg får litt mer avstand til det jeg gjør. Jeg er mer selvkritisk på at dette skal holde også for folk som ikke er kristne. Det skal henge i hop. Dessuten har jeg vokst opp i et pinsemiljø i Kristiansand, på Kuholmen som den gang var «Sørlandets Harlem». Det var et fantastisk sted å vokse opp, blant en blanding av fylliker og sjøfanter og pinsevenner med tungetale og voksendåp. Så det er ikke sånn at jeg må sitte og lete i Bibelen etter et motiv for sangene mine. Jeg har hele Bibelen i ryggmargen.

Jesus er ikke sukkersøt

Det at han ikke tror, hindrer ham ikke i å ha sterke meninger om kristne sanger og hvordan de ofte fremstiller Jesus. En av grunnene til at han skriver sanger med kristent innhold, er at han synes mange kristne sanger er veldig dårlige.

– Det er mange som er litt klissete og fulle av floskler. Ser du på de mest populære julesangene, så er det kanskje fire gode vers og 38 som er skikkelig pinlige. Det har også blitt en veldig kommers greie, hvor folk reiser rundt og lager julestemning i kirka, og så er de mer opptatt av hva som er på tilbud før jul enn det det hele dreier seg om. Det var det som var vitsen med Himmel på jord også, det å skjære igjennom og vise hva det handler om. Jeg har flere sanger om akkurat det på lager, sier han, og siterer fra en annen sang han har skrevet, som foreløpig ikke er gitt ut:

«Det står en mann på Skillebekk

og selger juletrær,

til alle dem som ikke vet hvem Jesus er.

Som tror at de kan finne ham

ved å gå rundt i ring,

og synge høyt om Betlehem

og gi hverandre ting.»

Johannessen er dessuten opptatt av hvordan Jesus framstilles. Han liker ikke søte og idylliske fremstillinger av det lille barnet i krybben.

– Jesus blir ofte fremstilt som noe rosa og sukkersøtt, med glitter, dill og dall. Han var ikke sånn! Han var en tøffing, en som helt fra starten av visste hva han skulle gjøre. Jeg mener det er en veldig tydelig kobling mellom julaften og påsken. Det er egentlig en lidelseshistorie og den starter på julaften, sier Johannessen, og siterer fra en av sine andre sanger:

«I natt i natt en hellig natt

når himmel berører jord.

I natt blir det født en hellig skatt,

en jomfru blir Kristi mor.

I natt i natt får en stjerne hevd

på å skinne med hellig glans.

I natt i natt blir den første torne vevd

i frelserens tornekrans.»

Men den siden av fortellingen er mange redde for å ta i, mener han.

– Jeg prøvde å få en kjent artist som er med på alle juleturneer til å synge en av mine sanger, men det ville han ikke, for i jula måtte han bare synge hyggelige, positive sanger. For meg er det viktig å skrive sanger det er mening i, som ikke bare er rim, men som har et budskap. Julesanger skal gå inn i kjernen av hva jula egentlig handler om.