Gatelangs i London

Det er en varm sommerdag i Stoke Newington på østkanten av London. Bilene durer forbi med hverdagsmennesker i sine hektiske liv. Midt i det hele ligger et stort grøntområde, og utenfor de grå inngangssøylene står en britisk frelsesoffiser og ønsker Krigsropet velkommen inn til Abney Park Cemetery; en fascinerende blanding av villnis, statuer og graver.

De frodige buskene og trærne går nærmest over i hverandre, men det er likevel ikke noe problem å finne turens destinasjon. Noen hundre meter innover stien, stiger en massiv gravstein opp fra bakken.

– Abney Park ble i 1840 en gravplass for mennesker fra andre konfesjoner enn The Church of England. Mange er salvasjonister, og det vi ser her er hvilestedet til William og Catherine Booth, som var instrumentale i grunnleggingen av Frelsesarmeen, forteller major Paul Hilditch.

Frelsesarmeen er i dag en verdensomspennende bevegelse som arbeider med suppe, såpe og frelse i over 133 land. For å lære mer om Armeens begynnelse, drar vi sørøst til puben The Blind Beggar – i distriktet Whitechapel.

Whitechapel

Byens karakteristiske, røde dobbeltdekkere tar oss med til det klassiske vannhullet i 337 Whitechapel Road. Litt lenger ned i gata står to skikkelser med kjente fjes; William Booth peker ut i luften, mens Catherine holder en Bibel tett inntil brystet.

Statuene ble satt opp henholdsvis i 1979 og i 2015, sist i forbindelse med Armeens 150-års-jubileum. Over veien ruver Mychael Barratts oppsiktsvekkende veggmaleri på Mile End Road, hvor man ser William i selskap med andre historiske skikkelser, som oppdageren James Cook og Mahatma Gandhi.

Utenfor The Blind Beggar holdt William Booth sitt første utendørsmøte i 1865 i regi av det som den gang het East London Revival Society (også kjent som East London Christian Mission), før navnet Frelsesarmeen kom på plass i 1878. Møtet ved puben ble flyttet til et stort telt på Quaker Burying Ground et kort stykke unna.

Den åpne plassen – i dag kjent som Vallance Road Recreation Ground – er flankert av en rekke brune og firkantede hus i engelsk stil. Bakken er overbefolket av sultne byduer på jakt etter en matbit.

– William ble misjonens leder, og flere misjonsstasjoner ble opprettet langs Whitechapel Road, både med tanke på evangelisering og sosial omsorg. Dette var starten på det som skulle bli Frelsesarmeen.

Fra Whitechapel til Hackney

Sommerens telt ble byttet ut med høstens vegger, og det første innendørsmøtet ble holdt i et danserom med begrenset kapasitet. Utenfor det gamle huset i Whitechapel står en plakett som bekrefter historien. I samme distrikt finner man Booth House, et gammelt herberge i Frelsesarmeen som blant annet har hatt tilbud om losjering for eldre pensjonerte menn, og en spesialenhet for beboere som slet med alkoholisme. Bygningen ble åpnet av Dronning Elizabeth II.

Vi forflytter oss nordøst med en ny busstur, til området rundt Hackney, til bygget som en gang var kjent som The Clapton Congress Hall.

– Hallen var et landemerke for Frelsesarmeen frem til det stengte i 1978. Det ble åpnet i 1882, og hadde en kapasitet på 4500 seter i møtehallen. Her ble organisasjonens internasjonale kongresser arrangert, og var i tillegg college for blivende offiserer frem til 1929, forteller Paul.

En gåtur unna finner man levningene etter det som en gang var The Mothers’ Hospital, som ga omsorg til ugifte, gravide kvinner. Da hospitalet stengte dørene i 1986, hadde 124 000 babyer blitt født på huset, og 3000 sykepleiere hadde fått opplæring. I Mare Street ligger det som en gang var hovedkvarteret for Kvinnenes sosialtjeneste i Frelsesarmeen, med minneplakett på veggen.

– Det ble bygget for Armeen i 1910, og herfra administrerte man herberger for kvinner, barnehjem og slumarbeid, for- teller Paul, og tiden er kommet for å dra til hans egen arbeidsplass.

– Vi avslutter turen på William Booth College i Denmark Hill.

Historien lever videre

I det vi går opp trappetrinnene til togstasjonen på Denmark Hill, skuer vi et imponerende syn; det høye og korspregede tårnet i midten av Frelsesarmeens store offisersskole, hvor tusenvis av frelsesoffiserer har mottatt sin utdanning og trening siden institusjonens begynnelse i 1929.

Vår reise ender passende nok her, på et sted som ærer både fortid og fremtid. I tillegg til kontorer, gudstjenestesal og klasserom med aspirerende kvinner og menn som utdanner seg til heltidstjeneste som frelsesoffiserer, kan man klatre opp i det ruvende tårnet og få en spektakulær utsikt over London by.

Paul takker for seg i tårnet, og på Frelsesarmeens museum på skolen, kalt The International Heritage Centre, kan gjester vandre videre inn i Frelsesarmeens rikholdige historie – som er fylt med gleder, utfordringer, levde liv og tro på mer himmel på jord.