Duo dveler ved gåten om korset
For mange er krim og mysterier blitt en del av påsketradisjonen. Men det største påskemysteriet er kanskje det som skjedde med Jesus på langfredag, og i dagene som fulgte.
Påsken ligger foran oss. Budskapet om Jesu død skal formidles, og Jesu oppstandelse skal feires over hele verden. Men det som skjedde i påskedagene kan være vanskelig å forstå.
– At Gud valgte lidelsens vei for å nå frem til oss mennesker, er vanskelig å forstå, sier Ingelin Reigstad Norheim, den ene av de to tvillingsøstrene i duoen Garness.
Inn mot påsken har de turnert med forestillingen "Gåten om korset". Første konsert var i Grimstad 5. mars og siste er på Geilo 26. mars, les mer her. Selv om begge synger har de fått hjelp på noen av konsertene av koret Mosaic, KorMix og vokalgruppen Redeemed.
– Om vi er helt ærlige med oss selv, tror jeg de aller fleste av oss ønsker et liv uten lidelse og store problemer. Det at en så grusom handling som korsfestelse har blitt sentralt i kristendommen, tror jeg er et stort mysterium for mange som ikke kjenner den kristne troen.
Hvorfor korsfestelse? Hvorfor så mye lidelse? Gjennom påskekonserten er det nettopp noen av disse spørsmålene de rører ved.
Lidelsens gåte
Et nakent kors som sakte snurrer rundt 360 grader. Mens det snurrer, blir korsbjelkene gradvis forvandlet til et tre med grener og friske blader. Dette er skjermbildene som møter publikum i det de finner plassene sine, og tvillingduoen Garness gjør seg klare til å gå på scenen. Allerede før konserten er i gang, antydes noe av korsets mysterium: At Jesu lidelse og død fører til legedom og nytt liv for menneskene.
– Vi må huske på at korsfestelse var
menneskenes oppfinnelse, sier Hildegunn
Garnes Reigstad.
Vi kan lese i evangeliene at Jesus mange ganger på forhånd forsøker å forberede disiplene sine på at han må lide og dø, og at det var en del av planen for å frelse menneskene.– Hildegunn Garnes Reigstad, musiker
Hildegunn fortsetter: – Jesus ble korsfestet av romerne, men det var jo den religiøse elite som satte det hele opp og jobbet i kulissene. De gikk totalt glipp av at det var Gud selv som hadde kommet til dem, og tenkte at Jesus var en blasfemiker som måtte ryddes av veien slik at han ikke skulle få med seg flere. Samtidig hadde Gud planlagt å bruke disse omstendighetene til å gjennomføre sin frelsesplan. Det er en kompleks historie. Vi kan lese i evangeliene at Jesus mange ganger på forhånd forsøker å forberede disiplene sine på at han må lide og dø, og at det var en del av planen for å frelse menneskene.
– De skjønner lite av det, og forferdes ved tanken. Men Jesus prøvde å forklare hvorfor han måtte dø, med ulike analogier, som for eksempel hvetekornet. Hvis hvetekornet bare blir som det er, forblir det bare ett korn. Men om det legges i jorda for «å dø», da kan det bli til en rik høst av mettende hvete, sier Hildegunn.
I stedet for å tviholde på sine egne rettigheter og søke sin egen lykke, viser Jesus oss selvoppofrelsens og kjærlighetens vei. Han sier at vi finner livet ved å gi det.– Ingelin Reigstad Norheim, musiker
– Ja, det er et utrolig talende bilde, sier Ingelin:
– I stedet for å tviholde på sine egne rettigheter og søke sin egen lykke, viser Jesus oss selvoppofrelsens og kjærlighetens vei. Han sier at vi finner livet ved å gi det.
Menneskene som møtte Jesus
Det var prest og forfatter Jostein Ørum, i samarbeid med Stefanusalliansen, som hadde idéen om å skrive en konsertforestilling basert på påskeevangeliet og fortellinger fra den lidende kirke. Da Jostein nevnte det for Ingelin og Hildegunn, kjente de umiddelbart at de tente på idéen.
– Jostein er veldig kunnskapsrik og har skrevet flere bøker der han lever seg inn i menneskene som var rundt Jesus på ulike tidspunkt. Nå ville han skrive en påskekonsert som handlet om personene som Jesus møtte den siste uken. Samtidig ønsket han å trekke linjer til mennesker som lever i vår tid, og som blir forfulgt på grunn av sin tro, forteller Hildegunn.
Det ble til 14 sanger der vi blant andre møter Josef fra Arimatea, Maria Magdalena og offiseren ved korset, som forteller sine historier. Innimellom kommer det sanger som synges fra vårt eget perspektiv i dag, alle vi som lever i tiden etter Jesus, og som forsøker å knytte våre liv til fortellingen om ham, forteller Ingelin.
– En av sangene fortelles gjennom forbryteren Barabbas' munn. Det var jo egentlig han som skulle korsfestes denne påskehøytiden, som straff for både opptøyer og
drap, forklarer hun videre.
– Jostein beskriver på en utrolig fin måte hvordan Barabbas blir den første i en lang, lang rekke mennesker som Jesus gikk i døden for. Han gikk fri, Jesus tok straffen. Her blir påskens budskap skildret så konkret og enkelt. Vi syntes Barabbas fortjente en skikkelig rockelåt! Så her skrur vi på det vi har av vreng og trøkk, sier hun og ler.
Tror Gud kjenner vår smerte
De aller fleste mennesker vil oppleve både lidelse og smerte i løpet av livet. Men hvem som blir rammet, og hvor store smerter vi blir påført, kan virke så tilfeldig. Lidelsen har ingen rettferdighetssans. Det gjør at mange har behov for å rette blikket mot Gud, i fortvilelse, sinne eller undring.
– Jesus opplevde jo selv å være sulten, tørst, sliten, ensom, kjenne på alle slags følelser, danse, le, gråte, savne, miste – og å lide og dø. Det gir alle som lider grunn til å tro at Gud kjenner vår smerte og vet hvordan det er å være oss. Jeg tror han gråter med oss og deler vår sorg og vår fortvilelse, sier Hildegunn, mens Ingelin forklarer hvordan de ønsket å formidle dette i konserten.
– Vi hadde lyst til å dvele ved langfredag og påskenatten, kjenne på mørket og ikke bare skynde oss mot oppstandelsen.
– Ja, som vi i Vesten kanskje kan ha en tendens til, skyter Hildegunn inn.
For lidelsen er ikke likt fordelt.
Noen av melodiene kom nesten dalende ned fra himmelen, mens andre jobbet vi lenge med og hadde mange ulike melodier på før vi ble fornøyd.– Hildegunn Garnes Reigstad, musiker
– Mange kristne i verden opplever mørke og lidelse på en helt annen måte enn oss, fordi de blir forfulgt for sin tro, sier Ingelin.
– Det er snakk om helt svimlende tall, det blir estimert at dette gjelder for over 365 millioner mennesker i verden i dag! For dem er det den lidende Jesus, den Gud de møter på langfredag, som de virkelig kan relatere seg til.
– Vi er veldig takknemlige for at vi også har med Stefanusalliansen på laget når vi reiser rundt og har turné. De leser noen få korte, gripende historier som minner oss om å stå sammen med våre trossøsken, legger Hildegunn til.
Store kontraster
Det å knytte de ulike historiene sammen til en konsert og et helt nytt verk, var en både morsom og krevende prosess, forteller de to.
– Noen av melodiene kom nesten dalende ned fra himmelen, mens andre jobbet vi lenge med og hadde mange ulike melodier på før vi ble fornøyd. Likevel kjente vi alltid på flyt og inspirasjon. Det var så deilig å få konsentrere seg om musikken, som jo er den delen vi synes kommer lettest, forteller Hildegunn.
Historiene i "Gåten om korset" forteller både om lidelse og sorg, men også om glede. Nettopp det å vise disse skiftene, og la de ulike følelsene gjenspeiles i musikken, var viktig for duoen da de arbeidet med verket som helhet.
– Vi jobbet mye med kontraster, tonearter og temperament, fra det storslåtte til det enkle, sier Hildegunn og legger til at de også ønsket å hente inspirasjon fra østlig tonalitet, for å knytte det opp mot områdene der historiene skjedde.
Med seg på scenen har de to dyktige musikere, i tillegg til at de selv både spiller og synger.
– Ingelin er rågod på gitar, mens det å leke seg med litt ulike instrumenter har blitt min greie, sier Hildegunn, som trakterer blant annet autoharpe, zither, klokkespill, marxophone, vibraphonette og diverse perkusjonsinstrumenter.
Det har vært voksne menn som gråter. En mann fortalte oss at han følte han var i himmelen under konserten.– Ingelin Reigstad Norheim, musiker
Opptrådt siden de var små
Tvillingsøstrene har sunget og laget musikk sammen siden de var fem år, og har stått sammen på scenen like lenge. Men da de for første gang reiste rundt med konserten "Gåten om korset" påsken 2019, forsto de at det de formidlet var noe helt spesielt. Dette var sanger som virkelig berørte.
– Det har vært voksne menn som gråter. En mann fortalte oss at han følte han var i himmelen under konserten, smiler Ingelin.
De vet at sangene de fremfører er sterke. At de treffer noe i mennesker som selv har opplevd lidelse og tap.
– Sangen om Maria, Jesu mor, som øser ut sin dype fortvilelse ved sønnens døde kropp, tror jeg berører mange, særlig dem som selv har mistet, sier Hildegunn og forteller at nettopp det er noe de har fått tilbakemelding på.
Selv forteller de at sangene berører dem hver eneste gang de står på scenen, gjerne på ulike måter, avhengig av dagsform.
– Sangen "Er det sant" føler vi alltid blir
det store høydepunktet, klimakset i konserten. Da har vi dvelt lenge ved fortvilelsen, nå kommer vendepunktet. Nå slippes
jubelen på 1. påskedag løs, sier Ingelin,
mens Hildegunn fortsetter engasjert:
– Ja, den sangen skildrer så godt motsetningene i livet her på jorden, og det kristne håpet midt i dette. Her har Jostein boltret seg i fine bokstavrim, sier hun og smiler.
– Vi ser at «verden vakler og vennskap visner», at «røtter rives og redsel råder», at «høsten herjer og hatet hersker», men på samme tid er det også sant er at «det som visnet skal gi liv til nye trær», at det er en som har «beseiret det onde og låst opp dødens grind». At det skal komme en og møte oss på den andre siden av graven, han som er synderes venn og som skal gjøre alle ting nye.
– Så avslutter vi konserten med å lese fra Romerne 8, fortsetter Ingelin.
– Der står det at det vonde vi må lide her på jorden ikke kan sammenlignes med den herligheten vi skal få senere. Vi leser om at ingenting her på jorden, heller ikke lidelsen, kan skille oss fra Guds kjærlighet som han har vist og gitt oss gjennom Jesus og det som skjedde med ham.
Vi møtes alltid til jul og påske sammen med familiene våre, og ellers så ofte vi kan. Det er veldig hyggelig.– Hildegunn Garnes Reigstad, musiker
Ny musikk denne våren
Selv om spiller til litt inn i påskeuka blir det likevel tid til noen rolige feriedager med familien. Det å få være sammen, helt uten å tenke på jobb, er noe de to søstrene setter ekstra stor pris på.
– Ingelin og jeg bor langt unna hverandre, siden hun bor i Bergen og jeg i Grimstad. Vi møtes alltid til jul og påske sammen med familiene våre, og ellers så ofte vi
kan. Det er veldig hyggelig, sier Hildegunn
og forteller at de begge er gift og har to
barn hver.
– Det er klart vi synes det er litt vanskelig å bo langt unna hverandre, for vi har jo mange prosjekter vi har lyst til å gjøre sammen. Men etter hvert som vi blir eldre, skjønner vi at livet ikke alltid blir helt optimalt, vi må bare gjøre det beste ut av det, sier Ingelin.
Og at tvillingsøstrene klarer nettopp det, er det ingen tvil om.
– Vi holder på med helt ny musikk, noe som er litt annerledes enn det vi har gjort tidligere, sier Ingelin og forteller at de var flere ganger i studio før turnéen.
– Planen er å slippe et nytt pop-album med norske tekster i september. Arbeidstittelen er "Fortell meg ka du ser", og handler om ensomhet og fellesskap, å se det store i de små begynnelsene, å ikke slutte å grave etter gull i relasjonene våre, om håp og drømmer. Vi planlegger å slippe flere singler utover våren, og er veldig spente på mottakelsen!
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
Alejandro Fuentes – før og etter Kristus
I 2020 begynte Alejandro Fuentes (36) på en trosreise, som førte fram til et nært og levende forhold til Gud. Nå i førjulstiden har han vært på turné for å synge om Frelseren som ble født.
-
Gaver mottas med takk – uten innpakning
Vet du at alle julegaver som kommer inn til oss i Frelsesarmeen må pakkes ut før vi kan gi dem videre? Ved å levere uinnpakkede gaver kan du hjelpe oss med å minske berget av ekstra papirsøppel hvert år.
-
– Jula blir tannløs uten påsken!
«Nå er det jul igjen, og jula varer helt til påske! Nei, det er ikke sant …», fortsetter barnesangen, uten å ha sjekket med Aksel Hennie.