Gir russetiden innhold

Latteren sitter løst, russekort utveksles og hilsener skrives på de fargesterke kjeledressene. Stemningen er som den skal være når rød- og blåkledte russ fra hele landet samles på Hedmarkstoppen i Hamar.

Forventningene til helgens konserter, aktiviteter og sosialt samvær med kjente og ukjente, er til å ta og føle på. Men her glimrer opp-pimpede russebusser og alkoholholdige drikker med sitt fravær. Dette er nemlig landstreffet til Krussen – kristenrussen. Det gode, rusfrie fellesskapet står i sentrum, og treffet er åpent for absolutt alle russ.

– Hei! Så godt å se deg!

Klemmen mellom blårussen og rødkledte Magdalena Lavik, er hjertelig. Som krussepresident kjenner Magdalena mange av deltakerne her. Hun har sett fram til å være en del av Krussen.

– Det er flere som er den eneste kristenrussen på sin skole, derfor er det fint at man kan samles og få et fellesskap. Men man må ikke være kristen for å være med, selv om det er mange som er det, sier Magdalena.

Krussen har mange aktiviteter, først og fremst regionalt, men også noen nasjonale treff som nå. Alle treff er rusfrie. Det lokale programmet kan bestå av alt fra møter og lovsang til spillekvelder, bowling eller bare sosialt samvær. Det ryktes at bilrebus – en slags sporlek med bil, har blitt en hit enkelte steder. På nasjonalt plan er det noen store arrangement, samt mulighet for turer til Cuba, Egypt og Tanzania for å besøke og delta i misjons- og bistandsarbeid. Og mens andre russ gjerne starter feiringen i begynnelsen av mai, setter Krussen i gang allerede om høsten og har treff hele året. I år har de 650 medlemmer, men medlemskap er ikke et krav for å delta på samlingene.

– Vi skaper et fellesskap der man får veldig mange nye venner over hele landet, forteller Magdalena.

Krussen pleier også å være synlige på Landstreffet i Stavanger – som er for alle russ. Der stiller de med et team for å dele ut litt mat og prate med folk.

– Jeg har hørt mange historier om hvor mye det betyr at det er trygge folk man kan snakke med på et slikt arrangement. Da ble jeg veldig inspirert til å være med og lede Krussen. De gjør et viktig arbeid som kan påvirke mange ungdommer i Norge.

Organisert utestengning

En annen av landstreffdeltakerne som har engasjert seg i det lokale krussearbeidet, er Andreas Saltvik Aasen. Han er styremedlem i Krussen Trøndelag.

– Jeg er kruss fordi jeg har lyst til å være en del av et trygt og godt fellesskap gjennom hele avgangsåret mitt. Jeg er glad i å arrangere ting til glede for andre, og det føler jeg at jeg får gjort nå. For meg er det viktig å ha et fellesskap der alle er sett og inkludert, og det føler jeg folk er i Krussen.

Les mer om Krigsropet her

Han synes det er spesielt viktig å kunne tilby en slik arena i en tid der han mener russetida for mange kan oppleves som organisert utestengning.

– Det har blitt vanlig med russegrupper, der ikke alle får bli med. Derfor er det så viktig at Krussen er for alle russ. Vi er et mindre fellesskap der det er lettere å bli sett og inkludert. Vi ser jo at flere av dem som ikke blir inkludert i de øvrige russegruppene, er med oss.

– Er det noen som ellers ikke går i kristne miljøer som deltar på krussetreffene?

– Ja, det har jeg opplevd mye av i Trøndelag. Vi har hatt forskjellige arrangement der folk med ulik bakgrunn møter opp. For eksempel var rundt 40 personer med på lasertags og bowling. Langt over halvparten hadde vel ikke hatt annet enn konfirmasjonen som kristent innhold i livet. Målet vårt var bare å ha det gøy sammen, og vi fikk veldig god respons fra folk på det arrangementet. Vi har også malt russedress, og også da kom det mange til oss. Jeg er veldig glad for at Krussen tiltrekker seg folk fra ulike bakgrunner.

Han synes alle fortjener en god russetid.

– Jeg tenker at russekulturen har godt av et slikt tilbud der vi legger vekt på litt andre verdier.

Også Magdalena synes at det er fint at Krussen har blitt en motvekt til drikkepress, utenforskap og stort pengeforbruk.

– Mye av dette tror jeg mange ikke synes er så kjekt, men det blir et sosialt press. Noen steder i landet må du allerede i første klasse på videregående bli del av en gjeng, slik at du kan få kommet deg inn på en russebuss om to år. Russefeiringen har mange steder blitt et for ekskluderende konsept, og rusmidler kan påvirke deg negativt i tillegg. Jeg har ikke lyst til å være en aktiv deltaker i det miljøet. Likevel kan jeg henge med «vanlig russ» og ha det kjempegøy.

For hun deltar også i den øvrige russefeiringen, men med ordet «krussepresident» i store bokstaver på ryggen, er det ingen som er tvil om hvilke verdier hun står for.

– Det er så mye festing og kipe ting som skjer i russetida, og jeg har lyst til å være en som kan bety noe for noen. Ikke for å si: «Du bør ikke gjøre sånn». Men jeg vil være en de kan lene seg litt på. At de som er på en russefest vet at de kan komme og snakke med meg. Jeg vil være til stede og utgjøre en forskjell, uten at de føler at jeg sitter der med pekefingeren.

Hun har bare fått positive kommentarer for å delta i øvrig russefeiringen, som: «Så kult at du er på fest edru – og så våger du til og med å danse!»

– Jeg koser meg like mye som de andre – selv om jeg ikke drikker. Man kan være både kruss og russ. Noen tenker nok at Krussen er en egen greie – en kristenboble, men det har vi ikke lyst til å være. Vi kan være med på mye uten å delta i de kipeste tingene.

Drøye budskap

Det blir mye musikk i løpet av Krussens landstreff, men ikke av det kaliberet som vanligvis preger russetida. «Av 51 russelåter som TV 2 har hørt gjennom, refererer 49 sanger til enten dop, alkohol eller degraderende språk om jenter» skriver TV2 Nyheter.

Krussepresidenten synes ikke noe om at det er slik musikk som preger russetida, og at eksterne musikere lager slike låter til russen.

– Det er noen som tjener utrolig mye penger på ungdom som går rundt og fremmer objektivisering av kvinner. Det synes jeg er etisk vanskelig.

Hun forteller at Krussen har egne russelåter, med like kule beats, men med en tekst alle kan stå inne for.

– Jeg synes det er unødvendig å lage russetida til noe seksualisert – slik den blir i de fleste russelåtene. Men det må også sies at det er noen grupper som lager russelåter der teksten er helt ok.

Andreas har snakket med flere som lager de typiske russelåtene.

– De sier at de gjør det bare fordi det er en del av russekulturen. Jeg forstår jo at det er få som gjør det innholdet i sangene sier. Men det man hører på, blir man jo påvirket av. Personlig synes jeg at russelåter kan ha et drøyt budskap, og det er fullt mulig å ha den samme fete musikken som lager god stemning uten å bruke et språk som knytter russetida til noe negativt.

Ikke alene

Begge ungdommene synes det er fint at Krussen tilbyr et kristent fellesskap, særlig for dem som kanskje er den eneste kristenrussen på sin skole. Men hvorfor er egentlig troen så viktig for dem?

Begge har vokst opp i kristne familier, men tok egne valg på ungdomsskolen.

For Magdalena skjedde det noe etter at hun begynte å reise på kristne leirer.

– Jeg lærte mer om troen. Jeg la bort det mamma og pappa hadde lært meg, begynte å utforske selv.

Hun stilte spørsmål som: «Hvem er egentlig denne guden jeg sier at jeg tror på?» og «Hva tror jeg egentlig på?»

– Så har jeg fått oppleve Guds kjærlighet personlig og skjønner hva det vil si å bli kjent med Jesus. Jeg ønsker å leve livet mitt for ham fordi jeg har forstått hva han har gjort for meg. Det å leve med ham gir meg mye.

– Hvordan blir man kjent med Gud?

– Ved å bruke tid sammen med ham – akkurat som man bruker tid sammen med et annet menneske. Det høres sykt rart ut at man kan bli kjent med en man ikke kan se, særlig når man dypest sett lurer på om han finnes i det hele tatt. Men jeg vil oppfordre folk til å oppsøke et kristent fellesskap og lære mer om Bibelen og hva den sier at Gud er. For da bruker man tid sammen med Gud og blir kjent med ham. Da forstår man mer av hvem han er, og hva han har gjort for oss.

Andreas går aktivt i Salem, Norkirken i Trondheim. Også han tok et eget valg på ungdomsskolen og merket at det endret ham.

– Jeg prøver hele tiden å gjøre noe med mening, og jeg har gode verdier i bunn som jeg tar med meg i alt jeg gjør.

– Hva betyr det kristne budskapet for deg personlig?

– Troen er en trygghet. Uansett hva jeg opplever, kjenner jeg at jeg ikke er alene. Gud har en plan. Hvis det skjer noe som er vondt, kan jeg tenke: «Jeg går ikke her alene. Det blir bra. Det er en mening med tilværelsen.»

Sterke følelser

På årets landstreff var det tett program, med foredrag, aktiviteter og konserter. Det var også lovsang i den store salen. Sterke følelser var i sving da musikken bredte seg utover i lokalet. Mange sang med stor innlevelse. Hender ble strukket i været. Øynene ble lukket. De fleste deltakerne var med på lovsangen, men en liten gjeng valgte å sitte på gjerdet utenfor. Kan det være at noen synes at stemningen inne i salen ble for påtrengende – og at de kjente seg ekskludert i et miljø som har som mål å inkludere?

Assisterende krusseleder, Josefine Skaaheim, ser ikke bort fra at lovsang kan virke fremmed for noen.

– «Oi, her var det mye andakt og lovsang», kan nok noen tenke, men jeg tror også at de som kommer har lest programmet og vet hva det inneholder. Vi har opplevd at flere av de ikke-kristne deltakerne på russetreffet synes det er godt at dette er et rusfritt arrangement. Det er mange ikke-kristne som har lyst til å være russ, men de har ikke lyst til å ta del i alt det en vanlig russefeiringen inneholder.

Hun påpeker at det kun er andakter morgen og kveld, og at det ellers er mange aktiviteter, konkurranser og konserter der det ikke er ren lovsang. Det er også Åpen scene der alle kan være med. Hun forteller at de fleste ikke-kristne som deltar på kristne arrangement gir tilbakemelding om at de ikke opplevde noe press til å delta på de kristne arrangementene.

– Det er aldri noen som sier «Nå skal du til forbønn». Som kristent fellesskap skal vi utøve det vi tror på, og så legger vi til rette for at de som ikke er vokst opp i et kristent miljø, kan få tilbud om å være med. Det er ingen tvang til å delta på alt. Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger om at noen har følt at det kristne innholdet var påtrengende. Vi jobber med å inkludere alle, samtidig som vi ikke ønsker å legge lokk på hvem vi er.

Hun mener russetida er en ganske heftig tid, både for ikke-kristne, men også for kristne.

– Det kan være vanskelig å være kristen i russetida hvis du ikke er heldig med dem du har rundt deg. For å bevare troen, er det nok avgjørende for mange å være med i Krussen, særlig for dem som ikke har det store kristne nettverket rundt seg.

Hjelp fra krussen

Krussen sine medarrangører gir også kristenruss mulighet til å søke om plass på turer til land der de har misjons- og bistandsarbeid. I år gikk turene til Egypt, Cuba og Tanzania. Andreas var med på turen til Ungdom i Oppdrag sin base i Arusha i Tanzania. Der hadde de et fotballopplegg for fedre og barn.

– Gjennom samarbeid og å ha det gøy fikk mennene et sterkere bånd til barna sine. Bistandsarbeid kan se ut på ulike måter. Det er ikke bare å bygge veier og legge vannkabler, det kan jo også være å endre noe i kulturen. For livet skal ikke bare være en kamp for tilværelsen. Det var tøft å se hvordan noen av barna hadde det, men det gjør at jeg har enda mer lyst til å få bety en forskjell for andre enn bare meg selv.

Krussen nasjonalt har alltid et godt formål som de samler inn penger til. I år støtter de jordskjelvrammede i Tyrkia og Syria og har ulike aktiviteter gjennom året for å bidra til russeaksjonen.

– Vi i Trøndelag har for eksempel hatt to basarer. Så har vi tenkt å ha et samarbeid med noen menigheter, slik at noen kollektpenger går til aksjonen. Når Krussen møtes, er det gjerne kollekt, og personlig vippser jeg litt av og til.

– Hva tilfører aksjonen russetida?

– Russetida er jo på en måte litt egoistisk, der vi fokuserer på oss selv og å ha det gøy. Da tenker jeg at det er spesielt viktig at vi ikke glemmer at det er andre som har det verre enn oss. Hvis alle gjør litt, blir det mye til sammen.

Andreas har mange gode opplevelser med seg fra hele dette skoleåret.

– Først og fremst sitter jeg igjen med gode vennskap og opplevelser. Jeg har også en følelse av å ha gjort noe nyttig, der jeg har fått bety noe for andre. Jeg vil oppfordre alle som skal være russ til å gi krussetilbudet en sjanse, selv om det kan virke litt fremmed. De vil bli møtt med et smil. Jeg har ikke hørt om noen som har angret på at de har dratt på et krusse-arrangement. For det er veldig gøy.