Gjenbruk, ikke gjenvinning

Noen meter fra motorveien på Alnabru i Oslo ligger tekstilsorteringsanlegget til Fretex.

Hver dag sorterer de 38 ansatte på sorteringsanleggene flere tonn med tøy som Ola og Kari Nordmann har donert til Frelsesarmeens gjenbrukskjede, i de 3500 innsamlingsboksene som er fordelt rundt om i landet. Denne dagen venter ledelsen et spesielt besøk, og inn på plassen foran kontorinngangen svinger en svart Audi. Ut av bilen stiger klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide, og rekker frem en hånd til daglig leder Trond Ivar Vestre.

Les om Krigsropet her

– Velkommen, sier Fretex-sjefen og sørger for presentasjonene mens statsråden tar hilserunden.

Dagens følge inkluderer blant annet både Kristin Hareide som er direktør for miljø, og sorteringsansvarlig Hilde Kjønstad, som skal lede gruppa på en liten ekspedisjon på huset.

– Bare spør og grav om alt du lurer på, sier Trond Ivar Vestre til ministeren. – Vi har noe å presentere som ikke så mange andre har.

Det er et besøk hvor Fretex – som Norges største bruktkjede, og som eneste tøyinnsamler med egne sorteringsanlegg – ønsker å gi statsråden mer innsikt i hvordan bedriften arbeider og hvordan de tenker rundt temaet tekstil og miljø, i en tid hvor det utvikles politikk og mulige løsninger for miljøutfordringer i tekstilbransjen.

– Det er veldig stor interesse for klær og bærekraft. Det dere driver med er veldig trendy, smiler Espen Barth Eide.

Omvisningen

Inne på anlegget høres støy fra trillende, mørkeblå traller fullstappet med klær, og flere kasser er ryddig satt opp med merkelapper som «vintersko for barn» og «sommersandaler».

– Her i Oslo åpner vi fem tonn med tøy hver eneste dag, og i Sandnes cirka to og halvt tonn. Vi er glade for alle donasjoner vi får og tar gjerne imot enda mer, sier Hilde Kjønstad.

Hun forteller at det daglig blir klargjort henholdsvis 2500 plagg i hovedstaden og 1500 på Vestlandet, for videresalg.

– Skal vi gå inn på rampa og se? Det er der hele prosessen starter.

Fra en svær rampe lempes tøy i alle former og fasonger over på rullebånd hvor travle hender vurderer og velger i flere omganger. Kjønstad peker på en levering med ferdigpakkede og kvalitetssikrede varer som skal til Trondheim, og forteller at også Ukraina og det norske Forsvaret nylig har fått hver sin forsendelse.

– Til flyktninger fra Ukraina har det kommet konkrete bestillinger om ulltøy til grenseområder.

– Hva ønsker Forsvaret, da? spør ministeren.

– De ønsket passende tøy til en beredskapsøvelse, deriblant masse sko. Vi har også samarbeidet med Ambulansetjenesten og Kriminalomsorgen, svarer Hilde Kjønstad.

Hun påpeker at det er viktig å gjøre det attraktivt for kundene å handle brukt, og peker blant annet på nettbutikken som opplever økende omsetning, og på det nye konseptet som kalles Fretex Arkivet.

– Det er et helt nytt konsept rettet mot målgruppen som er mer opptatt av hva som er trendy og vintage.

Statsråden plukker opp og gransker en lusekofte fra et av de mange klesstativene, et eksempel på klesplagg som holder høy kvalitet og som vil vare lenge, noe som er en viktig sak for Fretex.

– Det må produseres klær med høyere kvalitet og holdbarhet, slik at de kan gjenbrukes, sier Trond Ivar Vestre.

– De ansatte som har jobbet på sorteringsanlegget, noen av dem i flere tiår, har sett hvordan kvaliteten på tøy har falt.

Norske husholdninger kaster 50 000 tonn tekstiler i restavfall hvert år. Analyser viser at nærmere halvparten av tøyet som havner i restavfall kunne vært gjenbrukt, noe som også vil gagne miljøet.

– Vi er jo i en fantastisk bransje med et ubegrenset marked! sier Vestre.

Kristin Hareide påpeker samtidig at Fretex ønsker å oppklare misforståelser om bedriftens arbeidsområde. De er en aktør for gjenbruk av klær, ikke for tekstilavfall til gjenvinning.

– Hvis det skillet ikke gjøres, kan vi få politikk og praktiske løsninger som ikke er til det beste for miljøet.

Ministeren

Tilbake på kontoret i Klima- og miljødepartementet forteller Espen Barth Eide at besøket på sorteringsanlegget til Fretex var både nyttig og hyggelig.

– Jeg setter for øvrig stor pris på hele bevegelsen som Fretex er en del av, og arbeidet som Fretex gjør er et konkret eksempel på sirkulær økonomi, hvor man sørger for at produkter som allerede er laget blir brukt flere ganger over lengre tid, noe som igjen erstatter nyproduksjon og nykjøp, sier statsråden. – Nå er det et marked for vintage klær. Mange vil ha brukt fordi det er brukt.

Da Oslo Renovasjons- og gjenvinningsetat skulle tildele plasser for tøyinnsamling på sine returpunkter fra 1. mars, ble det stilt krav om at både tekstilavfall og tekstiler til gjenbruk skulle gå i samme innsamlingsboks. Det byr på utfordringer med kvaliteten på det gjenbrukbare.

– Hvordan kan regjeringen komme en aktør som Fretex i møte, slik at de kan konsentrere seg om gjenbruk? Finnes det planer om å opprette flere egne mottak for gjenvinning av tekstiler i Norge?

Ministeren forstår problemstillingen i forhold til kravet for innsamlingsboksene, og forteller om et nært forestående stortingsvedtak som omhandler produsentansvar, miljømerking og lignende i forhold til klær, for å bidra til en mer bevisst holdning til bruk og kast i klesbransjen. Han oppfordrer også privatpersoner til å være bevisste på at tøyavfall skal gå inn i en gjenvinningsloop.

– Stortinget vil be regjeringen om å jobbe med en strategi for alle disse tingene, og en del av svarene må vi finne etter hvert. EU har nettopp kommet med en tekstilstrategi som vi skal se nøye på, og hvor det er mye fokus på gjenvinning, sier Barth Eide.

Statsråden regner med at summen av det Norge gjør internasjonalt gjennom EU og det som gjøres her hjemme, blant annet i samtaler med en økende engasjert klesbransje, vil hjelpe i letingen etter svarene som trengs, for eksempel i forhold til innsamling.

– Når det gjelder plastikk, har vi jo holdt på i flere tiår. Hvis du kjøper en brusflaske, så er det nesten helt sikkert at den er laget av tidligere plastflasker, fordi vi har hatt en resirkuleringskjede veldig lenge, og dermed tar inn mindre av ny plast. Men dette er ikke så utviklet på klær, og er noe som må bygges opp, sier han.

Statsråden poengterer at det ligger en utfordring i at det finnes mye forskjellig tøy som inneholder materialer man ikke nødvendigvis ønsker å gjenbruke.

– Som i all sirkulær økonomi kan man ikke begynne på slutten, men se på hele kjeden. Man må ta teknologien til hjelp for å sortere ut, og jo mer rene materialene i klærne er, jo lettere blir det å gjenvinne. Men vi har ikke alle svarene ennå, og derfor bør Fretex kjenne sin besøkelsestid og spille inn ideer.

Etter omvisningen hadde statsråden en samtale med ledelsen i Fretex hvor sistnevnte la frem forslag til mulige tiltak om kvalitetssikring av tøy, samt fjerning av moms på salg av brukte varer, noe som vil komme forbrukeren til gode. Barth Eide forteller at selv om det nevnte stortingsvedtaket ikke går direkte inn på spørsmålet om for eksempel moms på gjenbrukte klesplagg, så kan det være mulig å se på problemstillingen i den videre oppfølgingen av vedtaket.

– Det er hva jeg kan si om det. I prinsippet har vi moms på all omsetning, men det er klart at det spesielle i denne situasjonen er at vi snakker om å omsette noe som det allerede har blitt betalt moms for. Man betaler for eksempel ikke full ny moms på en brukt bil. Hvorfor gjør man det da på klær? Det er noe som det er mulig å se på.

Vedtak i Stortinget

21. april ble «Representantforslag om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri» – som statsråden refererte til – vedtatt i Stortinget:

Stortinget har behandlet et forslag om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri. Det ble fattet to vedtak: Stortinget ber regjeringen utrede en produsentansvarsordning for tekstiler. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og vurdere endringer for å sikre at klesbransjen i større grad gjenbruker usolgte tekstilvarer i stedet for å destruere dem, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

I en kommentar på vedtaket forteller miljødirektør Kristin Hareide at utredningen av produsentansvaret er i tråd med EUs tekstilstrategi.

– For Fretex er det viktigste hvordan midlene fra en slik ordning disponeres. Vi mener at ordningen i tillegg til å finansiere gjenvinningsløsninger, også må bidra med tiltak som fremmer gjenbruk.

Hun sier videre at Fretex er helt enige i at regelverket rundt usolgte varer bør endres, da det ikke skal lønne seg å destruere varer som kan gjenbrukes.

– Vi er også opptatt av at vi og andre ideelle aktører skal ha en rolle videre. Fretex bidrar til et bedre miljø gjennom gjenbruk, og vi finansierer samfunnsnyttige formål. Det mener vi er en god kombinasjon!

----

Les også:

Ifølge avfallsdirektiver fra EU, må Norge innen 2025 utvikle et separat system for håndtering av tekstilavfallet. Les mer på regjeringen.no